Beatles - er det egentlig noe å diskutere? (OBS! Spoilere-ish)
Jeg så Beatles i helgen, i et superglissent Colosseum. Jeg har jo lest kritikkene, og har fulgt filmprosessen hvor regissørene trakk seg, og en danske ble hentet inn for å gjøre ferdig filmen. Jeg husker også at de castet flere versjoner av gjengen, en barnegruppe, og en ungdomsgruppe.
Jeg leste boken som 11-åring, og husket ikke veldig mye. Jeg vurderte å lese den på nytt før filmen, men bestemte meg for at den skulle få stå for seg selv, slik at jeg ikke sammeliknet de for mye opp mot hverandre.
Velvel. Jeg syns det var en simpel, og ganske kjedelig film. Det slo meg at jeg allerede som 11-åring så at boka hadde mange flere lag enn den ytre historien. Jeg syns også boka er mørkere og sårere enn det filmen er. En del av hendelsene i filmen syns jeg å huske at er et slags frampek på Kims psyke, men det kommer overhodet ikke frem. Den fremstår som en enkel, ganske kjedelig "what happened last summer"-type film. Når jeg tenker på slik jeg oppfattet Kim så tenker jeg på Anders Danielsen Lie sin rolle i Oslo, 31. august.
Det har jo også vært skriverier om at skuespillerne har jobbet med språkpedagoger for å få et tidsriktig språk. Jeg syns ikke det fungerer, og de snakker teatralsk, omtrent som om filmen var innspilt på sekstitallet. Det eneste som funka og som framsto som ekte var "The Snowflakes", portrettert av det supre Bergensbandet Hvitmalt gjerde.
Filmen mangler kjærligheten til Oslo, perioden og til og med til Beatles som jeg husker boka har. Den mangler dybde, driv og rett og slett en interessant historie.
Om ikke annet fikk jeg lyst til å lese boka igjen.
__________________
|