[Spinoff] Hvilken bok har gjort dårligst inntrykk på deg?

[Ru]

Det måtte vel komme?
Så; hvilken bok har du lest som bare var skikkelig, skikkelig dårlig?

Jeg må gruble litt på denne selv, for som regel fullfører jeg jo ikke slike bøker. Men jeg vet at jeg har lest bøker der jeg har vært irritert etterpå, fordi det kunne vært så mye bedre.

[Skilpadda]

De to bøkene jeg umiddelbart kommer på som jeg leste ferdig enda jeg ikke likte dem er Twilight og 50 Shades. Det er fremdeles ganske lett å putte på en femtiøring for å få meg til å rante om en av dem (jeg gjorde det senest i en lunsj på jobben for et par uker siden).

[Ru]

Twilight har jeg ikke lest, ei heller sett.
Fifty shades lærte meg at det at bøkene er på topp-listen til Amazon/Kindle ikke nødvendigvis er et kvalitetstegn. Jeg har sluttet å shoppe rett fra 10-på-topp, kan du si ...

I det siste har jeg, litt tilfeldig, lest en haug med bøker med handling knyttet til 1 og 2. verdenskrig. Felles for dem alle har vært at de har begynt bra, og så har forfatterene fått innmari hastverk og så ender det brått og brutalt med en skikkelig dårlig slutt. Jeg er dritsur på redaktørene eller hvem det nå er som har sluppet det igjennom som ferdig produkt.
Eksempel er "The Alice Network" - men den er egentlig verdt å lese likevel, og "wives of war" -> denne er utmerket eksempel på bra start, greit tema - stort potensiale og ender i mageplask.

[nolo]

Den første jeg kommer på er Shantaram. Den virket lovende, men jeg orket ikke mer enn snaut halvparten, og selv det var for mye. Siste virkelige skuffelse var Saabye-Christensens Magnet.

[allium]

50 Shades, den første. Jeg slet meg gjennom i ren trass - jeg gir ikke opp påbegynte bøker. De andre to begynte jeg ikke på.

To av Paolo Coelho. Først Alkymisten, og så lærte jeg ikke av egne feil og kastet bort noen timer på Elleve sekunder.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

50 Shades, den første.

Jeg fikk alle bøkene av svigermor (!), men klarte etter mye strev kun 1/4 av den første før jeg prakket dem på en venninne. Makan til møl!

[Ruslebiffen]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Rngenes Herre. Kommer ikke på noen andre, faktisk, som jeg ikke har lest ferdig eller likt sånn halvveis i det minste. Men Ringenes Herre var helt grusom. Jeg elsker filmene men boka var ikke noe for meg. Bare en haug med sangtekster.

Tom Bombadil kan ødelegge flyten for de fleste.

[Ruslebiffen]

Jeg har prøvd meg på Halvbroren to ganger. Selv om jeg liker både den historiske settingen og jeg tror at jeg egentlig liker historien, så har jeg måttet legge den fra meg halvveis inn i boken hver gang. Tror ikke jeg gidder å prøve en tredje gang.

Andre bøker jeg har lagt fra meg underveis har jeg innsett at hovedsaklig har vært engelske bøker oversatt til norsk. De fenger meg av en eller annen grunn dårligere på norsk, spesielt når de inneholder oversettelse av dialekt, som i bl.a. "Engelen på det syvende trinn".

[Lavender]

Lars Saabye Christensens Bernhard Hvals forsnakkelser fra 2010. Direkte dårlig er ikke sikkert, men grufull historie og språk, på en nedstemt og trist måte. Jeg hadde den med på en ferie, uten plan B.

[Tallulah]

Jeg måtte gi opp 50 shades. Jeg skummet og bladde og fant den gudsjammerlig kjedelig, platt, dårlig skrevet og med et budskap som er så insides TEIT at det er umulig å beskrive med ord. Jeg slettet den fra kindlen min, for jeg ble helt dårlig av å se den der.

[vixen]

To forfattere jeg ikke får til og som jeg har prøvd meg på etter anbefalinger: john Irving og Paolo Coehlo.

Ellers har jeg lest en del 'kiosklitteratur' av både krim og chick flicks, men ikke blitt skuffet da forventningene ikke har vært de helt store.

[Guava]

Det handler litt om forventninger for min del, men "Arv og miljø" av Vigdis Hjorth svarte overhodet ikke til forventninger.
Jeg leste en del av første Fifty Shades-boka uten å ha store forventninger. Da jeg skjønte at det egentlig aldri ble noen handling så kuttet jeg ut.
Coelho holdt jeg ut gjennom pilgrimsreisen i håp om at jeg skulle oppdage noe av det fine mange andre fant i den boka. Jeg fant det aldri.
LOTR og HP er også bøker jeg har lest fordi ungene har ønsket, men hvor jeg gjesper meg gjennom. Sjangeren tiltaler meg ikke i det hele tatt. Jeg skjønner jo at det er bra for dem som liker sånt, men det hjelper ikke.
Wassmo prøvde jeg meg også på en gang i tiden og det ble for begredelig, men kan vel ikke si at det ikke svarte til forventningene heller.

Jeg liker ganske mye forskjellig av litteratur, selv om det kanskje ikke ser sånn ut her.

[Eia]

Eat pray love, eller hva den nå heter. Jeg leste en stund, og så la jeg den plutselig fra meg med et høylytt: "nei, nå GIDDER jeg virkelig IKKE lese ÉN ENESTE side til!"

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Eat pray love, eller hva den nå heter. Jeg leste en stund, og så la jeg den plutselig fra meg med et høylytt: "nei, nå GIDDER jeg virkelig IKKE lese ÉN ENESTE side til!"

Haha veldig gjenkjennbart, bare at jeg holdt ut den også. Det var fremstilt som "den" boken av flere jeg kjenner.
Makan til pretensiøst navlebeskuende vissvass tenkte jeg.

I ettertid har jeg tenkt at det kanskje var greit å ha lest den lell, fordi populariteten må si noe om hva folk liker.

[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

De to bøkene jeg umiddelbart kommer på som jeg leste ferdig enda jeg ikke likte dem er Twilight og 50 Shades. Det er fremdeles ganske lett å putte på en femtiøring for å få meg til å rante om en av dem (jeg gjorde det senest i en lunsj på jobben for et par uker siden).

Jeg har som mantra at det er bedre at folk leser tull fremfor å ikke lese i det hele tatt. Med unntak av disse "bøkene"! :åndssnobb:

Jeg leste begge for å kunne slakte dem uten å kunne beskyldes for å ikke vite hva jeg snakker om. =p

[My]

Fra ungdommen husker jeg den store skuffelsen da jeg omsider leste ei av "Bøgenæs beste" (Evy Bøgenæs). Alle jentene i klassa var ville etter disse bøkene, og det var alltid lange ventelister på skolebiblioteket. En gedigen skuffelse. Jeg prøvde meg på opptil flere av dem, og de var alle like dårlige og forutsigbare.

Som voksen kan jeg ikke huske at jeg har hatt mange slike opplevelser. Jeg legger jo fra meg boka ganske fort, hvis jeg føler at den er dårlig (livet er for kort, osv). Det vil si jeg har jo trasset meg igjennom diverse billig krim o.l., i mangel på noe bedre å lese, når jeg har vært på reise eller fanget på ei hytte eller noe sånt, men da har jeg heller ikke hatt særlig store forventninger, så de har ikke akkurat skuffet heller. Inntrykket har vært som forventet.

Den eneste jeg kommer på i farta var en jeg leste for ikke lenge siden, som het "De gamles krig" eller noe sånt. Jeg ante ikke hva den handlet om da jeg begynte på den, den lå bare, av en eller annen grunn, på Kindelen. Nysgjerrigheten holdt meg gående til jeg var såpass langt ut i boka at jeg like gjerne kunne lese den ferdig. Den var virkelig hysterisk elendig.

[amylin]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Eat pray love, eller hva den nå heter. Jeg leste en stund, og så la jeg den plutselig fra meg med et høylytt: "nei, nå GIDDER jeg virkelig IKKE lese ÉN ENESTE side til!"

Hahahaha... den kom jeg aldri gjennom heller.

I tillegg har jeg aldri kommet meg gjennom Ringenes Herre. Hjelpes som jeg har prøvd. Jeg hadde en versjon på 1376 sider, men kom meg ikke lengre enn 742. Det fenget meg bare virkelig ikke.

[Bluen]

En krimbok av Liza Marklund som jeg fant i papirkurven hos moren min. «Hvorfor har du kastet den i stedet for å gi den til meg,» spurte jeg. «Jeg orket ikke tanken på at du ville skjønne noe av den», svarte hun, «for jeg følte meg dum som et brød». Da måtte jeg selvsagt lese, og hatet den omtrent like intenst som henne.

Jeg har også vært veldig irritert over Jan Kjæstads «Tegn til kjærlighet» - og jeg som elsket bøkene om Jonas Wergeland! Tror det var da jeg innså at jeg for alvor hadde funnet mitt voksne, gretne jeg.

[Hannamoren]

Sofies verden. Husker jeg ble kjempeskuffet, den klarte bare ikke å fenge. Og "alle" likte den, følte jeg😂
I nyere tid må jeg si Arv og miljø. Synes den ble kjedelig, rett og slett.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg har også vært veldig irritert over Jan Kjæstads «Tegn til kjærlighet» - og jeg som elsket bøkene om Jonas Wergeland! Tror det var da jeg innså at jeg for alvor hadde funnet mitt voksne, gretne jeg.

Tegn til kjærlighet skulle jeg inn for å skrive opp også Forferdelig kjedelig bok!

I tillegg må jeg ta med Napolikvartetten til Elena Ferrante. Der tror jeg kanskje forventningene til bøkene spilte negativt inn. Jeg synes de er helt fryktelig kjedelige, mens "alle" jeg kjenner snakket dem veldig opp.