Jeg har fått meg hund på en prøveuke

[Misteri]

I går tok jeg i mot en skjønn labrador hanne. Han er kastrert og fem år. Inne er han det snilleste og roligste hunden du kan tenke deg, men noe helt annet når vi går tur.

Jeg valgte jo å få meg hund for å få meg en turkamerat og en som var snill mot unger. At de også kunne få gå tur med den når de ønsker.

Men han er altså to forskjellige hunder inne og ute. På tur drar han fryktelig, men det er noe jeg kan klare å plukke av han merker jeg. Bedring bare fra i går til i dag. Han er råsterk, noe av den sterkeste hunden jeg har gått med.
Problemet er når vi møter andre hunder. Da går han helt i lås, får ikke kontakt med han og han drar noe sinnsykt, går opp på to bein og bjeffer som en gal. Her blir jeg litt rådvill, for jeg har aldri hatt en hund som har oppført seg slik.

I dag møtte vi på en liten pomeran. Han ble helt vill og jeg måtte virkelig "ta" han for å få han til å sette seg ned å roe seg. Jeg fortalte damen at hun bare skulle gå forbi helt vanlig. At jeg hadde en hund på prøve og ikke kjente hunden, men at det var god trening. Som sagt så gjort. Til slutt roet han seg såpass ned at den lille pomeranen slappet av. Og tilslutt var han så rolig at vi kunne la de hilse. Det gikk helt supert og hunden ble en leken stor liten hund. Han syns det var kjempegøy og storkoste seg når han fikk leke.

Så er litt i tvil om han blir riktig for oss. Han er kjempesnill mot meg og ungene og jeg fikk jo bekreftet at han er jo egentlig ikke aggressiv mot andre hunder, men usikker. Han er veldig sterk og jeg med mine skuldre sliter med å holde han, men det går. Jeg vet jeg hadde klart å trent bort den trekkingen. Jeg har jo et ønske om at mine barn skal få vokse opp med han og gå turer å oppleve mange gode ting som det er å ha hund.

Er det håp for en kastrert fem år gammel labrador? Hun med pomeranen mente han var en flott hund, noe jeg også syns, men hun forstod godt hva jeg tenkte på når det gjaldt styrken hans. Det er ikke en førstegangshund merker jeg. Er jo vokst opp med hunder, men mest settere. Og det er noen år siden jeg måtte ta tispa mi.

Noen med råd?

[Sola]

Uff, vanskelig det der. Det kan jo være du klarer å jobbe sånn oppførsel av han, men jeg hadde nok leitet litt videre.

[Pegasus]

Hvis du er litt i tvil, så følg magefølelsen din.

[frukt]

Har du lyst på en hund du må jobbe mye med, og som kanskje aldri blir helt bra?

[Misteri]

Det er det som er vanskelig å vite. Han har mer pluss i seg wn minus. Han har knyttet seg veldig til meg på to dager bare. Tusler etter meg overalt. Lytter når jeg snakker. Han har de fineste øyne jeg har sett. Han fiser som en mann og snorker som en liten tjukkas. Han virker klok bak sine vakre brune øyne og han har kjempesjarm å vet å bruke den også.

[Sola]

Han høres ut som en fin hund. Jeg ville prøvd han denne uken, og evt. bedt om en uke til hvis du fremdeles er i tvil.

[Tinka]

Antidrasele ville jeg absolutt prøvd ut.

[Taien]

Jeg ville tatt kontakt med noen som spesialiserer seg på hundeadferd.
For meg høres det ut som dette er ting som relativt greit kan plukkes av han, men det kreves nok litt trening. Så er det hvor villig du er til å legge ned en del trening i han da?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Taien, her.

Jeg ville tatt kontakt med noen som spesialiserer seg på hundeadferd.
For meg høres det ut som dette er ting som relativt greit kan plukkes av han, men det kreves nok litt trening. Så er det hvor villig du er til å legge ned en del trening i han da?

Dette tenkte jeg også

[Guttemammis]

Åhhh, Labrador.
Det at de er to forskjellige hunder inne og ute, er ganske normalt.
Og jeg tror du kan plukke av han både det ene og det andre.
Siden han ikke virket aggressiv så tror jeg møte med andre hunder kan fikses kjapt, med litt tips fra folk som har peiling.
Det kan hende det er for at du og situasjonen en er ny for han, at det forandrer seg når han vet hvor han har deg 100%.
Jeg synes også det høres ut som en fin hund, be om litt mer tid så tenker jeg det går seg til.
Lykke til.

[Fibi]

Jeg tenker at dersom du klarer å få ham fra "vill og gal og MÅÅÅÅÅÅ ta den hunden!" til å leke sammen, så har du kommet langt allerede! Det er langt i fra alle som vil få til det kunststykket der. *imponert* Kanskje det er den rette hunden for deg? Eller for å si det på en annen måte, kanskje du er det rette mennesket for hunden? Det høres jo ut som om du og hunden har "kjemi", og at du er en person han stoler på, i og med at han klarte å roe ned med din hjelp. Jeg tror at dersom du "holder ut", og jobber med ham, så kan du ende opp med en fantastisk hund. Trening, trening, trening.

[noen]

Jeg ville nok valgt en hund som barna også kunne håndtere. Hvis den er vanskelig å holde for deg, vil det vel være nesten umulig for dem. Vil de som skal passe den hvis du er borte/syk klare å kontrollere den?

Skjønner du har blitt litt forelsket altså (den høres jo veldig fin ut!), men jeg mener at når man skal velge hund, må man bruke både fornuft og følelser.

[Mex]

Skaff deg en grime til han når du går tur.
Det gjør turen mye triveligere for alle parter.
http://www.hundepoter.no/products/ne...il-hund-dogman

Det tar litt tid å venne hunden til å bruke den, men han blir nok fort vant med det. Jeg brukte grime vinterstid på min golden, for jeg klarte aldri å plukke av han den trekkingen. Men med grimen ble det hyggelig tur for oss begge. Og så prøvde jeg å få til turer innimellom hvor han kunne løpe helt løs.
Når man er på tur, så er det en stor uting at hunder skal hilse på hverandre. Vi mennesker stopper ikke opp å prater med vilt fremmende mennesker når vi går en tur, hundene våre trenger heller ikke gjøre det. Da heller gå turer sammen med noen venner som har hund, hvor du kjenner både menneske og hund, samt hundene etterhvert da kjenner hverandre.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Skaff deg en grime til han når du går tur.
Det gjør turen mye triveligere for alle parter.
http://www.hundepoter.no/products/ne...il-hund-dogman

Det tar litt tid å venne hunden til å bruke den, men han blir nok fort vant med det. Jeg brukte grime vinterstid på min golden, for jeg klarte aldri å plukke av han den trekkingen. Men med grimen ble det hyggelig tur for oss begge. Og så prøvde jeg å få til turer innimellom hvor han kunne løpe helt løs.
Når man er på tur, så er det en stor uting at hunder skal hilse på hverandre. Vi mennesker stopper ikke opp å prater med vilt fremmende mennesker når vi går en tur, hundene våre trenger heller ikke gjøre det. Da heller gå turer sammen med noen venner som har hund, hvor du kjenner både menneske og hund, samt hundene etterhvert da kjenner hverandre.

Den var fiffig, Mex. Lurer på om jeg kan bruke en sånn på bomseboxeren min når vi går der det er mange andre hunder?

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Den var fiffig, Mex. Lurer på om jeg kan bruke en sånn på bomseboxeren min når vi går der det er mange andre hunder?

Det burde vel kunne gå det.
Jeg trodde jeg kunne forandre/forbedre hunden min i mange år, og selv om han var fantastisk lydig, vi deltok i lydighetskonkurranser og han gikk som sol ved siden av meg om jeg ga kommando, så klarte jeg aldri å plukke av han uvanen med å dra/bykse frem når vi gikk tur, og han var uten kommandoer. Etter syv år med vond skulder introduserte ei venninne grimen for meg, og det var magisk!
Og virkelig å foretrekke fremfor fremfor stramme halsbånd, eller stramme anti-dra seler som gnager i huden.
Om hunden drar, så vris bare hodet, og han lærer seg fort at det er veldig upraktisk.

Jeg brukte koppel med krok i begge ender. En krok i grimen, en krok i halsbåndet.

[Maverick]

Ja, grime virker hyggeligere enn strupebånd og de antidraselene, ja. Skal teste!

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Ja, grime virker hyggeligere enn strupebånd og de antidraselene, ja. Skal teste!

Verdt å prøve ja.
Vær obs på litt protester i starten. De første dagene gikk min bare å prøvde å få av seg grimen, bare ignorer det. Gå på tur som vanlig, ikke gi det noe oppmerksomhet. Så går det seg til.

[Maverick]

Dette var jo en veldig avsporing, sorry.

Misteri, jeg tror kanskje jeg hadde gått for en enkel og letthåndterlig hund hvis jeg hadde helseproblematikk. Kanskje spesielt unngå store, sterke hunder når man har dårlige skuldre?

Det er ikke noe særlig å måtte få hjelp av andre til å gå tur med hunder som det er slitsomt å gå tur med.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Dette var jo en veldig avsporing, sorry.

Misteri, jeg tror kanskje jeg hadde gått for en enkel og letthåndterlig hund hvis jeg hadde helseproblematikk. Kanskje spesielt unngå store, sterke hunder når man har dårlige skuldre?

Det er ikke noe særlig å måtte få hjelp av andre til å gå tur med hunder som det er slitsomt å gå tur med.

Hmm.. jeg vet ikke helt jeg.
Om hunden fungerer fint i andre sammenhenger. Man kanskje får med seg et dressurkurs og man har en grunnleggende dressur, hunden har et godt lynne og ellers er grei å ha med å gjøre. Så kan man få et flott hundehold selv om han drar litt på tur.

Selvfølgelig vil det være lettere med en som veier 20 kilo mindre, men om man føler at man får en match/kjemi, så kan det være verdt det.

Eller.. jeg skal ikke si hva som passer for andre. Jeg bare tenker på gutten min. Jeg ville aldri ha byttet han ut mot en mindre kar, bare pga uvanene han hadde med trekkingen.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Hmm.. jeg vet ikke helt jeg.
Om hunden fungerer fint i andre sammenhenger. Man kanskje får med seg et dressurkurs og man har en grunnleggende dressur, hunden har et godt lynne og ellers er grei å ha med å gjøre. Så kan man få et flott hundehold selv om han drar litt på tur.

Selvfølgelig vil det være lettere med en som veier 20 kilo mindre, men om man føler at man får en match/kjemi, så kan det være verdt det.

Eller.. jeg skal ikke si hva som passer for andre. Jeg bare tenker på gutten min. Jeg ville aldri ha byttet han ut mot en mindre kar, bare pga uvanene han hadde med trekkingen.

Jeg ville heller ikke byttet ut gærningen min. Men jeg ville ikke påtatt meg en stor, vanskelig hund hvis jeg ikke visste at jeg hadde 100 % mulighet til å håndtere ham selv.