Om å ha 2 hunder

[scilla]

Vi er i ganske nærme å skaffe oss en hund til. Han vi allerede har begynner å bli en gammel, distingvert kar.
Og så lurer jeg på hvordan det er for en eldre hund å få inn en halvt år gammel valp? Er det slitsomt for dem eller er det uansett hyggelig med en artsfrende til i huset? Plutselig tenker jeg litt at gamlevofsen kanskje hadde synes det var deilig å nyte sitt otium i fred uten å måtte dele oppmerksomheten med et lite turbotroll?
Og dere som har to hunder - blir det mye mer enn èn? Sånn arbeidsmessig?
Ja, det var mange spørsmål og jeg setter veldig stor pris på svar. Vi må bestemme oss i dag vedr. valpen - det er mange som er interessert i den.

[Lhi-My]

Det er vel nokså individavhengig. Jeg hadde en periode en Labrador og en Leonberger og det var fullstendig problemfritt. Labradoren var 8 år når Leonbergeren kom i hus. Selvsagt var det slitsomt for den gamle når det kom valp i hus, men samtidig blomstret han opp og koste seg også. Nå var Leonbergeren en særdeles rolig valp, så jeg tror opplevelsen hadde vært annerledes dersom vi fikk en langt mer aktiv valp.

Senere har jeg passet en voksen Rottweilertispe og en ung Rottweiler hann på 8-10 mnd. Disse to er ingen god kombinasjon og blir nærmest uutholdelige i kombinasjon. Hver for seg er de supergreie, lydige og rolige hunder. Sammen er de herjete, totalt umulige å få til å høre og veldig urolige. De går fint sammen og krangler ikke, men de stresser hverandre og det skal alltid skje noe når de er sammen. De bor sammen og har gjort det siden den yngste var 8 uker, men det ser ikke ut som om de roer seg. Slitsomt! Jeg har begge to her denne uka (passer de) og selv om jeg er godt hundevant, er dette nesten mer enn jeg takler. Mest fordi de er så urolige.

[scilla]

Takk for svar, Lhi-My.
Ja, det er jo individuelt om man passer sammen som hos oss mennesker. Vi får arrangere et møte tror jeg.

[mamaria]

V har to.
Ulemper: mer sand, mer røyting, mer løpetid (tisper) mer forkjøp.(dyrere)
Fordeler; selskap i hverandre, leker mye sammen ute og det hjelper på samvittigheten når tiden er for knapp til tur hver dag.

Annet er at de påvirker hverandre mye på godt og vondt. Yngstehunden er ikke blitt trent så mye som eldste, men har snappet opp en del likevel.
Men stresser den ene fordi de f.eks skal på tur, påvirkes den andre, og de er passe slitsomme å gå tur med i bånd om det er en stund siden sist. Vi liker best løse turer i skauen. Yngste er litt avhengig av eldste, og stresser om hun er borte.

Vi har i bunn og grunn ikke nok tid til dem, men det at de er to gjør at vi ikke synes det er helt uforsvarlig lite tid til dem. Jeg synes det er slitsomt med røyting og skitt, og at de kan mase fælt på tur.
Oppsummert ville jeg helst hatt bare vår eldste, men det har litt med temperamentet på yngste å gjøre. (litt utrygg rundt barn, vi fikk henne for sent)
Tror ikke du ble klokere av dette.