Få du noen sinne lyst til å bare riste folk og be de få livet sitt under kontroll?

[Høst]

Vi har (forsåvidt på begge sider og sammen) venner som aldri helt synes å få kontroll på livet sitt. Som alltid søler bort penger på tull og som etterpå klager over aldri å ha råd til noe av det "alle andre" har råd til. Som aldri klarer å spare og som mener at det er "samfunnet" (hvem nå det er!) sin feil. Som misser frister, møter for sent til jobbintervju og kommer på legetimer dagen derpå. Som overser blinkende servicelamper i bilden med påfølgende havari, og etterpå mener at bilene i dag er altfor dårlig laget og de hadde uansett ikke hatt råd til det for alt er så dyrt (og de har sølt bort pengene!). Som kjøper fem superbillige-koster-nesten-ingenting gensre som blir ødelagte i første vask, men som ikke tar seg råd til den like dyre ulltrøya som ville vart lenge (forutsatt at de tok seg tid til å lese vaskelappen). Og som igjen sutrer og sutrer over hvordan klærne er for dårlig laget og for dyre og så videre, og så videre....Som roper og kjefter på ungene som roper og kjefter tilbake som igjen gjør at foreldrene roper og kjefter enda mer - samtidig som de bemerker at andres barn mangler bordskikk fordi de ikke satt ved bordet til alle var ferdig. Som blander seg i alt, som lurer på hvorfor man brukte masse penger på det når man kunne fått to av det i stedet (halve prisen og null kvalitet)...

Av og til får jeg så inderlig lyst til å riste folk!! De er hyggelige også, og ingen har alt, men innimellom klarer jeg nesten ikke å holde munn! Jeg vet jeg ikke har noe med det, jeg vet at det får være opp til hver enkelt, men av og til altså!!

Sånn - ute av systemet, på med smilet!

(Med unntak av kjeftingen på ungene altså, da klarer jeg ikke å dy meg for å foreslå at dersom det åpenbart ikke fungerer så vil det kanskje være hensiktsmessig å prøve noe annet? )

Egentlig er jeg snill, altså. Det er derfor jeg tar det her inne i stedet for å bære meg over det i RL...

[Anne C]

Ikke egentlig, men jeg har ofte elever jeg har lyst til å riste litt vett i. Eller riste vettet frem igjen.

[Nooria]

Jeg tror ikke jeg har sånne venner. Jeg hadde slitt med tålmodigheten om jeg måtte omgi meg med slike .

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Jeg tror ikke jeg har sånne venner. Jeg hadde slitt med tålmodigheten om jeg måtte omgi meg med slike .

Jeg er glad i en del mennesker som tar det mange vil se på som dårlige valg. Derfor velger jeg omgi meg med dem. (Til HI: Og ja, det hender jeg får lyst til å riste på de. )

[Hyacinth]

Nja. Kjenner ikke så msnge slike. Uansett er jeg veldig opptatt av at det ofte er en grunn til at folk er som de er. Jeg sier ikke at det skal unnskylde alt mulig, men alt er ikke like lett for alle. Noen ønsker ikke å endre seg. Noen klarer ikke å endre seg. Og noen ganger er set kanskje jeg som burde endre meg.

Jeg har stort sett gitt opp å endre folk. De som foretrekker å ta dårlige valg får vare styre på. Er man voksen så vet man at om man bruker pengene sine så er de borte og kan ikke brukes en gang til senere. Og skjønner de det ikke så skjønner de det ikke noe bedre om jeg forklarer heller. Så for min del får folk ta sine valg i fred.

Jeg stiller da minimalt opp som redningstjeneste når det går dårlig på grunn av idiotiske valg også. Med noen unntak.

[Miss Norway]

Surrehuer får surre i fred. (Også jeg, når jeg selv surrehuer.)

Men jeg blir når folk ynkelig kommer med tilsurrede liv, og ber om råd og støtte - for så å drite i å høre etter og følge noen råd, og i stedet fortsetter med uendret surr. Da synes jeg ikke synd på noen. :besservisser:

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Jeg tror ikke jeg har sånne venner. Jeg hadde slitt med tålmodigheten om jeg måtte omgi meg med slike .

Du sa det mye finere enn jeg ville sagt det, så jeg signerer deg.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg er glad i en del mennesker som tar det mange vil se på som dårlige valg. Derfor velger jeg omgi meg med dem. (Til HI: Og ja, det hender jeg får lyst til å riste på de. )

Du har min fulle forståelse. Jeg svarte bare som sant er for min del. Dog har jeg vært borti slike... og testet min tålmodighet.

[Pebbles]

Jeg tror ikke jeg har noen venner i den kategorien. Da hadde det nok skortet litt på tålmodigeheten, for den blir gjerne strukket til bristepunktet av tenåringselever som ikke får dreis på å se seg selv i den store sammenhengen og se/akseptere konsekvenser av egne valg.

Jeg har noen venner i periferien som har et veldig annerledes syn på barneoppdragelse enn meg, og forøvrig menneskesyn også. Det kan jeg bli litt sliten av i perioder.

Hva andre blir utålmodige med når det gjelder meg, orker jeg ikke å spekulere i en engang.

[Nooria]

Denne tråden fikk meg til å tenke på en kamerat jeg hadde i studietiden som brukte dagene til å sitte på Fredrikke å skravle og drikke kaffe. Eksamener kom og gikk uten at han gjennomførte. Studielån kom og gikk og ble brukt opp. Jeg slet med å ikke kommentere det .

[Acino]

Nja, får mest lyst til å si til slike at enten får du slutte å klage eller så får du forsøke å gjøre noe med problemet. Det er lov å klage, selvsagt - men ikke ti-femten ganger på samme problemet uten å ha forsøkt å løse det, da kjenner jeg at jeg må telle til ett par tusen.

[Ine]

Nei, sånne folk har jeg ikke i omgangskretsen.

[celebelen]

Joda, har noen relativt nært. Det har vel også hendt at jeg har sprukket, og sagt fra hva jeg mener.

Men dere som rister. Tåler dere å rustes selv også da?

[Anuk]

Jo takk, jeg kjenner dem... Det er ikke alltid lett å bære over med.

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men dere som rister. Tåler dere å rustes selv også da?

Ja. Selv om jeg pleier å si at jeg blir realitetsorientert heller enn ristet...

[oslo78]

Har ingen slike venner. Men kjøper gensere av dårlig kvalitet som merkelig nok holder i ti år hos meg. Kanskje fordi jeg ikke vasker dem i eningen? Eller kanskje ikke billige gensere/bukser/skjorter/jakker er så dårlige som mange skal ha det til?

Alle har noen feil og mangler. Men det var voldsomt mye plassert hos samme mennesker synes jeg. Og kjefting på ungene praktiserer vi i ny og ne. De blir oppfattet som usedvanlig høflige og hyggelige barn i sosiale sammenhenger (har senest vært i dåp i dag og fått utrolig mange komplimenter for spesielt Storebror). Så litt kjefting er kanskje heller ikke verdens undergang.

[Elise]

Jeg blir ristet innimellom. Helt greit det, jeg får et spark bak til å skjerpe meg litt.

Jeg ruster ikke, da.

[Katta]

Tja. I jobbsammenheng har jeg hatt lyst til det flere ganger, det var noe av grunnen til at jeg forlot allmennpraksis. Men det fungerer jo ikke i praksis selvfølgelig. Privat kjenner jeg flere som surrer, men ikke så mange som surrer på alle områder. Jeg surrer jo også på noen. Og klart man får lyst til å riste litt i folk av og til, men i og med at man sjelden kommer noen vei med det er det like godt å la være. Det er sikkert de som føler for å riste i meg også. Av og til føler jeg til og med for å riste litt i meg selv.