Hadde du skoledagbok da du var ung og lovende?

[Mjau]

OMG!
Jeg har kikket i noen av mine gamle skoledagbøker i dag. Har mimret litt, og ledd mye. Og ok, jeg ble litt flau også.

Konklusjonen min er at jeg er takknemlig for at vi ikke hadde facebook i de tider. Det hadde kunnet få katastrofale følger for meg tror jeg.

Tør ikke telle over hvor mange forskjellige guttenavn jeg fant inni der.

Og så ser jeg at vi var ganske røffe i språket, noe jeg hadde glemt. Har tatt meg selv i å tenke at tenåringene snakker så stygt til hverandre jeg, men det tror jeg jammen meg var helt likt da jeg var tenåring selv. Gode venninner som kalte hverandre både det ene og det andre.

HAdde du skoledagbok? Og var de like fulle av kloke ord som mine?

[Hyacinth]

Ja, Pusur og sånt. Men jeg har kastet dem forlengst.

[sindrome]

Jeg har flere stykker, godt bevart i en boks i kjelleren... Jeg leser nødig igjennom dem...

[kokosbolle]

Ja, men jeg hadde veldig lite sånne tanker skrevet ned. Utviste nettvett allerede da.

[tiddelibom]

Jepp. Og kastet forlengst.

[Katta]

Jeg hadde, men mine var skrekkelig kjedelige. Jeg var fascinert over venninners bøker med skriblerier og innlimte greier og betroelser som ble dekket med tabbelakk og skrevet på nytt. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg hadde en sånn engang.

[Siritk]

Lefsa, Pusur og en til som jeg ikke husker hva hette. Godt bevart som Sindromes.

[Dixie Diner]

Åh ja, jeg hadde 1-2 hvert år. Pusur, Pyton, Topp (alle de kule hadde jo Topp skoledagbok, seff). Jeg tror ikke jeg har dem lenger, det er jo litt kjipt. Hadde vært morsomt å bla i dem.

[Strutsen]

Ja, det hadde jeg. Pusur var favoritten. Jeg tror de ligger ett eller annet sted på loftet i mitt barndomshjem. Vet ikke om jeg vil lese dem.

[Gerbera]

Å jada, hvert år, og de ble aktivt brukt også, å lese de nå er så pinlig, men moro også. Hjelpes så ung og umoden man har vært, jeg skulle gjerne visst det jeg vet nå, og vært ung igjen!

[Mams]

Jepp jeg hadde (og har de enda)
Jeg rødmer dypt og inderlig når jeg leser i den og ler like mye.
Jeg og et par venninner skrev utrolig mye lapper til hverander som jeg har festet i de.

[Nabojenta]

Jeg har noen liggende fremdeles.

Husker mine var så store og fulle av alt mulig rart (sukkereske fått av kjekk gutt, tyggispapir fra den spesielle kvelden, bilder, binders, skolisser, tørka blomster og ja, til og med en ob, dog ikke brukt ...), at jeg ikke hadde plass til skolebøkene mine i sekken.

[Mams]

Et lite visdomsord fra en av Pusurbøkene mine:

Penger lukter ikke, de fordufter...

[rajraj]

Jeg hadde da jeg var 10-14, cirka, og det var litt før jeg ble så innmari tøff at jeg blir flau av det nå. Det gikk i Pusur, mener jeg å huske.

[Mjau]

Jeg skal aldri kaste mine, men håper å klare å holde dem unna snuppa til hun blir gammel og grå selv.

[Nabojenta]

Hold naturen grønn, knull en frosk.

Jadda, jeg var sååå scmart!

[Cuyahoga]

Jeg hadde. Og jeg leser de med ujevne mellomrom når jeg er på besøk hos foreldrene mine.

Ikke helt sikker på om avkommet skal få lese de, gitt.

[Snuppa]

Topp var den kuleste, men jeg hadde flere... pusur, stompa, pop&rock...

[Neket]

Jepp, Pusur og Topp. Ligger på loftet.

[Bloppy]

Jada. Pusur, Topp og Pop og Rock.

Vi li te jo inn alt mulig der. Og festet med sukkertøyfargede binderser. Bilder av søte gutter og bilder vi tok i sånne fotobokser. Det var jo skikkelig poppis. Og billetter etc.
Har nok kastet de dessverre.

Men jeg har en notat/dagbok fra ungdomsskolen. Den fikk jeg i fjor sommer da jeg hadde klassefest her hjemme, og klassefortanderen vi hadde også kom.
Hun hadde spart på masse fra den tiden, og den var passe flau å lese i.

Det var en bok vi brukte til å skrive i til henne, og hun kommenterte tilbake. Guri meg så åpne og ærlige vi var med henne. Den blir det nok en stund til kidsa får lese i ja.