Gullkorn!

Minstemann har nå i ukesvis pratet høl i hue på meg, mannen, storesøster, storebror (og kanskje også seg selv?) om at han feirer bursdag når vi er på ferie i sommer og hva han skal ha til den bursdagen.

Innimellom - som til frokost i går - klarer jeg ikke å forbli "på" når han fortsetter og forsetter - og i går satt jeg altså med nesa i avisen og svarte litt sånn "jasså? så fint!" og lignende intetsigende svar...

Plutselig kommer det høyt, klart og tydelig fra minstemann: "Mamma da!!! Du snakker jo så lite språk!!!"

Da fulgte jeg med igjen gitt!