Invaderende nabo - hva gjør man?

[Ine]

Møtte på en nabo for kanskje 3 år siden. Første møte var ikke positivt. Jeg gikk tur med min hund forbi et hus. En liten hund stormer mot min hund. Den lille hunden står under min hund og prøver å bite. Jeg drar min hund bortover, den lille hunden følger etter oss og prøver å bite min hund.

Så kommer eier springende. Jeg prøver å dra min hund bort fra den lille hunden, flere ganger. Eier står flere ganger bøyd over sin lille hund, stønner og peser. Jeg prøver å dra min hund unna den lille. Eier er veldig nærme sin hund, men stønner og sukker fortsatt.

Til slutt sier jeg; nå klarer du vel å ta din hund? Og litt etterpå; kan du ikke bare ta hunden din? Da kommer svaret: "Huff, stønn, jeg er ikke så glad i den knurringen.." Dette er altså en hund på maks tre kg. Jeg blir litt sjokkert og sier; det tror jeg du nesten bare må venne deg til.. Så går jeg.

Møter de noen mnd etter, det er ikke båndtvang, og min hund springer bort til de. (I skogen). Jeg beklager, og beklager samtidig at jeg var streng sist gang vi møttes. Hun er veldig blid og forståelsesfull. Følger oss noen hundre meter hjem.

Neste gang møter jeg henne når jeg ikke har med min hund. Hun endrer retning på turen for å følge meg. Det kommer en monolog fra henne om sine problemer, alt er negativt og jeg kommer så vidt til orde med korte setninger som , å ja, ok, akkurat osv. Hadde lyst å avbryte å si at jeg måtte gå hjem, men klarte det ikke.

To år går, og denne damen oppsøker meg når jeg ikke er hjemme, men min samboer er hjemme. Han åpner og sier jeg ikke er hjemme. Dette er ca en uke siden. Min samboer sier; du kan sikkert bare gå deg en tur igjen. Da sier damen; det vet jeg ikke om jeg tør.

Forleden står jeg og slår av en prat med en nabo ved postkassene. Damen med hund har ikke postkasse her, men kjører forbi og stopper når hun ser oss. Jeg sier hei når hun kommer gående ut av bilen, men kjenner henne jo ikke, og vet ikke hvordan jeg skal reagere. Hun sier noe sånt som at "Deg er det lenge siden jeg har sett (ja, 2 år), og så stryker hun meg på ryggen. Hun gir den andre damen en klem. Antar hun kjenner den andre damen. Jeg er egentlig på veg like bortenfor for å fotografere noe, og går når de to andre begynner å prate. Den andre naboen min spør damen med hund; "Har du hatt en fin dag?" Jeg er på veg gående bort, men hører de snakker litt lavere, og den andre damen sier "ja nå har jeg bare hoppet i det." Etter det hører jeg ikke noe mer.

Går tilbake, og da kommer damen med hund mot meg og skal ta rundt meg og sier; "Du skal få klem du også, jeg visste ikke om du ville ha klem!"

Sier videre; jeg synes det er så dumt at du hørte hvor jeg har vært i dag. Jeg sier; jeg hørte ikke hva du sa, så det vet jeg ikke. Vel, hun forteller at hun har møtt veggen. Min samboer kommer hjem samtidig, og vi har avtalt at han har med ferdigmat, så jeg sier at han har med ferdigmat, så jeg må gå inn og spise. Damen forteller mer om at hun sliter, jeg lytter høflig, sier at det går jo alltid over, damen sier at ja men denne gangen vet hun ikke om det går over osv. Sier at hun har glemt å kjøpe natron til sin mann, spør om jeg har, jeg går og henter så hun får låne. Jeg sier at jeg ikke skal ha tilbake, jeg har bare noe t-skjeer igjen, men neida, hun sier at hun skal levere tilbake. Sier etter hvert; skulle ikke du inn og spise, og vi sier hadet.

To dager etter er hun uanmeldt på døra, ganske tidlig på morgenen. Jeg og min samboer går i morgenkåpe og føler ikke for å åpne udusja. Hun legger igjen natronet ute, sender melding om at hun har vært på døra, jeg takker for meldingen, sier jeg stod i dusjen.

4 dager etter er hun unameldt på døra igjen. Jeg har ingen interesse av å tilbringe tid med henne, så jeg åpner ikke igjen.

Hva gjør man med slikt? I sommer fortalte en annen nabo at hun unngikk å gå tur der denne personen bodde, for å unngå henne. Hun hadde gått noen turer med henne, men det er alltid en strøm av negativitet som kommer, og null interesse for andre enn seg selv. Vanskelig å komme til orde pga at det full monolog som kommer fra henne.

Jeg tipper hun kommer uanmeldt fordi da går det jo ikke an å avvise på forhånd.

Fortsetter man bare å la være å åpne? Sender man melding på Facebook der man sier sannheten? Jeg kjenner jeg går litt rundt og tenker på at; kanskje kommer hun i dag, osv, bekymrer meg litt.

Hva sier jeg hvis jeg møter på henne? Jeg orker ikke å gå tur med henne pga all negativiteten, men kan heller ikke gå tur med henne pga at min hund drar så mye i båndet når han går tur med andre hunder, så jeg får vondt i armene, skal jeg si det? Og hennes hund bjeffer så mye, og jeg tåler ikke bjeffing pga at jeg får mer tinnitus.

[Pappalille]

Om hun kommer uanmeldt på døren må man jo bare åpne og se spørrende på henne. Om hun ber om å få komme inn, kan man enten si at det ikke passer, eller gå rett i strupen på problemet og si at man ikke egentlig ønsker noe nytt vennskap, at man har nok med hverdagen (eller noe lignende).

Hva angår turer må jo det ærlige svaret være greit? "Min hund trekker så voldsomt når vi går med andre at det orker jeg rett og slett ikke. Ha en fin tur, men jeg går denne veien nå så hunden ikke river av meg armen." Kanskje?

Alt dette er veldig enkelt her på forum. Jeg har dog lært at med sånne mennesker er det best å være ærlig fra starten. Jeg har akkurat instruert min datter om en jente som er yngre enn henne og som er litt på denne måten; det er ingen allmenn plikt å være noens venn bare fordi de ikke respekterer "alminnelige sosiale grenser/whatever".

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Om hun kommer uanmeldt på døren må man jo bare åpne og se spørrende på henne. Om hun ber om å få komme inn, kan man enten si at det ikke passer, eller gå rett i strupen på problemet og si at man ikke egentlig ønsker noe nytt vennskap, at man har nok med hverdagen (eller noe lignende).

Hva angår turer må jo det ærlige svaret være greit? "Min hund trekker så voldsomt når vi går med andre at det orker jeg rett og slett ikke. Ha en fin tur, men jeg går denne veien nå så hunden ikke river av meg armen." Kanskje?

Alt dette er veldig enkelt her på forum. Jeg har dog lært at med sånne mennesker er det best å være ærlig fra starten. Jeg har akkurat instruert min datter om en jente som er yngre enn henne og som er litt på denne måten; det er ingen allmenn plikt å være noens venn bare fordi de ikke respekterer "alminnelige sosiale grenser/whatever".

Takk for svar. Tror jeg kommer til å gå for ærligheten ja, at jeg ikke kan gå turer med andre med hund. Og prøve å være mest mulig nøytral, DVs ikke smilende, og at man ikke prøver å løse problemer for henne. Prøve å svare med korte svar, bestemt, ikke hyggelig.

[Niobe]

Sånn i utgangspunktet vil jeg si at det at hun kommer på døra uanmeldt ikke gjør henne «invaderende». Det er ingenting galt med å komme på døra til folk. Det at du ikke liker henne og ikke har interesse av å tilbringe tid med henne, det er en annen sak. Da må du være ærlig når hun kommer på døren og når du ellers treffer henne.

Om du sier klart i fra om at du ikke er interessert i å omgås, og hun fremdeles kommer på døra til stadighet, da begynner det å bli invaderende.

[Simone]

Avvisning er lettare sagt enn gjort!
Dette er jo ein person som allerede har gitt uttrykk for at ho sliter psykisk og då er det ekstra vanskelig å avvise fordi ein er redd for at det skal føre til at ho går ekstra langt ned i kjelleren. Eg er heilt einig med Pappalille at det er det som er det riktige å gjere. Men personlig ville eg nok slitt skikkelig med å vere direkte i denne situasjonen fordi eg idiotisk nok hadde fått dårlig samvittighet for å vere "slem" mot eit menneske som ikkje har det bra. Så eg villa antageligvis valgt den feige løsninga og unngått ho så langt det lot seg gjere og dikta opp unnskyldningar om at det ikkje passa med besøk dersom ho ringte på....

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Avvisning er lettare sagt enn gjort!
Dette er jo ein person som allerede har gitt uttrykk for at ho sliter psykisk og då er det ekstra vanskelig å avvise fordi ein er redd for at det skal føre til at ho går ekstra langt ned i kjelleren. Eg er heilt einig med Pappalille at det er det som er det riktige å gjere. Men personlig ville eg nok slitt skikkelig med å vere direkte i denne situasjonen fordi eg idiotisk nok hadde fått dårlig samvittighet for å vere "slem" mot eit menneske som ikkje har det bra. Så eg villa antageligvis valgt den feige løsninga og unngått ho så langt det lot seg gjere og dikta opp unnskyldningar om at det ikkje passa med besøk dersom ho ringte på....

Eg har faktisk allereie ein nabo so eg har valgt unngåings-strategien på......Ho kjem heldigvis ikkje og ringer på, men når eg tilfeldigvis treff ho ute øser ho ut med negativitet om alt og alle. Alt er fælt og alle er idiotar, bortsett frå ho. Dette har ført til at dersom eg ser ho ute når eg har tenkt meg ut, så ventar eg til ho har gått inn i huset før eg går ut. Og dersom eg ser ho ved postkassene når eg parkerer med bilen, latar eg som eg plutselig får ein telefon og blir sittande i bilen med telefonen mot øyret til ho har gått.......På den måten har eg unngått samtalar med ho det siste halve året.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg har faktisk allereie ein nabo so eg har valgt unngåings-strategien på......Ho kjem heldigvis ikkje og ringer på, men når eg tilfeldigvis treff ho ute øser ho ut med negativitet om alt og alle. Alt er fælt og alle er idiotar, bortsett frå ho. Dette har ført til at dersom eg ser ho ute når eg har tenkt meg ut, så ventar eg til ho har gått inn i huset før eg går ut. Og dersom eg ser ho ved postkassene når eg parkerer med bilen, latar eg som eg plutselig får ein telefon og blir sittande i bilen med telefonen mot øyret til ho har gått.......På den måten har eg unngått samtalar med ho det siste halve året.

Kanskje hun skriver innlegg om «unnvikende nabo» på et annet forum?

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Avvisning er lettare sagt enn gjort!
Dette er jo ein person som allerede har gitt uttrykk for at ho sliter psykisk og då er det ekstra vanskelig å avvise fordi ein er redd for at det skal føre til at ho går ekstra langt ned i kjelleren. Eg er heilt einig med Pappalille at det er det som er det riktige å gjere. Men personlig ville eg nok slitt skikkelig med å vere direkte i denne situasjonen fordi eg idiotisk nok hadde fått dårlig samvittighet for å vere "slem" mot eit menneske som ikkje har det bra. Så eg villa antageligvis valgt den feige løsninga og unngått ho så langt det lot seg gjere og dikta opp unnskyldningar om at det ikkje passa med besøk dersom ho ringte på....

Det er akkurat det. Som ved siste "besøk", da jeg hadde sagt fra om at min samboer hadde varm mat. Da synes jeg det var greit å bruke noen ekstra minutter. Det er så rart, da hun sa at hun var så redd for at jeg hørte at hun hadde sagt hvor hun var den dagen (på et hjelpetilbud for folk med psykisk sykdom), sa hun også at det var så dumt at hun gikk rundt og sa det til alle. Vel, så la vær å si det da. Men man blir vel litt irrasjonell ved psykisk sykdom.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Sånn i utgangspunktet vil jeg si at det at hun kommer på døra uanmeldt ikke gjør henne «invaderende». Det er ingenting galt med å komme på døra til folk. Det at du ikke liker henne og ikke har interesse av å tilbringe tid med henne, det er en annen sak. Da må du være ærlig når hun kommer på døren og når du ellers treffer henne.

Om du sier klart i fra om at du ikke er interessert i å omgås, og hun fremdeles kommer på døra til stadighet, da begynner det å bli invaderende.

Når man ikke har hatt kontakt på to år, og når man har møtt dette mennesket bare 4 ganger, synes jeg faktisk det er litt invaderende å bestemme seg for å oppsøke meg igjen, tilfeldigvis for å øse ut av seg at man har møtt veggen. Uten å si fra på forhånd.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Når man ikke har hatt kontakt på to år, og når man har møtt dette mennesket bare 4 ganger, synes jeg faktisk det er litt invaderende å bestemme seg for å oppsøke meg igjen, tilfeldigvis for å øse ut av seg at man har møtt veggen. Uten å si fra på forhånd.

Det synes ikke jeg, det er i grunn sånn man blir kjent med nye folk. At hun mangler litt sosiale antenner på hva man snakker om, det er jo veldig synd for henne. Det er du som må være tydelig på at du ikke er interessert. Om hun hadde vært en person du tilfeldigvis hadde mye til felles med og mye å snakke om med, så hadde du jo antagelig ikke opplevd det invaderende.

[apan]

Jeg hadde helt ærlig følt det invaderende med hvem som helst som kom på døra bare for å prate, uten å ha spurt først. Jeg kjenner knapt noen det passer for. Når skulle det være?

Jeg ville vært høflig avvisende, samt sagt jeg ønsket å gå turer alene.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg hadde helt ærlig følt det invaderende med hvem som helst som kom på døra bare for å prate, uten å ha spurt først. Jeg kjenner knapt noen det passer for. Når skulle det være?

Der er jeg også.

[Niobe]

Invaderende eller ikke, man kommer neppe ut av sånne situasjoner uten å være ærlig. Å ikke å gå ut av eget hus eller egen bil for å unngå et økende antall naboer kan jo neppe være hensiktsmessig i lengden.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Invaderende eller ikke, man kommer neppe ut av sånne situsasjoner uten å være ærlig. Å ikke å gå ut av eget hus eller egen bil for å unngå et økende antall naboer kan jo neppe være hensiktsmessig i lengden.

Det er jeg enig i. Jeg ville startet med å si at det ikke passer, rett og slett, hver gang. Om man ikke tar et hint, kan man jo være mer direkte, men det er jo mer ubehagelig da.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Kanskje hun skriver innlegg om «unnvikende nabo» på et annet forum?

Du skal ikkje sjå vekk frå det
Eller kanskje ho er her inne og kjenner meg igjen

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Du skal ikkje sjå vekk frå det
Eller kanskje ho er her inne og kjenner meg igjen

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Invaderende eller ikke, man kommer neppe ut av sånne situasjoner uten å være ærlig. Å ikke å gå ut av eget hus eller egen bil for å unngå et økende antall naboer kan jo neppe være hensiktsmessig i lengden.

Dei fleste av oss har nok ikkje så mange naboar vi vil unngå at det blir eit problem. Eg har berre den eine. Alle dei andre naboane mine er hyggelige og det er heilt greit å slå av ein prat når eg treff dei.
Men det er faktisk ikkje så ofte! Til tross for at eg bur i rekkehus-borettslag der vi bur ganske tett er det fleire naboar eg ikkje har sett sidan september/oktober. Og denne dama eg har prøvd å unngå har eg vel også berre møtt på nokre få gangar det siste halve året, så det er ikkje akkurat ein daglig aktivitet med falske mobilsamtaler
Men eg veit at det vil ta seg opp litt når det blir vår og sommar og alle er meir ute.

[Drømmedama]

Enig med Niobe i at du nok må si i fra så ærlig og tydelig som du kan hvis du ønsker at hun ikke forsøker å prate med deg/kontakte deg igjen. Det høres ut som om hun ikke klarer å lese de signalene selv. Ikke alle klarer det.
Jeg forstår godt at det må være vanskelig å avvise noen slik, og det er jo et bevisst valg du må ta. Du må velge å risikere å såre henne ved å avvise henne for at du skal slippe å snakke med henne mer. Eller du kan fortsette å gjemme deg.
Jeg klarer kanskje ikke helt å sette meg inn i din situasjon. Jeg har nok vært heldig, jeg tror ikke jeg har opplevd andre personer som så ubehagelige at jeg har måttet avvise dem, selv om det har vært relasjoner jeg ikke akkurat har oppmuntret til.Jeg tenker vel heller at folk er ulike og at noen sliter og bare har behov for å snakke og det koster meg så lite å låne bort litt oppmerksomhet av og til.
Hvis dette plager deg så mye at det påvirker dagene dine negativt, bør du absolutt vurdere å si ifra, det er vel mest sannsynlig ikke hensikten hennes å plage deg heller. Tror de fleste av oss ikke vil forårsake hverandre noe vondt, men noen mennesker er ikke i stand til å innse hvordan de påvirker andre med sin form.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.

Enig med Niobe i at du nok må si i fra så ærlig og tydelig som du kan hvis du ønsker at hun ikke forsøker å prate med deg/kontakte deg igjen. Det høres ut som om hun ikke klarer å lese de signalene selv. Ikke alle klarer det.
Jeg forstår godt at det må være vanskelig å avvise noen slik, og det er jo et bevisst valg du må ta. Du må velge å risikere å såre henne ved å avvise henne for at du skal slippe å snakke med henne mer. Eller du kan fortsette å gjemme deg.
Jeg klarer kanskje ikke helt å sette meg inn i din situasjon. Jeg har nok vært heldig, jeg tror ikke jeg har opplevd andre personer som så ubehagelige at jeg har måttet avvise dem, selv om det har vært relasjoner jeg ikke akkurat har oppmuntret til.Jeg tenker vel heller at folk er ulike og at noen sliter og bare har behov for å snakke og det koster meg så lite å låne bort litt oppmerksomhet av og til.
Hvis dette plager deg så mye at det påvirker dagene dine negativt, bør du absolutt vurdere å si ifra, det er vel mest sannsynlig ikke hensikten hennes å plage deg heller. Tror de fleste av oss ikke vil forårsake hverandre noe vondt, men noen mennesker er ikke i stand til å innse hvordan de påvirker andre med sin form.

Takk for fint svar.

Enig, jeg må være så klar som mulig. Tror først jeg skal fokusere på det at jeg ikke klarer å gå tur med hunden min med andre. Og se hvordan hun reagerer da.

Det med at jeg stod og hørte på henne ved postkassene gjorde meg ingenting.

Det som jeg synes er litt merkelig med hele greia, er at hun etter å ikke hatt kontakt i to år, begynner å oppsøke meg, tydeligvis for å fortelle at hun sliter, har måttet søke profesjonell hjelp. Hvorfor meg, liksom? Etter to år uten kontakt? Og de 3-4 gangene jeg tilfeldigvis har møtt på henne har ett møte vært tydelig negativt, det andre helt greit, og det tredje en monolog fra hennes side om henne problemer. Og da denne monologen inntraff var hun vel i en nøytral sinnstemning.

Det er liksom så diametralt motsatt fra meg selv. Om jeg hadde slitt på samme måte kunne det ikke falt meg inn å oppsøke en person jeg har møtt 4 ganger, ikke hadde hatt noe å gjøre med på 2 år, for å fortelle at jeg hadde møtt veggen. Og i hvert fall ikke møtt opp uanmeldt på døra.

[Input]

Jeg hadde også opplevd det invaderende, men jeg tenker på meg selv som en med ekstremt lav terskel. Så jeg er enig med Niobe, men i praksis hadde jeg sikkert flyttet.