Spinoff: Hvordan ser du for deg å bo når barna flytter ut?

[Hyacinth]

Jeg har tenkt en del på dette i det siste, og rekekhustråden fikk meg til å tenke enda mer.

Pr i dag bor vi i en liten enebolig (135-140 kvadrat) i borettslag. Vi trives veldig godt i området, det er særdeles barnevennlig og ligger på et nærmest perfekt sted sentralt i en bykommune. Det er kort vei til både sentrum, mindre sentre og skog og mark. Likevel grubler vi oss grønne i forhold til bosituasjonen. Vi bor veldig tett på naboer, og som en av dem sa: "Her er det mer innsikt enn utsikt". Likevel, nå når barna er små (9 og 12, de vokser altså til), er det et ideelt sted å bo. Vi har to sett besteforeldre i gangavstand, bare det er verdt en hel del! Hele nettverket vårt befinner seg i kort avstand fra oss. Planløsningen er derimot håpløs. Stue og kjøkken befinner seg på to ulike plan, og voksensoverom og bad befinner seg også på to ulike plan... Det aller "verste" (i den grad man kan si slikt i et overflodssamfunn) er mangelen på en ekstra stue. Et sted en av oss kan trekke oss tilbake. Noen ganger blir jeg nesten litt gal av mangel på den muligheten. Det ER mulig å bygge totalt om, men det vil nok koste minst to millioner, og det er ikke alle steder det vil være mulig å flytte på vinduer. Dessuten er jeg i tvil om jeg vil spandere så mye på et hus jeg ikke kan tenke meg å bo i med utflyttede barn.

Jeg babler (som vanlig). Det jeg lurer på er hvordan dere ser for dere å bo når barna flytter. Hva er viktig og hva er ikke viktig? Er det viktig å ha stor hus med plass til evt ferierende barn og barnebarn? Er det viktig å ha noe mer lettstelt? Hva tror du vil være dine økonomiske prioriteringer når den tiden kommer? Hvor viktig er bolig kontra f.eks. reising? Andre ting? Er det et poeng å bo sentrumsnært? Landlig? Og hvorfor og hvorfor ikke?

Jeg ser som sagt ikke for meg å bo her. Altså som i dette huset. Stedet er perfekt, men det er ikke mange boliger til salgs i denne arealbegrensede kommunen. Nesten ingen, faktisk. Jeg vil bo sentralt, men ikke som i sentrum, dog gjerne i kort kjøreavstand til stort sentrum. Samtidig vil jeg gjerne ha natur i nærheten. Alt dette har vi jo nå, men jeg ser for meg en litt stor leilighet eller en mindre bolig av et eller annet slag, helst en lettstelt og moderne bolig. Den MÅ ha stor terrasse. :kravstor: Nå har vi hund, og enn så lenge er ikke blokk et alternativ, men hunden lever jo ikke evig. Jeg kan imidlertid ikke komme på et eneste okei reelt alternativ, for det finnes som sagt knapt boliger i området, og ihvertfall ikke under ti millioner (jeg overdriver, men ikke så veldig), men situasjonen kan jo se annerledes ut om f.eks. ti år.

De fleste av våre venner bor i enebolig og ser ut til å ha tenkt å gjøre det for evig tid. Der er ikke jeg, men jeg lurer av og til på om det er jeg som har misforstått noe.

Og til slutt: Hvor viktig er det egentlig å ha plass til barn som kommer på besøk? Er det så avgjørende at man bør beregne det inn i et boligbudsjett?

For ordens skyld: Jeg snakker ikke primært om pensjonisttilværelsen og hvordan man vil bo som veldig gamle, men hvordan man vil bo med en gang barna har flyttet ut.

[Maverick]

Jeg ser for meg å bo mange steder. En stor villa ønsker jeg meg nå som barna bor hjemme, men når de ikke bor hjemme lenger kan man jo reise rundt så mye man vil! Ikke noe poeng i å legge alle spenna i en diger kåk da, nei.

Bygårdsleilighet sentralt i Oslo, beholde landstedet i Østerdalen, and the world is my playground.

Bare 10 - 12 år eller noe slikt igjen. Da er jeg fortsatt ikke engang 45.

[Mjau]

Jeg håper å kunne bo her så lenge som mulig. Vi har et hovedhus på ca 250kvm, og et utleiehus, dvs en leilighet i et tilhørende hus på ca 65kvm. Det gjør at vi har flere muligheter uten å flytte.
Ellers havner vi vel i en leilighet, men ikke før vi må. Deilig med god plass og hage.

En mulighet vi har er å dele opp her så vi kan selge det store og beholde det lille huset feks.
Eller leie ut det store og bo i det minste, som har to soverom og dermed overnattingsplass.
Eller at et av barna tar over og vi bor i det lille, og barnet i det store. Men det er jo laaaangt fra sikkert at noen av de vil ønske det.

Hovedpoenget er vel at jeg digger stedet her uavhengig av andre faktorer enn at jeg stortrives og vi elsker friheten vi har her og den gode plassen.
Nå vet man jo aldri hva fremtiden bringer, så det er jo klokt å ha noen tanker rundt det.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Jeg tror vi kommer til å sitte med et hus som er altfor stort, og det av den enkle grunn at vi kommer til å bygge mens ungene bor hjemme. Tomten vi skal bygge på er ganske nær mine foreldres hus, så det er ikke snakk om å bygge for å flytte fra huset etter 5-10 år. Tenker mye på det, for vi må ha et hus som tilfredsstiller behovene vi har både med og uten barn boende i det.

Hvordan planlegger dere å få til det? Er deres nåværende behov viktigst, eller tenker dere like mye på behovene senere? Spør bare for å forsøke å sortere i mine egne tanker omkring dette.

[Bergensis]

Om me ikkje har flytta til da, så blir det leilighet i kantar av landet med snillare klima og større forhold enn her. Eg håpar me skal klare å flytte før den tid, men det er ikkje akkurat enkelt.

[star]

Hvis jeg ikke vinner i lotto så bor jeg her til jeg dør. Og det vil jo bare passe perfekt. Leilighet i første etasje og pleiehjem på andre siden av boden.

Jeg vil nok gjerne ha plass til å ha besøk av barn og evt barnebarn ja. Mamma og pappa sitter på alt for stort hus, men de flytter ikke derifra før en av de har behov for hjelp tror jeg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Deilig med god plass og hage.

Det er blant annet dette jeg funderer på. ER det deilig for meg? Eller vil jeg bare bli stresset av vedlikehold og rengjøring? Nok plass og litt hage må jeg ha. Men svært hus? Tja, jeg ser ikke for meg at det ville vært deilig for meg, men jeg har sant å si aldri prøvd, bortsett fra barndomshjemmet mitt, og der er det mye å gjøre. :svett:

[Primrose]

Nå er det så lenge til for min del at jeg ikke har tenkt veldig mye på dette, men ekstra soverom til gjester vil jeg helst ha. Det trenger ikke å være ett soverom per gjest, ekstra bad og i det hele tatt, men sengeplass. Min mor har leilighet med ett soverom og det blir aldri til at vi er der så mye fordi det blir trangt. Stor enebolig med mye vedlikehold er ikke aktuelt verken i dag eller senere.

[Elise]

Akkurat nå, føler vi at vi kommer til å bli boende akkurat her, livet ut. Rekkehus på 110 kvm. Vi har tre soverom + eventuell fremtidig kjellerstue (da får vi totalt ca 130-140 kvm), og når ungene flytter ut kan vi gjøre om til gjesterom og kontor, tenker jeg. Hagen er så stor at vi føler at vi er der alene, og så liten at det ikke er noe særlig jobb. Det utvendige vedlikeholdet går via borettslaget, innvendig får vi vel betale noen for å gjøre, når vi eventuelt ikke klarer selv.

Jeg vil absolutt ha overnattingsplass til et par barnebarn, men å beregne plass til at begge ungene kommer hjem med hele hver sin familie, det tror jeg ikke vi kommer til å gjøre. Jeg satser på at de er lik sin mor og bosetter seg under 1 km herfra, så slipper de å komme til meg for overnatting.

[Nessie]

Hus og hage er ikke deilig for meg.
Jeg vil ha en lettstelt leilighet, ganske sentralt i Trondheim. Som krever lite vedlikehold.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Jeg vil absolutt ha overnattingsplass til et par barnebarn, men å beregne plass til at begge ungene kommer hjem med hele hver sin familie, det tror jeg ikke vi kommer til å gjøre. Jeg satser på at de er lik sin mor og bosetter seg under 1 km herfra, så slipper de å komme til meg for overnatting.

Jeg bor også under 1 km fra mine foreldre. Mannen 2 km fra sine, men det har ikke alltid vært sånn for ham. Jeg skjønner på andre at det er vanlig å komme "hjem" i sommerferien og slikt, men jeg har jo aldri hatt det sånn og har aldri overnattet hos mine foreldre etter at jeg flyttet ut. Jeg innbiller meg at det blir sånn med mine barn også, men realiteten er at de aldri kommer til å ha råd til å bo i denne byen.

[Kula]

Når ungene har flyttet ut kommer vi til å kvitte oss med huset og kjøpe en leilighet med to soverom. Det er ingen vits i å sitte med digert hus og diger hage som krever vedlikehold. Tenk så deilig å bo i leilighet å slippe å tenke på at huset trenger maling, nye takrenner eller nye vinduer. Eller at plenen trenger en klipp, hekken like så og at de trærne skulle vært trimmet. Jeg kjenner jeg gleder meg allerede.

[007]

Når ungene flytter ut er jeg sikker på at vi enten med en gang eller etter en stund kommer til å havne i en 3-roms leilighet. Da vil vi ha et ekstra soverom, slik at barn/barnebarn kan komme på overnattingsbesøk. Men ikke alle samtidig, selvsagt, det vil vi ikke ha plass til.

Vi flytter oss allerede nedover i areal. Eldstemann flytter ut nå, og eneboligen med stor hage blir erstattet med en mindre bolig med terrasse. Her blir vi nok boende noen år, kanskje 10, kanskje for alltid.

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Det er blant annet dette jeg funderer på. ER det deilig for meg? Eller vil jeg bare bli stresset av vedlikehold og rengjøring? Nok plass og litt hage må jeg ha. Men svært hus? Tja, jeg ser ikke for meg at det ville vært deilig for meg, men jeg har sant å si aldri prøvd, bortsett fra barndomshjemmet mitt, og der er det mye å gjøre. :svett:

Ja, dumt å sitte med stor hage om det bare er pes.
V har tatt over gammel hage, og kommer til å bruke de neste årene på å gjøre den så lettstelt som mulig. Jeg skal ikke ligge på kne i bedene når jeg blir oppi åra.
Plattinger, busker og trær blir mer greia her etterhvert.
Blir det pes og vi ikke klarer det flytter vi.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Når ungene har flyttet ut kommer vi til å kvitte oss med huset og kjøpe en leilighet med to soverom. Det er ingen vits i å sitte med digert hus og diger hage som krever vedlikehold. Tenk så deilig å bo i leilighet å slippe å tenke på at huset trenger maling, nye takrenner eller nye vinduer. Eller at plenen trenger en klipp, hekken like så og at de trærne skulle vært trimmet. Jeg kjenner jeg gleder meg allerede.

Ja, det høres herlig ut. Men er det "slemt" mot barna? Noen sa nemlig til meg at de følte det sånn. Jeg har kronisk dårlig samvittighet for alt for tiden, så jeg greier ikke tenke klart...

[Hyacinth]

Dere som ønsker dere leilighet: Hvilke krav har dere? Til innhold, uteplass og beliggenhet. Jeg ser at det er mange leiligheter i mitt område, men ingen med den beliggenheten jeg kan tenke meg...

[007]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ja, det høres herlig ut. Men er det "slemt" mot barna? Noen sa nemlig til meg at de følte det sånn. Jeg har kronisk dårlig samvittighet for alt for tiden, så jeg greier ikke tenke klart...

Hvorfor i lall verden skal det være slemt mot barna? De har jo sine egne boliger og om de mener at man skal ha en så stor bolig at mor/far og alle barn/svigerbarn/barnebarn skal kunne overnatte der samtidig, så kan de jo få seg et stort hus selv og innvitere hele storfamilien på overnatting?

Vi teller 15 stykker for tiden, og det kunne ikke falle meg inn i halvsøvne å forvente at mine foreldre skal huse alle 15 på en gang.

[gullet]

Vi blir nok boende her i hvertfall ti, femten år til. Da er vel E og W flyttet hjemmefra, og vi må tenke over hvordan vi vil ha det. Mer enn et mål tomt og hus på 160/170 kvadrat pluss kjeller. På fire plan, pluss kjelleren, er nok i overkant både stort og upraktisk etterhvert.

Jeg ønsker meg en passe stor terrasseleilighet, med veranda/balkong på begge sider, heis fra garasjen og gjerne sjøutsikt(ikke helt ved vannet), eller en liten moderne funkisbolig med uteplass og en liten hageflekk.
Plass til barn og barnebarn må vi ha, og plass til alle til jul og andre festligheter. Ikke til at alle kan komme å sove over med familier på en gang, men plass rund kjøkkenbordet skal jeg ha.

[Michelle]

Vi er i ferd med å selge vår enebolig og skal flytte til en ny leilighet som skal stå ferdig neste år.
Eldstejenta blir nok å flytte ut om ikke lenge og yngstejenta blir boende hjemme flere år til. Leiligheten er såpass stor at det er plass til begge to og også når de en dag kommer hjem med sine.
Leilighetene som skal bygges blir tilknyttet et "allhus" som kan benyttes til selskaper, trimrom, og overnatting.
Det er tett ved sjøen og flotte turmuligheter.
Det jeg er spent på er om jeg kommer til å trives, savne hagen. Blir sorgen for stor så flytter vi i enten rekkehus eller enebolig igjen På den andre siden skal det bli deilig å slippe unna vedlikehold mm.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Dere som ønsker dere leilighet: Hvilke krav har dere? Til innhold, uteplass og beliggenhet. Jeg ser at det er mange leiligheter i mitt område, men ingen med den beliggenheten jeg kan tenke meg...

Jeg ønsker meg en leilighet med litt ok veranda/terasse, gjerne 2-3 etasje. Men ikke blokk. Men samtidig sånn at ikke «alle kjenner alle». Kort avstand til evt jobb, og kort avstand til sentrum. Sånn at bil ikke er et must.

Jeg kunne fint ha bodd ca sånn: http://www.finn.no/finn/realestate/h...nkode=41225134