Filmpinglete unger
Begge mine unger er helt like meg når det kommer til film. Jeg blir veldig utilpass når jeg ser ekle ting på film. Med utilpass mener jeg at jeg ikke får sove, får fysisk vondt og blir skrekkelig lei meg. En god del vold går altså langt mer inn på meg enn på de fleste andre. Jeg ser helst filmer med aldersgrensen "tillatt for alle - anbefales ungdom/voksne".
Jeg har sakte, men sikkert lært meg opp til å takle litt mer. Men det er slett ikke alle barnefilmer jeg kan se engang.
Nå har snuppa blitt 11, og jeg ser ta dette har blitt en problemstilling også for henne. For nå har hun blitt gammel nok til å se ganske mange filmer som hun egentlig ikke har noen interesse av å se. Og enda verre; hun er så redd for å bli skremt at hun unngår å se en del filmer som hun faktisk godt kunne sett.
Hjemme hos oss praktiserer vi det slik at vi voksne ser filmer først, og så vurderer vi hva ungene tåler. De må ofte nødes en del for at de skal se filmer de selv er skeptiske til, men jeg mener at det er et poeng at de tøffes opp litt. Når de vel har sett filmen, så synes de tilnærmet alltid at det var helt greit. (Trolig mest fordi vi har forstått hva som skaper reaksjoner.)
Men nå begynner de jo å bevege seg ute i verden på egenhånd. Og vi har ved et par tilfeller opplevd at det legges opp til at klassen/skolegrupper/vennegjenger skal se filmer som snuppa ikke er klar for. Hun vet dette selv, og gir beskjed, men får tilbakemelding på at hun er gammel nok. Hun er forsåvidt det, men det er en irrelevant opplysning. Det er ikke gitt at hun takler å se alt selv om hun er gammel nok.
Vi kan umulig være de eneste hvor dette er en problemstilling. Hvordan takler dere andre med filmpinglete unger dette?
__________________
Snuppa 05, Knerten 07
|