Tar du deg nær av tabloide artikler?
Nå er jeg klar over at jeg stiller meg selv veldig laglig til for hugg, men jeg puster med magen og gjør det likevel.
Det slår meg igjen og igjen når jeg leser debatter på FP at det er flere som tar seg nær av tabloidisering som egentlig ikke retter seg mot dem. Jeg er veldig klar over at det er veldig mye av det som skrives i pressen som blir (over)forenklet og tabloidisert, og at hvis det er noe jeg ”kicker på” og føler meg truffet av i et avisoppslag, så må jeg lese det en gang til og kanskje til og med innhente tilleggsinformasjon, før jeg tar innholdet i artikkelen alt for mye inn over meg. Og at det innimellom er ting som skrives på en (litt for) enkel måte, som kan ha en kjerne av sannhet i seg som det kan være lurt å ta inn over seg, selv om man egentlig mener at hovedbudskapet er superteit.
Og hva er i så fall årsaken til at man reagerer som man gjør? Er det fordi man er ”flink pike” og helst vil gjøre alt perfekt? Eller handler det om deler av selvbildet som man har jobbet steinhardt for å bygge opp, og så opplever man at fundamentet ikke tåler å bli pirket i?
Jeg vet at de gangene jeg reagerer så handler det om at artikkelen gir meg dårlig samvittighet. Og at jeg må kjenne etter om dårlig samvittighet faktisk er en adekvat reaksjon på innholdet i artikkelen eller ikke. Innimellom er det noe som får meg til å ta meg selv litt i nakken, andre ganger skjønner jeg, hvis jeg får tenkt meg grundig om, at det faktisk ikke er jeg som er målgruppen for artikkelen. Selv om det ved første, andre og tiende gangs lesning kan virke slik.
|