Vi er ikke familiens søppelbøtte

[Mrs. S]

Dette er en utblåsing!

Hva er det som får enkelte familemedlemmer til å komme med de litt ødelagte tingene de ikke har plass til/trenger lenger?

JA, vi har dårlig råd. men trenger vi mere søppel? Er tingene for dårlige til Freetex, så send de på fyllinga! Men da hadde dere ikke følt dere så snille og gode? Hvis en sekk mangler en del så den ikke kan brukes, så tar dere den til oss og sier så stolt: "Det er bare å sette inn en karabinkrok/lås/whatever så er den helt i orden". Javel. Vi jobber full tid, vi kan ikke lete i ørten butikker etter deler til ødelagte ting. Internett? God ide. Søke, søke, søke. Porto hundre kroner. Delen kommer fram og passer ikke. Vi må kaste alt. Hvis det hadde vært så lett å fikse den, hvorfor har du ikke fiksa den?

Samme med klær som barna kan vokse inn i. Hvor skal vi ha klærne mens vi venter? Jeg fant akkurat en svartsekk med for små klær som har ligger på mørkloftet i årevis. Mye nytte vi har av de. Vi har kun skapplass på soverommene til klær som passer og er i bruk.

Heretter sier jeg NEI, tusen takk.

Og hva med det pianoet vi har hatt stående i 10 år? Stort som et he-----. Det er greitt nok, men nå må du rett og slett kjøpe en lagringsplass. Vi trenger plassen selv. Du har skullet hente det i flere år, sendte også to kara med en pitteliten bil som bare ble stående og klø seg i hodet og prøve å løfte et hjørne. Hvorfor skal vi måtte ha det stående? Hvorfor?

[Heiko]

Just say no!

Vil du ikke det som tenker er ræl, ja da sier du nei takk. Enkelt og greit.

[Divine]

Ødelagte ting trenger nå ikke folk å komme drassende med, men jeg synes det er litt utakknemlig å bli sur for å motta arvetøy. Vi har hatt klær liggende på loftet i årevis. So what? Vi tar en sjau der oppe et par ganger i året, og da tar vi ned det arvetøyet som passer i år. Det er selvsagt greit å si at dere ikke ønsker det, men akkurat det bør sies på en høflig måte, altså, for jeg ser ingenting ufint i det å tilby dere klær barna kan vokse inn i.

[DM]

Plukk opp telefonen, og slå nummeret der dette hører hjemme.

Opprinnelig lagt inn av Mrs. S, her.

(...)nå må du rett og slett kjøpe en lagringsplass. Vi trenger plassen selv. Du har skullet hente det i flere år,(...)

[Harriet Vane]

Nei er verdens vakreste ord.

Vedr. arvetøy: Jeg er en stor fan av arv. Det er så mange ting og klær i verden og det er fantastisk at noen kan ha glede av ting som andre ikke trenger lenger. Jeg har (som du ser av signaturen) noen år mellom de to eldste. Jeg har gjort det slik: På toppen av klesskapene våre har vi rekker av store plastkasser med lokk fra IKEA. Type SAMLA. På enden har jeg skrevet klesstørrelse og for de to minste også kjønn. GUTT 80, JENTE 104-110/110/ 4-5 ÅR osv. Veldig oversiktlig og greit. Etterhvert som de vokser ut av ting som aldri mer skal brukes hos oss, går det videre til noen som ønsker og trenger det.

[007]

Men så si i fra da, menneske. Det hjelper jo ikke å skrive det på det O Store Internettet.

[Joika]

Selg pianoet på Finn.no om det ikke er hentet om 14 dager. Si nei til arvetøy, evt be om å få se igjennom før du takker ja.

Litt fasinert over at du hisser deg opp av det som antagelig er gode intensjoner fra andre, men... ja. Man er forskjellige.

[Harriet Vane]

Jeg spør alltid om folk vil ha klær fra oss og så pleier jeg å huske å si at de å bruke det de har lyst på og enten kaste, gi videre eller sende til Fretex det de ikke vil ha eller det som blir "oppbrukt".

Hvilket minner meg på, kjære Agent: det er mye tøy til din yngste nå om du er interessert!

[007]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hvilket minner meg på, kjære Agent: det er mye tøy til din yngste nå om du er interessert!

Klart jeg er!
Jeg har høstferie - kanskje jeg kan ta meg en tur en dag?

[Harriet Vane]

Ja!

Jeg forventer en rasende passiv aggressiv tråd etterpå, da. Tror hun jeg er fattig? :skingrestemme:

[Teflona]

Det beste er nok å si nei. Nå fikk jeg plutselig et innfall av dårlig samvittighet for alle dem som jeg stadig vekk prakker klær på. Oi, nei, der gikk det over, gitt.

[jolie]

Ja takk til arveklær. Det jeg ikke vil ha sier jeg nei til eller returner. Eller slenger i en Fretex-boks. Null stress.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg forventer en rasende passiv aggressiv tråd etterpå, da. Tror hun jeg er fattig? :skingrestemme:

Og søppelbøtte?

[Katta]

Takk, men nei takk. Du må bare si nei. Det er ikke verre enn det. Jeg skjønner godt at dere ikke vil ha søppel, men klær som kan ligge litt på vent og piano er ikke ting det er slemt å tilby andre altså. Man sier bare nei hvis det ikke passer. Hvis verden er vant til at dere smiler og sier takk, tror jo familien at dere vil ha avlagt tøy også.

[Barn av regnbuen]

Jeg syns ikke arvetøy er slemt å tilby dere, det er bare å si nei. Jeg har ikke så mye plass jeg heller, men har viet den store hylla i det ene skapet til arvet yttertøy som venter på at barna skal vokse inn i det. Resultatet er at jeg har tre barn jeg ikke har kjøpt vinterdresser til på 2 år, jeg har funnet det i skapet. Jeg tar selvfølgelig ikke imot klær som passer om 10 år (et sted må grensen gå), men jeg sier som regel ja til det meste og så sender jeg videre det jeg ikke vil ha. Har akkurat kjørt 5 sekker tøy (sortert i poser) til UFF). Verdien av arvetøy skal man ikke kimse av. Men det er din oppgave å takke nei hvis du ikke har plass. Jeg ville nå likevel sett gjennom det og tatt vare på det jeg ville ha, selv om det var 5 plagg av en hel sekk! Det er bare å lage rutiner på å se gjennom tøyet med jevne mellomrom (f.eks 2 ganger i året) så tar man frem det som vil passe i løpet av vinteren f.eks.

Som alenemor må jeg si det kommer veldig godt med. Men jeg er enig i at de de ikke trenger å kjøre søpla til dere. Ødelagte sekker og et svært piano hører ingensteder hjemme, si NEI!

[Milfrid]

Harriet har er godt forslag mht hva man gjør med arvetøy. Vi har ikke dårlig råd, men jeg setter stor pris på arvetøy likevel, og gir alltid brukbart tøy videre selv - det har aldri rammer meg inn at noen vil bli sinte av å få arvetøy. Søsteren min fikk flere bære oser i sommer, med beskjed om at det hun ikke følte hun trengte, kunne hun gi videre til Fretex.

Mht andre ting man ikke ønsker så takker man nei, slik at man slipper å irritere seg i ettertid. Og pianoet? Si at det må hentes inne. To uker, elles selger du det, siden dere ikke bruker det og trenger plassen selv.

Men seriøst, mht klærene må du realitetsorientere deg litt. Om dere har dårlig råd er arveklær en fantastisk greie. Og du kan ikke forvente at folk skal oppbevare dem for deg og doserer dem ut etter som ungene dine vokser. Når du får klær så går du gjennom dem med en gang, legger til side det du mener du kan bruke og gir det resterende til fetex (IKKE til dem du fikk dem av). Det går an å kjøpe Vakum poser som man suger luften utav, og vips, så tar de veldig liten plass. Merk dem og legg dem i en egen hylle i klesskapet, eller på toppen av skapet.

Gjenbruk av klær er bra både for økonomien og miljøet.

[Trulte]

Ser ikke problemet. Et nei takk, vi har ikke plass. Eller vi har allerede for mye, men takk.
Jeg ELSKER arvetøy. Det jeg ikke vil ha går til Fretex eller søpla.

[Karamell]

Er det slemt å tilby arveklær??

Vi har et søskenbarn til guttene våre som arver mye fra oss. Men jeg spør først om de vil ha da ... Og ja, de må kanskje ligge litt på ent hos de, men vi gidder ikke å lagre det i flere år for at de skal arve det etterhvert! Jeg har sagt at enten arver de det nå eller så får Fretex det med en gang. Det er for smått hos oss, da er det vel ikke vårt ansvar å lagre det dersom de vil ha det??

[MegaMie]

Jeg digger å få arvetøy! Jeg har en kommode i boden som jeg putter det i etter størrelse, slik at det skal være lettere å finne det frem. Noen ganger glemmer jeg det og det blir for lite, men da sender jeg det videre.

Svigerinne og jeg har en grei ordning. Hun sier "nå har jeg en søplesekk med klær hjemme" og så kommer jeg opp dit og plukker ut det jeg har bruk for. Så slipper jeg å sitte med tøy vi ikke kommer til å bruke.

Ting som er ødelagt skjønner jeg at du ikke vil ha.

[-ea-]

Om jeg spør noen om de vil ha noe som jeg ikke har bruk for lengre, så er det bare et spørsmål. Jeg prakker det ikke på dem, de kan si nei. Og noen ganger sier de ja og noen ganger nei, og jeg spør kanskje noen andre, før jeg kjører lampa/koppene/klærne/whatever til fretex eller loppemarked.