En helt vanlig dag i barnehagen

[Rune Brown]

Skifte bleie. Vaske hender.
Smøre knekkebrød. Makrell og kaviar? Samtidig? Javel.
BÆSJA! Tørke.Såpe. Antibac.
Utetid. Kle på 7 ettåringer. Opp og ned, blir sterk i armene.
Gjeterjobb. Få ettåringene i samme retning. “Neei! Ikke inn deeer!”
Ettåringer fryser lett. Må aktiviseres. Ettåring som ikke kan gå enda. Må bæres, blir sterk i armene.
På tide å gå inn, gjeterjobben er i gang igjen. Tar 15 minutter å komme inn døra. Alt på veien er jo spennende. Men har jo ikke dårlig tid.
Spisetid. Vaske tomatsuppe fra vegger og tak. Skifte alle klær. Rene massakren.
Pause. Fred. Ro.
Utetid igjen. Storebarna denne gangen.
Mat.
Hvilestund. Mørkt rom. Madrasser. Karius og Baktus fra anlegget.
Barna merker at de er slitne. Enda en time eller to til mamma kommer.
Ekstra lang hvilestund. Voksne er også slitne.
Snart ferdig.
Ferdig.

Som jeg elsker denne jobben!

[Kirsebær]

Velkommen til Foreldreportalen.

Barnehagejobbing er ikke for alle. Jeg håper du virkelig trives, og ikke føler at hver dag er som hovedinnlegget beskriver. I så fall må du finne deg noe annet å drive med.

[Kirsebær]

(Vi kjenner deg ikke, vet du. Her vil mange lese at du ser på det som dritt å passe ungene deres, og det er kanskje ikke helt heldig? )

[Marit K]

Velkommen, Rune Brown.
Så, er dette slik du ser på arbeidshverdagen din? Jeg håper at i alt styret så koser du deg også med lange stunder med undring sammen med barna, lek og moro, kosestunder rundt matbordet mens suppa flyr, nærheten man kan få til hvert enkelt barn mens man skifter grisete tøy og møkkete bleier, sårbarheten i små barn som skal legge seg for å sove og som trenger de voksnes trygge nærvær, barnas spontane glede når de opplever noe nytt, og stoltheten som lyser når ett lite barn tar sine første stabbende skritt over gulvet og snart ikke lengre trenger å bæres rundt. Det er virkelig en jobb å trives i. Jeg elsker jobben min.

[SpetakkelRandi]

Jeg leste og husket akkurat grunnen til at jeg tok førskolelærer utdanning. da får man hvertfall litt mer variasjon i arbeidet føler jeg. Og mulighet til å planlegge aktiviteter og mye annet. Men ja... Jobben er herlig. vi er heldige.

[Inagh]

Velkommen hit.

Som småbarnspedagog, er det hjertebarna mine du skriver om.

Jepp, mye av arbeidsdagen ser slik ut, men du glemte: en liten kar som nettopp har lært å gå, stabber mot deg og faller i armene dine med et lykkelig, nesten tannløst, smil.

Kari er bestevenn med Morten. Hun står i vinduet og tripper, og så hører vi et lykkelig hvin - Morten og mamma er på vei inn døra, og de to, bittesmå, bestevennene kaster seg om halsen på hverandre, Morten får et smellkyss på kinnet.

En gruppe på fem barn sitter rundt et bord. Foran dem er store ark, med herlig, myk og klissete fingermaling. Snart er det maling på hender, i hår, i ører og nese - og over alt på bordet. Barna babler lykkelige i munnen på hverandre.

Lille Lise gråter. Hun sitter på gulvet og er ulykkelig. Mikael krabber bort til henne, titter på henne, og stryker henne over håret.

Barna er ute, de sitter i sandkassa, godt påkledd med gummistøvler og regntøy. Det høljer. Noen spiser gjørme, andre kjører lastebil, alle er fulle av sand og vann, og de koser seg glugg i hjel alle mann.

Det er tid for bleieskift. Lille Mikkel ligger på stellebenken og smiler fra øre til øre, med stumpen i været og baken full av bæsj. Endelig - endelig er det tid for de fem minuttene hvor det bare er meg og Mikkel i denne barnehagen. Tid for de store "samtalene" mellom meg og den lille karen som såvidt har begynt å komme med sine første ord. Tid for en liten sangstund, bare mellom oss, tid for litt kiling på magen - og tid for en knusekos, før Mikkel slippes ned på gulvet igjen, med rein bleie på.

Ellen er ulykkelig, utrøstelig ulykkelig. Hun har nettopp begynt i barnehagen. Mamma har reist, og Ellen skjønner ikke hvorfor mamma er borte, og hun må være her, hvor alt er nytt, ukjent og skummelt. Jeg sitter på gulvet, med Ellen på fanget, vugger, småsynger og trøster. Ellen roer seg ned, gråt blir til hulk, hulk blir til hikst, og så blir det stille. Ellen sitter og sitter, kikker rundt seg, og gjemmer seg litt i halsgropen min i ny og ne. Forsiktig lirker jeg Ellen ned fra fanget og over på gulvet, fremdeles trygt mellom beinene mine, men likevel litt friere. Ellen sitter lenge, men så, forsiktig, beveger hun seg en liten halvmeter vekk fra føttene mine, en leke har fanget interessen. Sakte, sakte, men sikkert, lærer Ellen å stole på meg, stole på omgivelsene, og ikke mange dager etter, fyker Ellen rundt som en liten og trygg strikkball.

Det er hvilestund. 12 småtasser sover godt i vognene sine. Det er på tide å strekke på armer og bein og unne seg en liten kaffekopp på pauserommet, og nyte, for det er lov, nyte at det er stille rundt ørene, før barna våkner igjen.

Og dette var bare et lite bilde av hvordan det kan være å jobbe med mine hjertebarn - de jeg dessverre ikke har nakke og skuldre til å jobbe med lenger.

Nå jobber jeg med de store - det er et annet, men like spennende eventyr.

Å jobbe i barnehage er tøft. Vi har et utrolig ansvar lagt på våre skuldre - vi er bokstavlig, og i fullt alvor, ansvarlige for at de mest verdifulle menneskene i hele verden har det bra og er trygge, ivaretatt, sett, hørt og anerkjent, i løpet av dagen, og den dagen er lang for mange barn.

Greier man ikke se gledene, utfordringene og lykken i alt blodslitet det til tider er, er det på tide å finne seg ny jobb. Barna fortjener folk rundt seg som digger jobben sin.

Håper du og digger jobben din innimellom.

[SpetakkelRandi]

Inagh.

[Unicorn]

Inagh: fantastisk beskrevet. Og nå gleder jeg meg enda litt mer til jeg skal tilbake til mine små når permisjonen er over

[GydaG]

Inagh da, nå fikk du meg til å grine og allting.
Skulle ønske mine barn gikk i din bhg.

[Tangina]

Er glad for alle inaghene og maritkene i barnehagen vår.

[SpetakkelRandi]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Er glad for alle inaghene og maritkene i barnehagen vår.

Jeg ser på ped lederen til min sønn, og ser hvor ekte hun er og hvor mye hun elsker alle barna "sine". det er så utrolig deilig. Hun er nesten min store idol.
Hun klarer å vri nesten alt negativt om til positive ting. ALT er fantastisk, og hun overdriver ikke, hun er 100% ekte..
*forelsket*

[Babe]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Er glad for alle inaghene og maritkene i barnehagen vår.

Jeg også.

[tjolahopp]

Inagh!
Nå sitter jeg med tårevåte øyne og klarer knapt og se hva jeg selv skriver.

[dharma]

Inagh, så nydelig beskrevet.
Jeg har heldigvis inntrykk av at de som jobber i barnehagen vår setter pris på det også.
Det er en fryd når de ivrig forteller hva ungen min har gjort den dagen.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av GydaG, her.

Inagh da, nå fikk du meg til å grine og allting.

Meg også. Jeg er så inderlig glad for at vi fikk byttet barnehage og fikk ansatte som er som Inagh, i stedet for de forrige som ikke orket å ha med sønnen min ut fordi han ikke kunne gå.

[SpetakkelRandi]

Gikk med ett opp for meg at HI kanskje var et ironisk innlegg. ja jeg er litt treig.

Jeg håper, hvis du kun fokuserer negativt på en så fantastisk jobb, at du enten klarer å snu den tankegangen og fokusere på alle gledene og det fantastiske du faktisk gjør hver dag. Et bleieskift kan være mer enn å skifte bleie, et måltid er mye mer enn bare å spise osv.. Også håper jeg lederne dine kan se at ikke bare assistentene skal ta slitarbeidet, men at man fordeler likt så alle får være med på koselige hyggelige ting med barna og ikke bare rutinearbeidet.

Hvis ikke så håper jeg du finner deg en annen jobb, for barn betyr mer enn at de skal være med noen som bare ser på det som en måte å tjene penger.

[Frøydis]

Jeg leste ikke HI som negativt. Bare sånn han ser det.

Velkommen.

[Stompa]

Leser dere hovedinnlegget som negativt, altså? Jeg leser det som en hverdagsskildring fra en som er veldig glad i jobben sin; den siste setninga sørger for det.

[Katta]

Velkommen!

Interessant oppfølging etter et innlegg som er rent deskriptivt. Hvorfor tolker man det ironisk? Er det fordi man selv ville syntes det der hadde vært hesblesende og pyton? Eller fordi det er skrevet rent deskriptivt og uten følelsesmessig innhold imellom?

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Leser dere hovedinnlegget som negativt, altså? Jeg leser det som en hverdagsskildring fra en som er veldig glad i jobben sin; den siste setninga sørger for det.

Samme gjorde jeg. De tingene som Inagh så nydelig skriver om er på en måte innbakt synes jeg.