Kan man snu et b-menneske?

[Tjorven]

Sønnen min er 4 år, og et ekstremt b-menneske. Han er virkelig sprudlende om kvelden og oser av energi. Å skulle legge seg er helt grusomt. Nesten like grusomt som å skulle stå opp neste morgen, for det er visst ren tortur.

Han legges kl 20, men bruker tid på å sovne og vekkes kl 7. Legges han tidligere så bruker han bare lengre tid på å sovne. Så det ser litt ut til at innsovningstidspunktet er gitt fra naturens side.

Er det noe man kan gjøre med dette så han sovner lettere og ikke er så trøtt om morgenen?

Jeg er a-menneske. Trøtt som en strømpe om kvelden, men spretter opp når klokka ringer om morgenen. Jeg står opp en halvtime før jeg trenger, for å få tid til latte og avis om morgenen.

[Adrienne]

Nei, det tror jeg vil være ganske fånyttes. Jeg har bodd sammen med et b-menneske, som virkelig, virkelig ville være litt mer a-menneske men som ikke hadde noen som helst mulighet til å få det til.

[Katta]

Som voksen D-menneske med flere slike i familien må jeg si nei. Man kan ikke endre dette. Men etterhvert som man blir større lærer man seg å tilpasse dette slik at det blir akseptabelt, man lærer seg triks for å komme seg opp om morgenen (kaffe, dusj, frokost i første pausen på jobb når kroppen er igang) og man lærer seg å ikke bjeffe til verden. Og så prøver man å ikke gi etter for trangen til å være oppe ut og bort, man legger seg og forsøker å sove. Men jeg må hele tiden passe på at døgnrytmen ikke sklir ut, jeg kommer aldri til å bli trøtt tidlig på kvelden tror jeg. I min familie tar det ca 2 dager før alle legger seg mellom 4 og 5 om morgenen i ferier. Da snakker vi om den familien jeg er født inn i.

Jeg tror egentlig jeg vil ha 30 timer i døgnet hvis jeg får bestemme.

Ellers har det sine fordeler, jeg har veldig mye lettere enn mange andre for å jobbe om natten.

[star]

Jeg er B-menneske, men er nødt til å være A-menneske. Jeg har blitt flinkere ja, men rendyrka A-menneske blir jeg nok aldri.

[Bokormen]

Jeg er og blir b-menneske. I mange år måtte jeg stå opp kl 6, det forandret ingen ting. Det er lett å gå med kronisk søvnunderskudd, hvilket jo ikke er noe særlig. Den ene broren min er a-menneske, og han greier heller ikke å snu det. Trøtt på kveldstid enten han vil eller ei, og greier ikke å ta igjen søvn på morgenen i helgene.

[Darth]

Nei, det tror jeg faktisk ikke. Jeg fyller 40 år i år, og jeg sliter fortsatt med å stå opp om morgenen. De dagene jeg begynner undervisning 7.30 er ren tortur. Jeg klarer det, det er ikke det - men det er ikke lett. Det er nesten så det går litt ut over livskvaliteten min å begynne så tidlig på jobb. Jeg sover godt om natta, og får tilstrekkelig antall timer søvn - det er rett og slett det å stå opp tidlig som er problemet.

[Appelsin]

Hvis du virkeligvirkelig ønsker å gjøre noe med dette, så må det bli via beinhard vekking tidligere om morgenen enn 7 - også i helgene.
På den måten vil han etter en tid bli trøttere tidligere på kvelden - la oss si en time tidligere dersom dere holder beinhardt på å stå opp kl. 6 hver dag.
Så spørs det om situasjonen nå er så problematisk at dere er villige til å gjøre morgenene så ubehagelige i lang tid framover. For han vil jo nødvendigvis ha fått for lite søvn så lenge han ikke er "skrudd" til å sovne tidligere om kvelden.

[Myria]

Jeg tror nok ikke man kan snu, men jeg har lest at B-mennesker lettere tilpasser seg andre døgnrytmer enn A-mennesker gjør og det er jo en fordel i forhold til å måtte stå opp tidlig pga skole/jobb.

Jeg er selv B-menneske, men med små barn starter ikke dagen så sent som jeg skulle ønske. Jeg klarer meg jo, men kjenner likevel at jeg aldri får helt optimalt med søvn.

[Nabojenta]

Jeg har alltid vært et B-menneske. Men de siste 5-7 årene har jeg endret meg voldsomt. Jeg elsker å stå tidlig opp på morgenen, mens alle andre rundt meg sover.

Jeg liker fremdeles å drive på med både boklesing, nettsurfing, husvask og andre ting om nettene, men jeg våkner likevel tidlig neste morgen.

[Appelsin]

Jeg var forresten ganske b-type da jeg gikk på barneskolen.
I løpet av videregående ble jeg mer og mer a-menneske,
og nå er jeg jo nesten død kl. 21 og forholdsvis levende når knøttet vekker meg med sang kl. 05.

[Divine]

Nei. Å være A- eller B-menneske handler ikke om selvpåført døgnrytme. Man kan måte melatonin i spytt hos mennesker og se ut fra dette om man er A- eller B-menneske. Alle kan tvinges inn i andre døgnrytmer, men i dette tilfellet kan man jo spørre seg om det er nødvendig. Han blir neppe mer sprudlende om morgenen av den grunn. Jeg er B-menneske og er grisetrøtt om morgenen samme hvor mange timer jeg har sovet.

[Kirsebær]

Hvis man vil så kan man kanskje prøve å slite ham ut på ettermiddag/kveld, så kroppen lett faller i søvn når han legger seg? Også kjøre strengt regime på tidligmorgener en stund (hverdag som helg).

Jeg er A-menneske, men tror nok at jeg med litt jobb over tid kunne forandret døgnrytmen min.

[Bomull]

Nei. Jeg er B-menneske, og all den tid jeg må være A-menneske i hverdagen, så er det et helvete. Jeg klarer ikke sovne tidlig, uansett hvor mye jeg prøver, og det er et mareritt å stå opp tidlig uansett hvor mange timer jeg har sovet. Jeg går gjennom en liten depresjon hver morgen jeg må opp før kl. 09, for å si det sånn ...og antall timer søvn i forkant betyr altså nada.

[Kirsebær]

Dere som er B-mennesker: Hvis dere sliter dere ut fysisk på kvelden, sovner dere ikke lett hvis dere legger dere tidlig da heller?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Dere som er B-mennesker: Hvis dere sliter dere ut fysisk på kvelden, sovner dere ikke lett hvis dere legger dere tidlig da heller?

Jeg er C- eller D-menneske eller noe, for jeg sovner som en stein uansett når jeg legger meg. For meg handler det mer om å ikke takle å våkne tidlig, uansett hvor mye jeg har sovet.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Dere som er B-mennesker: Hvis dere sliter dere ut fysisk på kvelden, sovner dere ikke lett hvis dere legger dere tidlig da heller?

Uansett hvor sliten jeg er så er jeg sjelden søvnig klokka 22.

[Bomull]

Nei. Det er mer eller mindre fysisk umulig for meg å sovne før kl. 22, og aller helst er det ikke snakk om søvn før klokken bikker midnatt. Jeg har forsøkt flere ganger å endre på døgnrytmen min, men uten hell. Kan godt være det sitter i hodet altså, men det er virkelig utgjort.

Jeg kan dog sovne på dagtid hvis jeg er skikkelig sliten og har mangel på søvn (bør jo helst sove mer enn 8-9 timer pr døgn og i snitt har jeg bare 6.5 timer på hverdagene), da kan jeg få en time hvor trøtta tar meg sånn i 17-tiden, men hvis jeg sovner blir jeg helt skutt. Det utløser gjerne migrene hos meg og, så å sove på dagtid/ettermiddag er dødt løp. Sover jeg ikke, klarer jeg allikevel ikke å legge meg tidligere de dagene hvor jeg tydelig er ekstra sliten. Når jeg bikker en viss tid på ettermiddagen/kvelden, gjerne ca kl. 18, så er jeg ikke trøtt i det hele tatt lenger - ikke før over midnatt.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Absalone, her.

Nei. Det er mer eller mindre fysisk umulig for meg å sovne før kl. 22, og aller helst er det ikke snakk om søvn før klokken bikker midnatt. Jeg har forsøkt flere ganger å endre på døgnrytmen min, men uten hell. Kan godt være det sitter i hodet altså, men det er virkelig utgjort.

Jeg kan dog sovne på dagtid hvis jeg er skikkelig sliten og har mangel på søvn (bør jo helst sove mer enn 8-9 timer pr døgn og i snitt har jeg bare 6.5 timer på hverdagene), da kan jeg få en time hvor trøtta tar meg sånn i 17-tiden, men hvis jeg sovner blir jeg helt skutt. Det utløser gjerne migrene hos meg og, så å sove på dagtid/ettermiddag er dødt løp. Sover jeg ikke, klarer jeg allikevel ikke å legge meg tidligere de dagene hvor jeg tydelig er ekstra sliten. Når jeg bikker en viss tid på ettermiddagen/kvelden, gjerne ca kl. 18, så er jeg ikke trøtt i det hele tatt lenger - ikke før over midnatt.

Sånn er jeg også - jeg kan være segneferdig klokka 20, klokka 21 er jeg pigg, det samme klokka 22 og 23. Veldig irriterende egentlig.

[Gaia]

Tja, vil jeg si. Du kan aldri gjøre ham mer trøtt om kvelden og mindre trøtt om morgenen, men du kan styre ham inn i et søvnmønster som gjør det enklere for ham å takle en hverdag tilpasset a-mennesker. Det betyr blant annet å legge ham til samme tid hele uke, også i helgene, og vekke ham til samme tid hver morgen, også i helgene.

Jeg er b-menneske, på grensen til c. Det samme er faren og broren min. Min erfaring er at man faktisk ikke kan tillate seg å sove for lenge ut over formiddagen i helgene, uten at det går ut over ukedagene. Nå har jeg en mann som er a/b-menneske (han kan sove litt lenger i helgene og han kan være oppe om kvelden, men han kan like gjerne legge seg tidlig og stå tidlig opp uten å være trøtt) og det som redder meg er at han får meg i seng om kvelden, mens barna får meg opp om morgenen. Jeg er trøtt, men ikke zombie. I helgene sover jeg litt lenger om morgenen, men aldri ut over formiddagen, og det redder meg. Pre barn kunne jeg gjerne sove halve dagen og heller legge meg når det lysnet på morgenen.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Dere som er B-mennesker: Hvis dere sliter dere ut fysisk på kvelden, sovner dere ikke lett hvis dere legger dere tidlig da heller?

Nei. Men hvis jeg sliter meg ut fysisk tidligere på dagen hjelper det. Sliter jeg meg ut fysisk på kvelden er jo ikke hodet trøtt, tvert imot.