'Dumme voksne'

[Dronningen]

Det har nylig vært en tråd om sint lærer. Men hva med de dumme/sure/urettferdige voksne som barna møter på sin vei? Hvordan forholder dere dere til dem, hvordan snakker dere med barna om det, hva forventer dere at de skal ordne opp i selv, hva må de godta, og når griper man inn? Da tenker jeg i hovedsak på skolebarn. Jeg synes akkurat det er litt vanskelig. For det finnes mindre reflekterte folk overalt.

Vi har bl.a. eksempler på det på SFO. Jeg har kun sporadisk observert noe selv, og i dag fortalte også poden om noe. Nå vil jo ikke saken være belyst fra alle sider, men vi snakket litt om hva han skulle gjøre om ting ble veldig ugreit. At det var viktig at han fortalte om det samme dag som det skjedde bl.a. Det er vanskelig for en pålitelig regelrytter at en voksen f.eks. ikke tror på han, eller at at det praktiseres 'straff' for adferd, som man ikke kjenner seg igjen i. Jeg vet dog at det er veldig mange barn på SFO i førsteklasse, og at det nok er stressende å jobbe der. Men det føles litt kjipt å se frem til 2. klasse og andre voksne med ansvaret. For det kommer jo nye små til.

(og jeg synes det er så leit at man møter barn med en negativ holdning, og ikke tenker over egen adferd og hva man signaliserer. Typen som smiler til voksne og snakker dem etter munnen, og snur seg og så er alt glemt, og som har som utgangspunkt at barn lyver, bryter regler med vilje og tildels er 'plagsomme' av natur, for å sette det på spissen).

[Gaia]

Jeg tenker at det å møte dumme mennesker er en del av sosialiserings- og læringsprosessen. Det er viktig å snakke med barna om at de ikke alltid vil oppleve å få full klaff med alle mennesker de treffer, men så lenge dette ikke er en person som direkte mobber eller ødelegger dagen for barnet så tenker jeg at det heller er viktig lærdom å ta med seg videre.

[Avatar]

Jeg kjenner jeg er mest nysgjerrig på hvem den dumme voksne på SFO er?
Har jo hatt ei snuppe der i to år selv, og minsten begynner til høsten.

[Dronningen]

Spørsmålene i hovedinnlegget var egentlig det jeg ville høre litt om, og håper noen vil dele litt av sine tanker og erfaringer. Det personlige biten var mer årsaken til at jeg tenkte mye på dette i kveld.

Jeg har fortalt dem at idioter finnes, at de ikke trenger ta inn over seg hva sånne mener. Og at jeg håper de ikke vil sette meg i bås med idiotene når de blir voksne.

Bakgrunnen var vesentlig mer alvorlig enn en uenighet på SFO, for ordens skyld.