Helsesøster mener for mye omsorg kan gi barna søvnproblemer

[safran]

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...--6992284.html

Hun sier hun ikke tror skrikekurer er skadelig, og begrunner dette med at hun i sin tyveårige praksis aldri har opplevd dette. Jeg kjenner jeg blir noe provosert over skråsikkerheten hennes. Nå sier riktignok ikke artikkelen noe om aldersgruppen hun uttaler seg om, så jeg oppfatter at hun snakker om barn generelt.

Hun kaller det "for mye omsorg" å strekke seg langt for barna ved å gi mye service om natten. Men kan man gi "for mye omsorg"? Hvis hun mener at det er for mye dulling, så er det kanskje ikke helt riktig begrep?

[Inagh]

For mye omsorg, ja. Tenker et spedbarn kan få for mye omsorg.

[Miss Norway]

Jeg tenker vel at det er dilling hun mener, ikke at reelle behov skal ignoreres.

Men at det kan være en døgntotal å gå ut fra er jeg enig i. At ettåringer må få spise hele natten er jo tull og det er ikke å ikke gi barn omsorg å lære dem at mat kun er tilgjengelig på dagtid. Søvn er et utrolig viktig behov det også, så viktig at jeg personlig synes noen foreldre nesten begår omsorgssvikt ved å IKKE sørge for at barna får nok søvn.

[Input]

Nærhet, trøst og omsorg går ikke under service i mitt hjem. Her er det ingen som får service, med unntak av korte perioder, f.eks. ved sykdom.

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg tenker vel at det er dilling hun mener, ikke at reelle behov skal ignoreres.

Men at det kan være en døgntotal å gå ut fra er jeg enig i. At ettåringer må få spise hele natten er jo tull og det er ikke å ikke gi barn omsorg å lære dem at mat kun er tilgjengelig på dagtid. Søvn er et utrolig viktig behov det også, så viktig at jeg personlig synes noen foreldre nesten begår omsorgssvikt ved å IKKE sørge for at barna får nok søvn.

Enig.

:trøtt mamma til bortskjemt ettåring:/

[Ru]

Naut.

[Filifjonka]

Jeg skjønner hva hun mener. Jeg kunne aldri tenke meg å drive med hard skrikekur, men jeg tror også det kan bli for mye service på natten etter de første månedene med nattamming. Det er ikke nødvendigvis noen fordel for verken barn eller voksne å bruke natten på bæring, mating, flytting rundt i huset for å sove med foreldre og så videre.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg tenker vel at det er dilling hun mener, ikke at reelle behov skal ignoreres.

Men at det kan være en døgntotal å gå ut fra er jeg enig i. At ettåringer må få spise hele natten er jo tull og det er ikke å ikke gi barn omsorg å lære dem at mat kun er tilgjengelig på dagtid. Søvn er et utrolig viktig behov det også, så viktig at jeg personlig synes noen foreldre nesten begår omsorgssvikt ved å IKKE sørge for at barna får nok søvn.

Men denne saken er et motsvar til gårsdagens sak om skrikekurer, og jeg skjønner ikke sammenhengen mellom søvnmangel og motstand mot skrikekurer. Vi valgte samsoving bl.a. fordi det var det som ga alle mest sammenhengende søvn.

[rine]

Skrikekurer er det søvntiltaket som har fungert best her i huset, så jeg har troen på det, absolutt.

[Unicorn]

Jeg mener at man kan aldri gi barna "for mye omsorg".
Lillebror på 9 mnd blir ammet i søvn hver kveld, det passer både meg og han best. Tror det vil bli en naturlig slutt på det etterhvert, og jeg tviler på det vil gi han søvnproblemer altså. Det samme med nattammingen; han får når han vil ha.

Jeg er mye mer enig med denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...n-6992117.html

[Inagh]

Ok, for å være hakket mer seriøs enn min tidligere sleiving.

I mitt hode, er dilling og omsorg to ulike ting. Dilling, er, i mitt hode, å la barnet styre ut over behovet for nærhet og trøst. Et barn som, normalt sett, ikke behøver mat natterstid, trenger ikke få komme opp av senga for å spise midt på natta. Jeg har kjent et foreldrepar, som i fullt alvor lot toåringen styre dagsrytmen. Toåringen var et nattemenneske, så da dro de på busstur i titiden om kvelden, og de lå i stua og bygde togbane klokka tre om natta, for det var jo da barnet var våken og ville leke. Andre folk jeg kjenner har insistert på at eneste stedet barnet får sove, er på pappa sitt bryst, så der har barnet sovet hele kvelden, med pappa limt til stolen, og resten av husholdningen listende rundt. Når foreldrene skal legge seg, blir barnet forsiktig lirket i seng. Det er ikke snakk om liten baby her.

Akkurat slik går under "misforstått omsorg" i mitt hode, hører under dilling og grenseløshet. Jeg synes at barn trenger lære at natta er natta, da skal man sove.

På den andre siden, gråter et barn, er det som regel en grunn til at barnet gråter. Det er mulig barnet ikke tar skade og blir deperimert som voksen av en skrikekur, men hva med barnets behov der og da? Det er forskjell på å la barnet skrike seg opp av senga og dra på busstur, og det å gå inn til barnet, trøste det, lære barnet at nei, nå er det sovetid, men mamma og pappa passer på deg, trøster deg og sørger for at du er trygg mens du faller i søvn.

Men, men - lett for meg å si, all den tid jeg har to gutter, som begge har elsket senga si, lagt seg uten å kny og sovet natta gjennom fra de var tre måneder gamle.

[Anuk]

Jeg vil vel tro at hun mener "omsorg", altså den den overdrevne omsorgen - dilling og dulling. Og jeg vil vel også tro hun snakker om større barn, ikke spebarn.

Det kan bli for lite omsorg, men det kan også bli for mye. Det er noe med at man kan ikke ha mor hos seg hele tiden til å hjelpe til med alt. Sakte men sikkert må man lære å fikse små ting på egen hånd, selvfølgelig i en trygg ramme. Søvn er kanskje en av de første slike tingene.

[venla]

Jeg tror heller ikke man kan gi for mye omsorg. Men helsesøsteren er vel inne på at noen må huske å tenke på seg selv. Det er fort glemme at man selv trenger søvn i småbarnstiden. Men familier må selv velge hvordan de skal løse det. Det er ingen fasitsvar på hva som fungerer.

[shute]

Dårlig ordvalg, ellers ingenting hårreisende ved det hun sier.

[Einhyrningur]

Vi fulgte helsessøters råd og brukte skrikekur på elstemann når han var over året. Vi fikk nattskrekk i stedet. Tror han var over tre før han kunne flytte på eget rom (jeg har fortrengt tiden tror jeg). Så jeg foretrekker dilling framfor skrikekurer.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Skrikekurer er det søvntiltaket som har fungert best her i huset, så jeg har troen på det, absolutt.

Klart det funker, men er det bra for barnet?

Inagh beskriver godt mitt syn på dette.

[Nenne]

Jeg er enig med Miss N her. Dette er nok vel så mye et angrep på dilling. Jeg synes det er påfallende hvor mye mer "trøbbel" det er med barn nr en enn med dem om kommer etterpå. :btdt:

[Bokormen]

Jeg synes det er langt mellom å kjøre skrikekur og å ha full service på natters tider i mange år.

I noen miljøer har jeg inntrykk av at nærhet og omsorg henger sammen med å la barna styre det meste i familien. I slike miljøer har jeg av og til opplevd en underlig holdning a la "vi som gjør ting Riktig, vs de som har avviste barn som må sove i egen seng, som tvinges i barnehage og må tilpasse seg det skumle samfunnet. Poden vår ble både langtidsammet og har sovet veldig mye i vår seng, men jeg har aldri greid å skli inn i noe AP-miljø, for så si det på den måten.

[Filifjonka]

Det er jo mulig å gjennomføre et opplegg der barnet blir liggende i sengen og ikke tas opp, uten at det blir trøstesløs skriking i flere timer.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Klart det funker, men er det bra for barnet?


.

Tja, mine har hatt skrikekurer begge to, og de er sunne, friske og later ikke til å ha traumer av noe slag. Tror ettervirkningene blir større hos de som har foreldre som adlyder hvert minste vink, ting tyder på at de sliter skikkelig en 15-16 år seinere, iallfall.

Filifjonka: Ja, nettopp. Vi kjørte opplegget med å vise oss i døren, evt. legge barnet forsiktig ned, men ikke ta det opp eller tilby noen form for underholdning eller forfriskning.