Vi har ingen pus lenger ...

[Bloppy]

I dag tidlig ringte en mann på døren og lurte på om vi har katt.
Mannen svarte bekreftende på dette, samt bekreftende på at det nok var vår pus han snakket om iflg utseendet på pusen.

Beklager, men da tror jeg at jeg har kjørt på katten deres.

Mannen ble med ut for å sjekke. Og ja, det var vår lille Nussepus.
Hun var hardt skadet, men mannen var litt usikker på om avlivning med en gang eller dyrlege var det rette. Så han ringte faren sin, som bor i huset ved siden av så han kom ut. Da skjønte de at hun nok hadde store indre blødninger, så de avgjorde det med en gang. Det ble avlivning.

Mannen som kjørte på henne stoppet midt i vegen og hadde nødblink på helt til de hadde tatt henne bort fra veien. Så ble han med opp på gårdsplassen til det hele var over. Han var veldig ydmyk og lei seg for det hele. Glad for at han ikke bare lot henne ligge der, men gav beskjed.

Minstemann tok det pent. Han snakker litt om at det er trist, men jeg er ikke sikker på om han egentlig forstår det helt.

Snuppa kommer snart hjem etter en dag på håndballcup, og jeg gruer med til å fortelle henne dette. Hun kommer til å bli helt knust.
I morgen må vi rydde vekk etter pusen vår. Tror ikke vi orker å ha alt fremme her når hun aldri kommer igjen.

Her er et bilde av fine pusen vår. Hun ble bare 1 1/2 år og var bare nydelig.