Hvor viktig er det for deg at barna dine ser og opplever Norge?

[Lisa]

Litt teit overskrift men tråden om ferieplaner for 2014 fikk meg til å tenke litt over et økende dilemma jeg føler jeg har i forhold til ferie og hva som er riktig prioritering.

Jeg kjenner jeg har en økende dårlig samvittighet og er litt/delvis flau over hvor lite av Norge barnet mitt har sett. Hun er 10 år og har reist veldig mye i sitt liv, kan nok krysse av flere land og hovedsteder en de fleste andre i familien for å si det forsiktig.

Men vi har knapt reist på ferie i Norge. Når jeg tenker meg om har hun sett veldig veldig lite av Norge. Så derfor tenker jeg at vi må på Norges-ferie neste år, selv om jeg overhode ikke har lyst på det selv. Det frister bare ikke for meg av mange grunner, men det bør jo strengt tatt ikke gå ut over barnet mitt. Jeg sliter litt med at det blir litt "teit" (i mangel på et bedre ord) at jeg ikke legger opp til at hun ser og opplever mer av Norge. Jeg tar meg jo i det hver gang vi tar en svipptur til Gøteborg eller Stockholm, - hvorfor drar vi ikke heller til Trondheim eller Bergen? Men det skjer bare ikke. Hun har sett og opplevd mye mer av Sverige også når jeg tenker meg om og når jeg teller alle sommere på Koster.

Men her inne på FP er det jo voldsomt med omfattende utenlandsferier. Får dere til Norges-ferier i tillegg til disse? Er det viktig for dere at barna deres ser og opplever mye i Norge, eller mener dere det er like verdifullt å se og oppleve andre land? Likestiller du ferie hjemme og i utlandet?

Jeg er bare nyskjerrig altså, og prøver å finne ut av denne dårlige samvittigheten min.

[Odelia]

Jeg er langt fra noen hyppig utenlandsfarer nå etter at vi fikk barn (har vel vært i utlandet to ganger etter at vi fikk barn, og da var barna med på én av disse turene). Vi har ikke råd til veldige utenlandsturer (dvs, vi kunne kanskje ha skrapet sammen noe om vi prioriterte ned andre ting over noen år), men disponerer et feriehus godt inne i Sognefjorden som vi gjerne benytter oss av. Det koster jo litt i reise (ferje/bom/drivstoff), men ellers helt perfekt for det feriebudsjettet vi har hatt etter at vi begynte å bruke pengene våre på prøverørsforsøk (og deretter barna). Både jeg og mannen liker bilturer, og etter hvert ungene også. De har fått se mye natur og serverdigheter på veien opp til Sogn, og vi har vært over fjellet til Hemsedal og langs kysten til Oslo og Moss og flere innenlandsturer skal det bli. Men det blir nok straks dyrere om vi drar til steder vi må betale for overnatting, for det er tross alt dyrt å feriere i Norge om man ikke kjenner til gunstige steder eller har noen man kan overnatte hos (med tanke på drivstoffpris, bom og ikke minst ferjer om man velger den vestlige siden av landet).

Med det sagt var det så kjekt for barna i Danmark i fjor at vi tar en reprise til neste sommer igjen (+ feriehuset i Sogn). Kunne tenkt oss en tur til sydligere strøk før barna begynner på skolen siden vi da kan gjøre det utenom skoleferiene, men det blir for dyrt i forhold til hva vi prioriterer å bruke på ferie. Men barna har storkost seg like mye på ferie i Norge som i Danmark - uten at det nok kan sammenlignes med sydenferier da

For å svare på spørsmålet ditt: Det er viktig for oss at barna blir kjent med Norge, og vi syns jo selv det er kjekt å oppleve ulike plasser (har gjerne kjentfolk på de ulike stedene også som vi gjerne treffer). Og så er jo bilturene et pluss for oss som koser oss med det.

[IzziCreo]

Jeg er mer opptatt av hva vi har lyst til enn hva vi "må" generelt sett. Som deg så har jeg ikke så innmari lyst til å farte Norge på kryss og tvers. Jeg har alltid vært mer tiltrukket av andre kulturer og historie, enn vår egen. Så selv om det er steder i Norge jeg har lyst til å se, og ikke ennå har sett, så står ikke det øverst på ønskelisten. Som alt annet, så er det jo en prioriteringsliste man følger. Jeg føler ikke vi "snyter" barna våre for noe. De er utrolig heldige og priviligerte som får oppleve det de får. Jeg nekter å ha dårlig samvittighet for de stedene - innland eller utland - som vi vi en eller annen grunn ikke besøker. Norge intet unntak.

[Strå]

Nå er barna store (21, 19 og 16), men tidligere var det viktig for oss at de fikk oppleve både Norge og "Utlandet". Ikke begge deler hvert år, så rike var vi ikke. Vi har kjørt en del i Norge, med hyppige stopp selvfølgelig. Det finnes mange hytter både på campingplasser og ellers og mange er ledige for en natt eller tre. Andre år fløy vi til Hellas på badeferie eller vi leide hus nord i England eller i Danmark eller... Etter hvert skaffet vi oss hus nordpå og flyr nå dit en del. Uansett har vi ønsket en blanding av opplevelser, besøke venner og slekt og tradisjonell sydenferie.

[Luftslottet]

Når barna blir store nok til at det er til å holde ut med bilferie eller lite nok bagasje til togferie, ønsker jeg at de skal se Norge. Mannen er utlending, så han er også motivert.

Vi driver ikke så mye med utenlandsferier som ikke går til familie nå heller, forresten.

[Darth]

Jeg er litt opptatt av det, særlig nå når vi bor på Østlandet, jeg har inntrykk av at en del østlendinger har sett lite av landet sitt, og det vil jeg ikke skal gjelde mine unger. Eldstemann har vært i alle Norges fylker bortsett fra Rogaland, Vest- og Aust-Agder og Oppland. Vært i betyr mer enn å ha kjørt gjennom i denne sammenhengen.

[Toffskij]

Neh. Jeg er ikke så voldsomt opptatt av det. Jeg vil at de skal være kjent med de delene av Norge vi har tilknytning til, og det er de.

[Simone]

Eg syns det er viktig.
Eg har også dårlig samvittigheit for dette og ønsker at ungane skal oppleve Nord-Norge, spesielt Sørøya i Finnmark. Eg tilbrakte mange feriar der som barn og blir varm i hjertet mitt av å tenke på det. Det er så masse eg vil vise dei!
Problemet er at det er like dyrt å reise til Sørøya med tre barn som å reise på ferie ved Middelhavet. Det blir sånn ca 24 000 i flybillettar. Og så må vi ha leiebil i tillegg slik at vi får sett oss litt rundt. Ungane hatar å køyre bil, så å køyre heile vegen opp er uaktuelt. Og med den prisen lokkar ikkje Finnmark så veldig for min mann som ikkje har samme forholdet til det som eg har. Så eg trur det blir med drømmen.....Eg klarte å lokke han med då yngste var 9 mnd, men då var det 8 grader og regn i to veker, så det har ikkje akkurat frista til gjentaking

Neste år skal vi ha ein bitteliten Norge-ferie på Sørlandet med fire dagar i Kristiansand. Fly opp og ned frå Bergen. To-tre dagar i Dyreparken. Får ikkje akkurat sett så masse av Norge, men det er i alle fall ferie i Norge!
Men vi skal ha ei veke ved Middelhavet i tillegg.

Eg har også planar om å ta eldste med på togtur til Oslo og sjå hovudstaden når ho blir 10 år og gjenta det samme med dei to andre når dei blir 10 år. Eg syns på ein måte at det er obligatorisk å ha vore i hovudstaden i sitt eige land før ein blir voksen og begynner å farte rundt i andre hovudstader. Eg var ikkje i Oslo og såg slottet før eg var 15 år. Det var litt seint. Den dag i dag syns eg at eg er pinlig lite kjent i Oslo. Eg har meir kontroll på både København, Stockholm og London.

[Candy Darling]

Nei, ikke egentlig. Det er to ting som er viktigst for meg i feiresammenheng: gode og morsomme opplevelser og å lære om hvordan ting fungerer utenfor vår lille boble.

Man kan si mye om Sunnmøre, men SÅ forskjellig har de det ikke fra oss.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Nei, ikke egentlig. Det er to ting som er viktigst for meg i feiresammenheng: gode og morsomme opplevelser og å lære om hvordan ting fungerer utenfor vår lille boble.

Man kan si mye om Sunnmøre, men SÅ forskjellig har de det ikke fra oss.

Naturen er vel forskjellig? Fjord og fjell?

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Naturen er vel forskjellig? Fjord og fjell?

Ja, det er mye pent å se på, men jeg snakket om kulturelle forskjeller.


Sa hun, som planlegger å tilbringe hele 2014 sammen med gåseleversosialistene på Øen i Oslofjorden. Det blir i hvert fall en opplevelse.

[Blondie]

For oss er det viktig, men det handler jo vel så mye om at Norge er vårt foretrukne feriemål også. Vi har kjørt fra Østlandet til Lofoten og ned, til Bergen via Sørlandet og i fjor hadde vi Østfold som fokusområde. Våre barn får ofte høre at det er rart at de ikke har vært i utlandet type syden. Det er ganske enkelt fordi vi voksne ikke kan fordra slike ferier.

[Røverdatter]

Om ikke akkurat viktig, så syns jeg det er ganske fint å ha sett litt av Norge. Vi har vært litt rundt, men slett ikke overalt. Da Vesla hadde om Norge på skolen tidligere i høst var det henne og en til som hadde sett noe særlig av Norge. Det overrasket meg veldig siden vi ikke har vært så mange steder. Vi har hytte i Telemark, på grensen til Buskerud og har vært en del rundt i det området, og så har vi vært i Bergen og tatt en lengre Norgesferie fra Østlandet til Trondheim. Vi har også vært i et par av Sørlandsbyene. Vestlandet og Nord-Norge har vi ikke vært med ungene, men jeg har veldig lyst.

[Taien]

Jeg syns det er veldig trivelig å tilbringe ferier i eget land.
Som Odelia, så trives vi også godt med bilturer. Min drøm er å ta med guttene mine til nord i landet, for å se hvor min familie bodde i sin tid.

Jeg er veldig glad i utenlandsturer altså, og vil veldig gjerne ta ungene med til syden også, men syns det er viktig at de blir kjent med eget land.

[mkj]

Vi har hytte som vi er på i de fleste ferier. Vi får jo ikke sett så mye av Norge, men håpet er at de lærer seg å sette pris på å være ute på tur i naturen.

Vi prioriterer ikke dyre utenlandsreiser, vi bruker penger på hytte, hus og bil. Av og til går turen også utenlands altså, men like gjerne en langhelg som tre uker.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Våre barn får ofte høre at det er rart at de ikke har vært i utlandet type syden. .

Åh, det er en jevn klagesang over manglende sydenbesøk hjemme hos oss. Vi er visst de eneste i hele verden som ikke reiser dit.

[Puslingen]

For meg er det litt viktig. Me har "utsett" utenlandsferiane til ungane vert litt større, og prioritert feriar i Norge/ Skandinavia. No er me velsigna med ungar som ikkje har problem med lange bilferiar, og me har sett mange kriker og kroker av Noreg på den måten.
Framover heller me nok meir mot utlandet, mykje fordi me ser at ungane er i ein alder der dei sjølv retter fokuset mot andre land og kulturar. Dei er interessert i språk og mat, samt forskjellane mellom Noreg og det landet me snakkar om. Eg har eit ynskje om å reisa på interrail nedover i Europa om nokre år, og kombinera det med feriehus ein eller anna plass.

Samtidig vil ungane framleis reisa rundt i Noreg seier dei, men då vert det nok meir med fly enn me har gjort hittil.

[Toffskij]

Men altså, dårlig samvittighet?!

[Tangerine]

Jeg tenker det er viktigere å gjøre det en har lyst til. Ungene får reise Norge rundt når de blir voksne nok til å bestemme selv.

Jeg har aldri vært i Nord-Norge forøvrig. Skal tro om jeg noen gang kommer meg dit?

[Ole Brumm]

Tja, de stedene jeg har tilknytning til, er det viktig at de får sett ( og det får de siden mine foreldre forsatt bor og har hytte i områdene), andre steder er jeg ikke så flink til å ta de med på, selv om vi sjeldent reiser utenlands på ferie ( det blir hytteturer og familiebesøk) Barna har ikke vært å sett slottet f.eks, ikke fordi vi aldri er øst-på, men fordi vi ikke har orket å dra de inn til oslo når vi er der, men det er vel på tide. Samtidig så har Størsten startet å "mase" om sydentur, vi får se om det blir en gang i fremtiden ( mannen hater det).