"Når barna blir større, DA skal vi reise"

[Toffskij]

Det er et omkved jeg stadig hører, og som irriterer meg. Hvorfor vente til man selv er middelaldrende og barna er sure tenåringer?

Flere vanlige og irriterende utsagn:

"Barna har jo ingen glede av det!" Er det sant? Og må alt skje på barnas premisser? Er de nødt til å glede seg over akkurat de samme tingene som foreldrene for at turen skal være vellykket?

"Jeg ville ikke fløyet så langt med små barn." Er det egentlig så stor forskjell på lange og korte flyturer?

"Det er egoistisk å hale med seg småbarn på ryggsekkturer! Med små barn reiser man charter." Er det mer egoistisk enn å plassere dem i bamseklubb?

"Barna kommer jo ikke til å huske noe av det, stakkars dem!" Kan man ikke ha glede av noe før man fyller fem?

Kjør debatt!

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det er et omkved jeg stadig hører, og som irriterer meg. Hvorfor vente til man selv er middelaldrende og barna er sure tenåringer?

Lån gjerne min 4-åring på reise og svaret gir seg selv

[Ru]

Et ikke-tema her i huset. Klart han skal få være med!
Kanskje ikke på shoppingtur til London, det kan jo bli kjedelig for hvem som helst, men ellers er det vel bare å ta med barnet?

Det er som dem som sier at vi ikke bør dra til Legoland med poden til sommeren, han er nemlig for liten. For liten til hva da? De største attraksjonene? Jeg er helt sikker på at han kommer til å elske det uansett jeg, så lenge vi gjør det på hans premisser.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Kjør debatt!

Tja, jeg er vel strengt tatt enig, og har drasset med min halvannetåring både på charter og på småturer i Europa. I den grad jeg ikke ville tatt med en liten tass på lang flytur så hadde det vært for min egen del, det er mildt sagt et pes for foreldrene (i hvert fall med de under ett år). Det gjelder vel andre turer også- jeg er ikke redd for at hun ikke skal ha glede av det, jeg er mer redd for at det skal ta gleden fra meg.

[Snippa]

Mange flybytter med små barn = slitsomt. Lang flytur med flere små barn (dvs under 2) = slitsomt.
Barn er så mangt. Barn er forskjellige. Med noen unger går alt gnistrende. Andre unger gjør ikke annet enn å hyle hvis rutinene snues på hode.
Reise trenger ikke skje kun på barnas premisser, men det er nå en fordel å tenke på praktiske løsninger og å jekke ned eget ambisjonsnivå en smule ifht reiser uten barn, synes jeg. Det skal være hyggelig å dra på tur for alle -både liten og stor.

Selv var jeg nesten en måned i Brasil med tvillinger på 15 mnd + 2 andre barn sist sommer. Det var slitsomt å reise, men bare gøy når vi kom fram

[Kirsebær]

Jeg er av dem som sier jeg vil reise når barna blir større.

Det er ene og alene fordi jeg gjerne vil reise uten barn. Jeg koser meg ikke på ferie med barn. Jeg liker hverdager, rutiner og "alle-vet-hva-som-skal-skje"-dager.

Jeg tar jo ferie likevel, og drar hit eller dit med barna, men jeg må ta meg sammen for å ikke føle det som stress.

Sitat:

"Barna har jo ingen glede av det!" Er det sant? Og må alt skje på barnas premisser? Er de nødt til å glede seg over akkurat de samme tingene som foreldrene for at turen skal være vellykket?

I og med at jeg ikke storkoser meg på tur med barn, så legges de turene vi tar opp på barnas premisser, slik at noen storkoser seg i hvertfall.

[Dixie Diner]

Hører det stadig vekk jeg også, og skjønner det ikke helt. Jeg ELSKER å reise med min 3,5-åring og hun elsker det hun også. Noen barn liker jo ikke lange bilturer og slikt og kan sikkert bli grinete i ferier, sånn er heldigvis ikke vår jente. Hun synes ALT er spennende på reiser og er helt hyper og elsker hvert minutt av ferieturene våre.
Nå skal vi reise endel i sommer (bla. kjøre til Oslo og videre til Sverige, og så skal vi til Italia i august) og hun gleder seg ihjel og snakker ikke om annet for tiden.

Forresten så er det nok annerledes å reise med flere barn. Jeg har jo bare ett barn, så da er det jo litt enklere. Jeg simpelthen elsker å reise med henne, for når hun er lykkelig, er JEG lykkelig, og bare det å se den intense gleden og spenningen i øynene hennes når vi er ute på reise, er gull verdt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Det er egoistisk å hale med seg småbarn på ryggsekkturer! Med små barn reiser man charter." Er det mer egoistisk enn å plassere dem i bamseklubb?

Det er absolutt ikke mer egoistisk å ta de med på ryggsekkturer enn å reise på charter, men at det første alternativet er mer slitsomt enn det andre er vel udiskutabelt?

Ellers tror jeg at små barn ikke nødvendigvis har samme gleden av å oppleve eksotiske steder som voksne har (for all del, jeg mener ikke at de har en "uglede" med det. Prikk til den som gir meg et bedre ord, uglad, hvor teit er ikke det? ) Typisk eksempel på det kan være at 5 åringen synes det er mer spennende å være alene hos besteforeldrene enn å reise til Thailand med foreldrene, for hos besteforeldrene er man jo alene må vite! Samme med at barna i en dyrepark synes at duene og geitene er mer interessante enn papegøyer og tigre. For de kan man jo håndmate og klappe. Som voksne har vi mer erfaringer og det skal mer til for å "imponere og fenge" oss.

Ja, nå er jeg jo litt uenig med deg så nå blir det full catfight?

[annemede]

Vi kvier oss for å reise til et land eller et sted der vi ikke kan språket godt, av den grunn at barna er hyperallergiske overfor mange matvarer. Derfor tenker vi at når vi har litt bedre kontroll, og de forhåpentligvis vokser det av seg når de er litt eldre skal vi reise litt mer. Men da er argumentet matallergi og ikke alder alene.

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Det er egoistisk å hale med seg småbarn på ryggsekkturer! Med små barn reiser man charter." Er det mer egoistisk enn å plassere dem i bamseklubb?

Det egoistiske her må vel være bamseklubben.

Det er mer "slitsomt" å reise med barn - dvs. mer å passe på, mer å pakke og de påvirker i stor grad valgene vi gjør under reisen. Men akk så lærerikt og morsomt!

Jeg lurer virkelig på hva folk vil si dersom vi gjør alvor av de enn så høytflyvende tankene om motorsykkelferie med barn og sidevogn ...

[Dragen]

To uker i Italia med to små. Den ene gangen jeg tenkte: jøss, så lenge har jeg ikke sittet i ro på hele turen, datt toåringen ned fra en to meter høy mur. Med hodet først.

Vi løp etter ungene i to uker, og stupte i seng halv ti hver kveld. Ett barn senere er det uaktuelt å reise noe sted som ikke er lagt opp for barna. På lenge.

Dragen - som gleder seg til Legoland. På barnas premisser.

[Angelique]

Vi har hatt med barna på turer fra de var temmelig små her i huset
Oliver var 7 uker på sin første utenlandsreise

Nå er han 3,5 år og vi har vært på utenlandstur med han 3-4 ganger i året
Han har vært i Tyrkia,Egypt,Tunisia,Spania,Hellas,Tyskland,Danmar k og Sverige
Går helt suverent i alle aldre
På alle disse årene har vi hatt en tur alene uten barn.
Det var i fjor og det var voksentur til Cannes ...men savnet barna noe voldsomt

Storkoser meg på badeferiee og det gør barna også

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Et ikke-tema her i huset. Klart han skal få være med!
Kanskje ikke på shoppingtur til London, det kan jo bli kjedelig for hvem som helst, men ellers er det vel bare å ta med barnet?

Det er som dem som sier at vi ikke bør dra til Legoland med poden til sommeren, han er nemlig for liten. For liten til hva da? De største attraksjonene? Jeg er helt sikker på at han kommer til å elske det uansett jeg, så lenge vi gjør det på hans premisser.

Vi er også der. Jeg tenker også at så lenge det er noe å gjøre, så blir det fort gøy og spennende.

Vi hadde med oss Lille to uker til Palma Nova/Magaluf da hun var 8-9 mnd,
det gikk kjempe fint på flyet opp og ned og alt var strålende hele ferien.

[Martis]

Jeg syns det er mer slitsomt å reise med barn, enn uten. :bombe: Junior syns det er svært kjedelig å fly og vil helst være høyt og lavt og utforske, i stedet for å sitte med belte i flere timer og han er ikke redd for å si ifra.

Likevel reiser vi med fly flere ganger i året. I år er planen å kjøre til Kroatia (vi har kjøpt dvd/tv til bilen). Uavhengig av hvordan det går, så kommer jeg ikke til å utsette han/oss for lange flyturer på enda noen år. Selv om det er fint når vi har kommet frem, så er det ikke så moro mens det står på.

[Irma]

Jeg har en følelse av at kompetansenivå på reiser med barn henger litt sammen med kompetansenivå på reiser før man fikk barn?

Selv er jeg ikke voldsomt bereist. Den gang jeg ikke hadde barn, synes jeg øyloffing virket litt uforutsigbart og skummelt. Da sier det seg selv at det ikke er det som frister mest med barn. Dessuten er jeg ikke så språksterk heller, og er redd for å reise steder hvor det er vanskelig å kommunisere med helsepersonell etc. dersom Nusken skulle bli syk. På oss har det derfor blitt tre charterreiser etter at Nusken kom til verden for to år siden, i tillegg til reiser i Norge/Sverige.

Selv om vi ikke gjør voldsomme krumspring av reiser med barn foreløpig (tror det vil endre seg når barn(a) blir større), betyr det ikke at jeg synes det er egoistisk å ta med småbarn på ryggsekkturer altså. Absolutt ikke.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Mange flybytter med små barn = slitsomt. Lang flytur med flere små barn (dvs under 2) = slitsomt.

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter. Min erfaring er at peset kommer på flyplasser, på vei ut og inn av fly og ved opp- og nedstigning. Selve tida oppe i lufta pleier som regel å gå pent for seg. (Både for mine to – hvorav ett rolig englebarn og en geitesta urokråke – og for de fleste andre unger jeg har observert på fly.) Så jeg synes mange virker unødig redde for å fly litt langt.

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Barn er så mangt. Barn er forskjellige. Med noen unger går alt gnistrende. Andre unger gjør ikke annet enn å hyle hvis rutinene snues på hode.

Jo takk, jeg har en av hver. Storesøster trenger bare en mp3-spiller og øretelefoner, så er saken biff. Lillesøster er derimot en trassig liten terrorist. Men vi vil at de skal bli vant til å reise fra barnsben av. Når barna endelig er "store nok", blir det da så lett å reise med dem om de bare er vant til totalt barnetilrettelagte opplegg, og aldri har vært i et rutefly før?

[Lenam]

Vi har bevisst valgt å legge våre reiser til plasser der vi har familie, med 2 turbotroll er det deilig og slippe så alt for mange hotellovernattinger og dager man føler man må fylle med noe. Vi har vært to ganger i Shanghai, flere ganger i Nederland og flere ganger i sør Sverige. I år skal vi høyst sannsynlig en tur til New York og muligvis en chartertur av noe slag.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det er et omkved jeg stadig hører, og som irriterer meg. Hvorfor vente til man selv er middelaldrende og barna er sure tenåringer?

Flere vanlige og irriterende utsagn:

"Barna har jo ingen glede av det!" Er det sant? Og må alt skje på barnas premisser? Er de nødt til å glede seg over akkurat de samme tingene som foreldrene for at turen skal være vellykket?

Alt må ikke skje på barnas premisser, men noe må det. Ganske mye egentlig, om vi voksne skal ha det gøy. I alle fall om det er våre egne unger vi skal ta med, for de er dessverre ganske flinke til å si i fra når de ikke har det kjekt... . Og når de ikke har det kjekt, ja da er det i grunnen ikke så mange andre som har det kjekt heller. Men når det er sagt så kan begrepet "barnas premisser strekkes laaaaangt"

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Jeg ville ikke fløyet så langt med små barn." Er det egentlig så stor forskjell på lange og korte flyturer?

JA!!! Dvs, selve flyturen i seg selv er sjelden et problem i dag hvor man har tv i seteryggen. Ungene sitter jo som tente lys . Men det å reise til en annen tidssone byr på problemer, både når klokka skal snus når man kommer fram, og ikke minst når man skal hjem igjen. 15 timer på reisefot, og så hjem med unger som er døgnville.... Hele overskuddet man opparbeidet seg gjennom ferien forsvinner jo som dugg for solen Dessuten trenger man ikke å reise langt for å ha det gøy!

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Det er egoistisk å hale med seg småbarn på ryggsekkturer! Med små barn reiser man charter." Er det mer egoistisk enn å plassere dem i bamseklubb?

Det er kjempeegoistisk å plassere dem i bamseklubb. Men sikkert kjekkere for ungene enn å bare ligge ved bassenget, sammen med foreldre som helst vil sole seg... Våre unger får ikke være mange timene i bamseklubb når vi drar på charter, vi har tatt ferie for å være sammen med ungene, ikke for å sende dem fra oss. Men det kan være ok at de får være med noen få timer, for å bli kjent med de andre ungene på hotellet.

Ryggsekktur tror jeg forresten kan være utrolig kjekt for unger! Her i huset er det nok snarere mamma som ikke helt kan se for seg den turen for egen del

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Barna kommer jo ikke til å huske noe av det, stakkars dem!" Kan man ikke ha glede av noe før man fyller fem?

Tja.... Det er nok liten tvil om at barn flest har få minner fra den første tiden, i alle fall levende minner. Vi har selv et land vi ønsker å dra til, men ikke før minstemann er stor nok til å ha skikkelig utbytte av det - dvs er 5 år +.

Min holdning til å reise med små barn er at det langt på vei skal skje på barnas premisser, ellers har verken store eller små det gøy. Men reise kan man, også med små barn. Både her og der. Men det skal være gøy, og hva som er gøy avhenger av hvilke unger man har. Jeg har venner som tar sine små (begge under skolealder) med på storbyferie. De drar på muesser, og de går ut og spiser sent om kvelden. Det går fordi de har tålmodige, rolige unger som liker museer, og som er veldig glad i mat, og spiser sent. B-mennesker er de også, så de blir ikke trøtte og vrange kl 20.

Vi kunne ikke dratt på en slik ferie. Museer kunne gått, om det var noe som fenget ungene. Å gå ut og spise om kvelden på fine restauranter.... Glem det! Med to unger som spiser to biter hver og så er ferdige og har diiiigre lopper i blodet, og som også er trøtte som strømper og tilsvarende vrange.... Ikke egnet ferie for oss.

Men vi har vært på Londontur med eldstemann. Tilpasset aktivitetene etter at vi hadde en 6-åring med oss, minimalt med shopping, ikke for sene middager om kvelden, og da på restauranter med meny med fargestifter til. Et fint kompromis.

Vi har hatt veldig mange fine, barnevennlige ferier, og vi kommer nok til å fortsette med å tilpasse feriene til ungene våre. Vi reiser en god del nå, både med og uten unger. Men kommer helt sikkert til å reise mer og mer jo større ungene blir.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

"Det er egoistisk å hale med seg småbarn på ryggsekkturer! Med små barn reiser man charter." Er det mer egoistisk enn å plassere dem i bamseklubb?

Opprinnelig lagt inn av Valentina

Det er kjempeegoistisk å plassere dem i bamseklubb.

Sidespor: Er det egoistisk å sende barna på bamseklubb?

Nå er min bamseklubberfaring temmelig begrenset, men da vi reiste i januar kjøpte vi bamseklubbplass til poden for å gi ham et leketilbud blant jevnaldringer og litt andre opplevelser enn hva vi som foreldre kunne by på. Tilbudet innebar at han kunne være på klubb to timer 5 dager i uken (kl. 10 - 12 eller 11 - 13). For oss som voksne innebar det at vi ville komme oss mye senere på stranden eller andre aktiviteter enn hva vi egentlig ønsket fordi vi måtte vente til klubben var slutt. Nå gikk det riktig nok ikke slik iom at poden ikke hadde lyst til å være der (så vi kunne dra dit vi ville allerede i ti-tiden), men bamseklubb tilbudet ble valgt for å gi ham et leketilbud.

Hva er det egoistiske i det?

[Miss Norway]

Ja takk begge deler! Vi reiser MASSE med barna, det går så fint atte. Klart de mås tas hensyn til og at endel ting underveis gjøres på barnas premisser. Husker det - klart de gjør! Dessuten elsker de å se på bilder og video fra turene våre etterpå.

Men GUD hvor deilig det er å reise på voksentur innimellom også da!