Hvordan ville dere taklet denne?

[Tallulah]

Jeg har en venninne fra er annet land som jeg ble kjent med da vi studerte sammen i et tredje land. Vi har holdt kontakten sporadisk, og jeg regner henne som en god, men distansert venn. Vi snakkes via Facebook innimellom. Hun bor nå i et fjerde land (langt fra Norge) og har startet som livscoach. Det siste året har alle hennes henvendelser til meg vært om karrieren: om jeg kan like siden hennes, og om jeg kan spre info om den og hennes tjenester til mitt nettverk.

Første gang svarte jeg at det nok ikke var så interessant for mine venner siden hun holder til i et annet land med stor tidsforskjell. Da repliserte hun at hun gjorde mye via skype. Jeg forklarte at jeg av og til sendte info om egne jobbrelaterte greier (som jeg tror de finner interessant, I might add) til nettverket mitt og jeg ville derfor ikke spamme dem med annet. Siden hennes på Facebook avlikte jeg fordi hun bare limte inn bilder av pusekatter, indianere og blomsterenger med sitater, men da hun kontaktet meg igjen gikk jeg tilbake til å like den for å støtte henne, men skrudde av oppdateringer.

Nå har hun kontaktet meg igjen og spurt om jeg kan spre info om hennes tjenester i mitt nettverk og jeg har nå sagt klart i fra at verken jeg eller de jeg kjenner trenger coaching, at det er vanskelig for meg å anbefale noen på andre siden av kloden, men at møter jeg noen jeg tror kan ha nytte av hennes ekspertise skal jeg selvsagt nevne henne. Jeg skrev også at jeg er stolt og imponert over hvordan hun har håndtert livet sitt (med mye motgang i et nytt land helt alene), men at jeg foretrekker å chatte med henne som en venn. Jeg holdt på å skrive "... i stedet for at du bruker vennskapet vårt for å hjelpe egen karriere", men jeg tok det bort.

I ettertid har jeg tenkt litt på det, og jeg er jo egentlig slett ikke i mot å hjelpe folks karrierer, men at min motstand nok ligger i at jeg syns ikke coaching er så ålreit (sikkert fordomsfull, men de jeg vet om som driver med det er ekstremt selvsentrerte og overbevist om at de har superrett) og jeg hadde følt det pinlig å spre siden hennes.

Er jeg en dårlig venn? Kunne jeg taklet det anderledes?