Trenger vi et tverr-trosrettlig/livssynsnøytralt samlingsted?

[Tallulah]

Jens Brun-Pedersen har et innlegg i Dagbladet i dag hvor han kritiserer at mye av det offentlige sorgarbeidet etter 22. juli ble gjennomført i kirkene. Da jeg så overskriften så ble jeg først litt irritert, og syns han maste om noe som egentlig ikke er et stort problem. Da jeg leste artikkelen så ser jeg at han reagerer på et par viktige punkter.

F.eks. ble Humanetisk forbund avvist da de tilbød seg å delta i støttearbeidet på Sundvolden, siden en prest og imam allerede var godt i gang. Dette syns jeg er veldig trist. En annen ting er at han mener at tilbudet de hadde om åpne lokaler for de som trengte å snakke ble underkommunisert. Jeg visste om det via en liten annonse i en eller annen avis så det er vanskelig for meg å avgjøre om det har blitt underkommunisert, og hvem sitt ansvar det er å kommunisere et slikt tilbud.

Så begynte jeg å tenke på at humanetisk forbund har få egnede lokaler til sorgarbeid, og jeg ser at Brun-Pedersen er inne på det samme. Men jeg ser ikke helt at man skal få til et godt "nøytralt samlingsted" som fungerer godt for alle slik han etterlyser, jeg tror det er naturlig for de fleste å søke til steder de føler seg knyttet til. Hvis man ønsker støtte i kristendommen eller islam, så syns jeg det er helt ok, og disse bør ikke "tvinges" til et nøytralt sted. På samme måte som jeg ikke ønsker å bli tvunget i en kirke. Jeg må allikevel innrømme at jeg til tider bruker kirker som et sted til ro og ettertanke, rett og slett fordi det mangler andre steder, så sånn sett ønsker jeg meg et som ikke er farget av tro. Men det vil jo ikke være nøytralt.

Jeg er heller ikke enig med Brun-Pedersen at det var først når samligene trakk ut på torg og i gater man kom vekk fra det hvite, kristne. Mitt inntrykk er nemlig at det var ute i det offentlige rom man først møttes, hvertfall i Oslo, og det var først senere ting begynte å skje i trossamfunnene. Det at hele Oslo ble farget av blomster viser jo også dette. Man kan jo ikke nekte de ulike trossamfunnene å markere og støtte, og så lenge vi har en statskirke er det naturlig at statsledere er til stede der.

Jeg tror at når slike ting skjer så får man et visst behov for å samles, og gjøre rituelle ting. Vi uten tro har jo verken rommet eller ritualene, og da blir det vanskelig for statsledere å også besøke dem, tenker jeg. Jeg syns allikevel det er problematisk at alt det offisielle skal skje i en kirke.

Dette ble litt usammenhengende, og jeg er litt usikker på hva jeg lander på at jeg mener, men jeg tror at jeg skjønner hvor han vil, men ser ikke helt hvordan alt han nevner skal gjennomføres.

http://www.dagbladet.no/2011/08/18/k...sorg/17725517/