Hvorfor trumfer ski alt?

[Einhyrningur]

Også jobb?

Hvorfor er det slik at man er berettighet til å få med seg innspurten på en eller annen mil i stedet for å jobbe, mens det (selvfølgelig) ikke er greit at jeg bare vil se ferdig slutten på Home and Away (eller hva har du) foreksempel? Hva er det med ski som er så spesielt at vi legger vekk alle de normale normer og regler å løper mot tv-en med en gang en nordmann trasker mot mål?

[Joika]

Jeg tipper det har noe med nasjonalfølelse å gjøre. Og at skigreiene er en "enkelthendelse" (jepp, i gåsetegn) og ikke noe man kan se på hver dag. Og det er heller ikke det samme å ta opp.

Jeg driter i det, selv.

[Magica]

Jeg skjønner det ikke.

[Guava]

Enkelthendelse?

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tipper det har noe med nasjonalfølelse å gjøre. Og at skigreiene er en "enkelthendelse" (jepp, i gåsetegn) og ikke noe man kan se på hver dag. Og det er heller ikke det samme å ta opp.
.

Jeg tror det må være mer det første enn det andre. Det finnes jo mange andre "enkelthendelser" på TV som jeg tviler på at man hadde fått samme aksept for å "måtte" se framfor å jobbe. Et ønske om å se Eurovision Song Contest eller finalen i Big Brother hadde aldri blitt møtt med samme forståelse.

Jeg skjønner det forøvrig heller ikke, alt må liksom vike for sport. Hverken jeg eller mannen (gudskjelov for godt valg av mann) ser på noen form for sport på TV.

[Nessie]

Jeg elsker det
Det er masse følelser i sport, og for meg troner ski og håndball øverst.
Og ja, jeg ser innspurt på skjerm 2 på kontoret, eventuelt er vi noen som ser sammen under lunsjen feks. På et møterom.

Det skjer jo ikke så ofte iløpet av et år, tross alt. Og synes det er best når det går ettermiddag og kveld.

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg elsker det
Det er masse følelser i sport, og for meg troner ski og håndball øverst.
Og ja, jeg ser innspurt på skjerm 2 på kontoret, eventuelt er vi noen som ser sammen under lunsjen feks. På et møterom.

Det skjer jo ikke så ofte iløpet av et år, tross alt. Og synes det er best når det går ettermiddag og kveld.

Dette!
Håndball og langrenn er de besteste sportene!

[Albertine]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Dette!
Håndball og langrenn er de besteste sportene!

Pøh. Det er skiskyting, nemlig. Men jeg får ofte spørsmål om vi kan se ski i timene, og når det er stafett så lar jeg dem få se.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Dette!
Håndball og langrenn er de besteste sportene!

Nemlig

[mkj]

Jeg hadde såpasss mye å gjøre under herrestafetten, så rakk ikke å se, men så fikk jeg gjort meg ferdig, og skulle frenetisk til å slå på nrk-sendinga før det var for sent. Så så jeg 20 kolleger stå rundt en PC, så da skjønte jeg hva det var som skjedde.

Jeg synes det er helt OK. På jobben vår jobber alle mye til alle døgnets tider, så at man får med seg innspurten i en spennende stafett synes jeg bare skulle mangle. (på vår jobb går det ikke ut over noen - selvsagt andre yrker hvor dette ikke går)

[Einhyrningur]

I min jobb går det som oftest ut over noe/noen, likevel er det "greit". Jeg skjønner det ikke.

[Nextlife]

Amen.
Jeg skjønner det overhodet ikke, og det er ikke lite arbeidstimer som går med til dette.
Jeg vet ikke noe i verden som er mer uinteressant enn sport (og særlig skisport) og jeg aner ikke om det er VM eller EM eller OL.
Lurer på om det er samme raushet i å ikke gjøre jobben sin om man ønsker å se Lido og Matoma på Coaochella eller Kygo på Tomorrowland?

[rine]

Skjønner det heller ikke, men siden det har vært vinterferie denne uken har jeg i det minste vært forskånet fra å irritere meg på jobb.

[007]

Det er vel kanskje fordi det er en slags nasjonalsport? Og i og med at det er en her og nå-opplevelse, så er det ikke det samme å se det på opptak. Som en fotballkamp. Spenningen forsvinner jo i det resultatet er klart og kringkastet. Skjønt spenning. Langtenn for kvinner er jo rene NM, og ikke VM.
Selv er jeg lite interessert i ski,men lar meg rive med i en spennende spurt. Fotball er derimot 90 minutter spennende lidelse. Og forhåpentligvis glede til slutt.

[My]

Det har vel noe med å gjøre at det er nasjonasporten, på sett og vis, og er, eller har i alle fall vært, mer samlende enn noen annen idrett, og får folk til å føle samhørighet, som er en psykologisk tilfredsstillende følelse. Skisport har vært noe "alle" tradisjonelt har vært opptatt av, og skistjernene har vært dyrket mer eller mindre som nasjonalhelter. Mye på grunn av opphausing i media selvsagt, men også fordi det er en folkelig idrett, fordi alle som vil har kunnet gå ut i skauen og heie og være tilskuer under viktige renn, uten å måtte betale skyhøye summer på svartebørs eller ligge ute i sovepose i kø eller kjenne en riking for å komme inn på en eller annen lukket stadion. Utøverne er ikke bare rikmannsbarn, slik vi forbinder med idretter som tennis, golf og ridning, de er stort sett vanlige folk fra "bøgda", som du og meg, som har jobbet hardt, og det appellerer til den norske folkesjela. Derfor har langrennssporten blitt allemannseie på en helt annen måte enn mye annet. Så jeg kan se mange grunner til at ski har fått en slik særstilling her til lands.

Det betyr selvsagt ikke at alle er interessert. Selvsagt er det mange som ikke er det, og mange som ikke kan fordra det. Men det store flertallet lar seg nok fortsatt rive med til en viss grad, når det er store mesterskap på gang. Jo, det går nok helt sikker ut over noe(n) når mange skal se på, og mange arbeidsgivere som river seg i håret. Men på de fleste arbeidsplasser tror jeg det er relativt uproblematisk at det er litt unntakstilstand de minuttene i løpet av et år det er snakk om. Et avbrekk fra det vanlige, og man opplever felles spenning og felles seier eller nederlag sammen med kollegaer. Man kan vel si at stafettene i OL og VM er vår "superbowl". Og selv om jeg bare er middels interessert selv synes jeg det er litt kult at vi fortsatt har dette lille særpreget, siden vi mister mer og mer av vår særegne identitet, og blir mer og mer lik resten av Europa i det meste.

Andre land har andre ting. Jeg har vært i Sri Lanka i forbindelse med studier flere ganger, og en gang var det under VM i Cricket, idretten som har tilsvarende status der. Da var det nøyaktig på samme vis. Folk samlet seg på fellesrom på arbeidsplassen for å se viktige kamper, og samfunnet stod mer eller mindre stille mens det pågikk.

[-ea-]

Opplever dere at dette er "en samlende nasjonalsport" blant de unge? På min arbeidsplass har vi en tv beregnet for kunder som kommer innom. Der var kun én ansatt som sto der og fulgte med på ski. Vedkommende er over seksti. De ti-tolv andre i etasjen er ikke interessert. Fellesnevneren er at de er under trettifem (eller meg; ikke sportsinteressert i det hele tatt).

[Blondie]

Jeg er fryktelig skiglad og gleder meg til VM og OL i måneder før det starter. Likevel ser jeg ikke på øvelsene i arbeidstid, jeg prøver også å ikke la det styre for mye av hjemmelivet. (Mannen min er fullstendig uinteressert i sport).

Jeg synes det er litt uproft å se på stafett i klasserommet, så jeg ser på oppsummeringa etterpå. Kjedelig å gå glipp av store og spennende løp, men er jeg på jobb så må det trumfe. (Synes jeg, har mange kolleger som gjør det annerledes).

[polarjenta]

Jeg ser heller ikke sport på klasserommet, men det skjer at jeg har på NRK på pcen dersom jeg sitter på kontoret. Det er jo veldig enkelt at det jeg ikke får gjort da må jeg uansett gjøre en annen gang. Som regel jobber jeg samtidig som jeg hører på.

Når det var OL på Lillehammer, så jobbet jeg som styrer i en barnehage, og da ringte skolesjefen og lurte på om vi ikke skulle flytte styrermøtet som var planlagt midt i herrestafetten. Både jeg og de andre styrerne sa nei til det.

[Katta]

Ski, fotball og sykkel. Nei, jeg forstår det ikke selv om jeg ikke synes det er noen krise heller. Det blir jo god stemning. Så kan de le av meg som spør hva de heter de som går.

[Guava]

Hvorvidt det er problematisk å se på sånt i arbeidstid avhenger jo veldig av type jobb. Jeg har en del arbeidsoppgaver som overhodet ikke lar seg forene med å se skirenn. Praktisk kunne det nok gått an, men det ville være uhørt å gjøre det. Andre oppgaver kan lett forenes med å se skirenn, men om det forhindrer arbeid i den tiden må jeg sitte lengre på kontoret den dagen for å fullføre det jeg skulle.

Jeg bryr meg ikke om skirenn og har ikke peiling på langrenn, men jeg ser av og til nyheter.

Jeg tror du har rett ea i at skiinteresse som nasjonal fellesgreie er avtakende og i større grad samler gamlinger enn ungdommer. Likevel er det mange, også under 30 som er interessert og det er vel fremdeles noe av det som forener flest i interesse.

Jeg tror ikke det i fremtiden vil oppleves som like selvsagt å legge ned det man har i hendene for å se stafett på ski.
Jeg synes det er litt trist at sånt avtar. Det er noe fint også med sånne samlende greier.
-Sier jeg som ikke ser skisport og ikke hadde hørt om lothepusen før jeg så uttallige reklamer for en genser på FB.