God morgen! En kjærlighetserklæring til hjemstedet ditt

[Tallulah]

Da jeg spaserte til jobb i dag tidlig fikk jeg et anfall av svulmende hjerte over den fine byen min.

Jeg elsker å gå gjennom et Oslo som er i ferd med å våkne. Dagen starter med spasertur til skolen, gjennom industrihistorie og turområder. Videre fortsetter ferden innom et lite, uavhengig kaffebrenneri, med verdens hyggeligste betjening. Hvor det ikke gjør noe at man må vente litt, hvor de spiller vinylplater fra gamle Tandberghøytalere mens de skravler med kundene og husker hva du drikker.

Jeg elsker å gå forbi grønnsaksjapper som er i ferd med å åpne, hvor luktene av fersk frukt og grønnsaker sprer seg mens innehaverne synger popsanger fra Tyrkia, se små mennesker med store sykkelhjelmer sparke seg avgårde på sparkesykkel til barnehagen med raske, små spark, se noen ta seg en liten morgenlur på en benk i sola. Parkene er mettet med farge, kastanjene og syrinene blomstrer og bidrar til deilige viff av blomsterduft. På sommermorgener smiler alle til hverandre, jobben blir flyttet ut på fortauet, bodene på Youngstorget settes opp til plystring og rop mellom selgerne, trikkene skrangler forbi og lydnivået er på et sted mellom stille og full fres.

Hva med din morgen gjør at du elsker hjemstedet ditt?


(Jeg hadde satt pris på om denne tråden ikke utviklet seg til by vs. land, med stikk om at Oslo er stygg og bygda er dum. Det er ment å være en glad-tråd, rett og slett)