La barna sove på hotellrom alene i Syden, mens man spiser?

[Koma]

Jeg tror ikke jeg kunne gjort det, selv med babycall og hyppige kontrollsjekker, selv om jeg ikke var langt unna. Hadde nok ikke slappet av ett minutt.

Denne familien har ihvertfall opplevd det verst tenkte scenarioet ved å gå fra sovende barn på ett hotellrom i Portugal

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=167663

Stakkars familie.

[Dixie Diner]

Åh herregud, dette er mitt største mareritt! Jeg og min mann snakket om dette med kidnapping eller forsvinning for noen dager siden. Jeg blir helt kald innvendig. Når man ikke vet hvor barnet er, hvordan det har det. Herregud så grusomt, jeg klarer nesten ikke å skrive om det engang. Hun må jo være livredd.

NEI! Jeg hadde aldri gått fra et sovende barn, eller fra et barn i det hele tatt i slike land. Ikke her heller, forsåvidt, men faren for kidnapping er faktisk overhengende i slike land. Ei venninne kan feks. ikke ta med vesla si til sin manns hjemland, da lyse småbarn er ekstra attraktive for kidnapping. Det er helt grusomt. Alt kan skje, og jeg synes på mange måter det er bedre å være overhysterisk i slike tilfeller, enn å slappe FOR mye av og risikere at slike ting skjer.

[Toffskij]

Hvis det bare var snakk om noen få meter unna, og hvis jeg hadde babycall med dekning, kunne jeg fint ha gjort det (men vi har hittil aldri prioritert å slepe med oss babycall på ferie, tar for mye plass). Kidnappingshistorien er jo fæl, men så veldig typisk tror jeg ikke den er. "Slike land"?

[trøtt]

Jeg vet at noen gjør det, men for meg er det helt utenkelig å reise fra sovende barn på hotellet. Har jeg barn med på ferie så er jeg ikke alene med kjæresten og innretter meg deretter.

[Filifjonka]

Forferdelig historie. Og nei, jeg ville ikke gått fra en treåring alene på hotellrommet uansett hvilket land jeg var i, inkludert Norge.

[Fadese]

Jeg så kun oversikriften på linken og orker ikke lese mer, men svaret mitt er at nei, det ville jeg ikke gjort. Verken i sydligere strøk eller her hjemme.

[linka-mor]

Aldri! hadde jeg gått fra mitt sovende barn! Det gjør jeg ikke hjemme engang så ihvertfall ikke borte på ferie.
Mine barn må være med på sene middager når vi er på feire, enten spiser de selv eller så sover de i vognen. Er jeg hjemme ordner man barnevakt.

[LaLuna]

Så grusomt!
Jeg hadde heller aldri gått fra sovende barn på hotellrommet. Aldri!

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Jeg vet at noen gjør det, men for meg er det helt utenkelig å reise fra sovende barn på hotellet.

Reise bort er selvsagt uaktuelt, ja...
Jeg kunne fint, som Tinetoff, sittet noen meter unna rommet med babycall. Det har jeg også gjort. Vi hadde da utsikt til rommet og vinduet, og satt noen meter under rommet og spiste (ute).

[Dixie Diner]

Vi skal ha med vesla (3,5 år) til Italia i sommer, og da får hun være oppe til hun stuper selv, så har vi med vogn eller noe der hun kan sove. Men nå er hotellet iallfall 3 km unna der vi kommer til å oppholde oss mest og da.

[Filifjonka]

Leste litt mer om dette nå, og etter denne beskrivelsen ...

"Wheeler said the hotel's tapas bar was "40 paces" from the apartment and the parents would have been able to have seen the door to the flat."

...skal jeg ikke si med hundre prosent sikkerhet at dette var noe jeg aldri kunne gjort. De så jo døra til leiligheten?

Men etter å ha lest dette kommer jeg selvfølgelig ikke til å gjøre det.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har heller ikke latt ungene sove ute i vogn uten at jeg er ute selv og skjønner ikke hvordan folk tør det heller.

Samme her.

[kisha]

Vi satt i baren utenfor inngangsdøra til hotellet med småen en gang med babycall. Nå var han veldig rolig og sov godt. Likevel skjekket vi hvert kvarter. Hvem kan forutse at slike ting kan skje?

[Noba]

Fryktelig historie. Jeg hadde aldri gått fra ungen min alene på et hotellrom. Jeg får hetta av å se barn som er satt igjen i bilene mens mor/far er inne på butikken og jeg da..

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Hvem kan forutse at slike ting kan skje?

Ingen, og det er vel nettopp derfor man bør være føre var?

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Ei venninne kan feks. ikke ta med vesla si til sin manns hjemland, da lyse småbarn er ekstra attraktive for kidnapping.

Yup, that's me!

Min store skrekk her i livet er at datteren min skal forsvinne fra meg. Bare tanken gjør meg kvalm...

Mens vi bodde i Stockholm gikk vi ofte på Junibacken, et Eventyrland for barn. Den ene gangen vi skulle gå hjem, snur jeg meg for å ta jakken i skapet, og i det jeg snur meg tilbake, så er Malin borte. Jeg titter meg rundt, og klarer å holde meg rolig, for vanligvis er hun like i nærheten, spesielt når det kun var snakk om et par sekunder jeg snudde meg. Men denne gangen er hun ikke det. Jeg kjenner jeg blir iskald, så varm, og så begynner pulsen og hamre. Jeg løper bort i skranken (ti meter unna) og spør om de har sett ei lita jente i dongeribukse og gul genser, men det hadde de ikke. Så løper jeg like utenfor ytterdøren og ser, ingen Malin der heller. Kjenner jeg begynner å bli skikkelig redd nå. (Da hadde det gått ca 5 minutter) Jeg spør om de kan rope henne opp i høyttaleren, slik jeg ofte har hørt at de gjør. De ser på meg som om jeg er teit og spør hvorfor. "Fordi min datter er borte, vi er nesten midt i sentrum av en storby med masse ekle pedofile menn rundt om kring, OG vi er veldig nær sjøen! Hun er ikke mer enn to år gammel, så du har bare med å rope henne opp NÅ!" nærmest skriker jeg til henne. Hun himler med øynene og roper henne opp. Jeg småløper litt frem og tilbake og titter inn i de forskjellige rommene som er der, Eventyrtorget og Mamma Mu og Kråkan-rommet, men ser henne ikke. Gråten sitter i halsen og jeg kjenner jeg begynner å bli svimmel fordi pusten går ganske mye raskere enn normalt. Etter et kvarters leting og fortvilelse går jeg tilbake til skranken. Og akkurat i det jeg kommer bort, ser jeg en mann komme gående inn døren, og han holder Malin i hånda! Så de bertene som sto i skranken hadde ikke sett den lille jenta som tuslet ut på egenhånd et kvarter tidligere. (Der var ikke mye folk heller, så det var ikke derfor de ikke hadde sett henne.) Denne mannen hadde hørt at de ropte henne opp noen minutter før han gikk ut døren, og når han kom et par hundre meter ut fra bygget så han henne sittende i gresset og plukke blomster. Han ropte på henne (de roper opp med navn, alder, og forteller hva barnet har på seg) og når hun svarte, så forsto han at det var hun de hadde ropt opp.

Jeg nærmest gråt av glede, og kunne ikke få takket mannen nok. Malin var blid og fornøyd, og vinket hadet til mannen. Malin er veldig utadvent somregel, og kan være et barn som er veldig lett og lokke med seg, dette visste jeg og det var derfor jeg ble så redd som jeg ble.

Sånn. Da har jeg fortalt historien om de verste 15 minuttene i mitt liv.

[Olvina]

Forferdeleg historie. Håpar det endar bra. Og nei, dette kunne eg aldri ha gjort. Eg er hysterisk redd for brann i tillegg, så på ferie er ungane der eg er, og ikkje åleine på hotellrom eller i leilegheit, uansett.

[Dixie Diner]

Åh herregud, skjønner godt du fikk panikk ja. Huff.
Camilla forsvant jo i Tusenfryd i sommer. Hun var plutselig borte, og jeg lette i kanskje 10 minutter (men det føltes som en time) etter henne. Fant henne i et lekestativ litt lenger borte fra der vi var, herregud så redd jeg var.

[Olvina]

Ms.Lee; Så bra at det enda godt! Eg hadde fått panikk. Skikkeleg skrekkoppleving!

[Estrella]

Forferdelig historie.
Jeg hadde aldri klart og gått ifra barna for å spise på restaurant i syden mens de sover på hotellet.