Kjenninger av politiet - 13 og 14 år

[Tjorven]

Jeg leste i Aftenposten om en serie barneran som hadde skjedd på Vindern/Majorstua i Oslo i går.

Gjerningsmennene (gjerningsguttene?) har ranet til seg airpods og telefoner ved å holde fast og true jevnaldrende med kniv. Gutta er pågrepet og viser seg å være kjenninger av politiet. I en alder av 13 og 14 år.

Jeg vet jo at slikt er tilfelle, men synes allikevel det er skremmende. Hvordan man klarer å være kjenning av politiet i den alderen, og hvilke virkemidler samfunnet har/ikke har til rådighet overfor gjerningspersoner i den alderen.

Jeg er skrudd sammen på en sånn måte at jeg tenker at gutter i den alderen som påfører andre sånne traumer ikke bare kan snakkes i hjel, men her vet jeg at mange er uenige med meg. Er det noen kloke mennesker her inne som har forslag til hva slags tiltak som kan hjelpe så unge "kjenninger av politiet" til å komme på rett kjøl?

[Tallulah]

Jeg tror det ikke det er noen som mener det hjelper å snakke dem ihjel, Tjorven. Hva er vitsen ned å fremstille det slik?

[Maverick]

Det hadde sikkert hjulpet for en del av dem om de hadde bodd i sammenlignbare hjem som klassekameratene, ikke vært plukket opp av gjengene som aspiranter når de hår på barneskolen, ikke blitt mistenkeliggjort hver eneste gang de går inn i en butikk, hatt foresatte som tok i mot bistand og bekymring fra skole og helsevesen, og ikke blitt lokket med sjukt gode penger (aka veien til et bedre liv) av de som bruker dem som kurêrer og lærer dem opp til å bli gangstere.

[Maverick]

Det er for øvrig ganske lett å bli kjenning av politiet når man ikke har noe annet sted å gjøre av seg enn å henge rundt klubbhus og kjøpesenter og så videre.

[Blånn]

De jeg kjenner som er i den kategorien er familier hvor skolen har vært bekymret i lang tid, koblet på barnevern osv. Gjerne fra barnet gikk i 3.-4. trinn. De har sine første møter med politiet omtrent på samme alder, skolehverdagen er konfliktfylt, mange strever faglig og er vanskelige å hjelpe. Man jobber og jobber med barnet og ser det går dårligere og dårligere.

[Tjorven]

Såpass tidlig, Blånn?

Kunne et skoletilbud på utsiden av vanlig skole vært til hjelp? Finnes sånt?

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

De jeg kjenner som er i den kategorien er familier hvor skolen har vært bekymret i lang tid, koblet på barnevern osv. Gjerne fra barnet gikk i 3.-4. trinn. De har sine første møter med politiet omtrent på samme alder, skolehverdagen er konfliktfylt, mange strever faglig og er vanskelige å hjelpe. Man jobber og jobber med barnet og ser det går dårligere og dårligere.

Det er også mitt inntrykk. Jeg kjenner dette bare vagt fra siden som nabo og mor til andre i klassen. Dette dreier seg ikke bare om barnet, men hele familier som trenger hjelp og rettledning. Man kan ikke flytte barn fra familier på mistanke og dårlige fremtidsutsikter? Er foreldrene mottagelige for hjelp?

Vi trenger også gode nettverk rundt disse barna. Idrettslag, fritidsklubb, trygge voksne i gatene osv.

[Tussa]

Det Mave sa!

I tillegg; eit godt barnevern, GODE institusjonar med tilgjengelige og tydelige voksne, regelverk og forskrift som gir rammer for tvang/konfiskering om nødvendig.

I mi tid på barnevernsinstitusjon måtte eg både levere tilbake konfiskert hasj og høre på ungdomar som avtalte levering over mobiltelefon. No trur eg forskriftene er noko endra i forhold til mulighet for tvang, heldigvis.

[Input]

Hva mener du egentlig med "snakkes ihjel"? Og når du sier det trengs noe annet, hva mener du da, sånn rent konkret?

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Såpass tidlig, Blånn?

Kunne et skoletilbud på utsiden av vanlig skole vært til hjelp? Finnes sånt?

Vi prøver ofte det også. Kortidsplass på alternativt skoletilbud, men de kommer tilbake. Ofte er foreldrene redde for barna.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Det er også mitt inntrykk. Jeg kjenner dette bare vagt fra siden som nabo og mor til andre i klassen. Dette dreier seg ikke bare om barnet, men hele familier som trenger hjelp og rettledning. Man kan ikke flytte barn fra familier på mistanke og dårlige fremtidsutsikter? Er foreldrene mottagelige for hjelp?

Vi trenger også gode nettverk rundt disse barna. Idrettslag, fritidsklubb, trygge voksne i gatene osv.

Og så skal det ekstremt mye til før barnevernet kan bruke tvang. Alle hjelpetiltak er stort sett basert på frivillighet fra foresatte.

[Lavender]

Som Maverick skriver. Det må være mange kjenninger av politiet, under oppsyn eller som de har vært i kontakt med.

10 åringen som kjørte Grorud til Høvik denne uken er nå en kjenning.
https://www.tv2.no/a/10594943/

Det jobbes med å få kontakt med hjemmene. Der har FRP noen tabloide forslag.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Og så skal det ekstremt mye til før barnevernet kan bruke tvang. Alle hjelpetiltak er stort sett basert på frivillighet fra foresatte.

Men har de fleste barn med slike problemstillinger foreldre som både evner og vil gjøre slike grep?

[Maverick]

Anbefaler å invitere skolens politikontakt (om skolen har) eller forebyggende-avdelingen som har ansvar for skolekretsen til foreldremøte, evt FAU-møte, for å få direkte innsikt i både hva sol er de lokale utfordringene, hva lokalsamfunnet kan gjøre for å forebygge, og hvilke tiltak (og når) politiet og barnevernet kan bruke.

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men har de fleste barn med slike problemstillinger foreldre som både evner og vil gjøre slike grep?

Nei.

[Tjorven]

Og det er da jeg lurer på om man burde sette inn tøffere tiltak. Jeg tenker institusjoner hvor det er voksne mennesker som har evne og rettigheter til å stille krav og klare rammer, gjerne kombinert med tilpasset skolegang. Som det ikke er lov til å velge om man skal delta på eller ikke. Ikke fengsler, men et sted med tvungen leksetid, innetider om kvelden, konfiskering av alkohol/narkotiske stoffer, forventning om bidrag til husarbeid osv. Egentlig de rammene som de fleste andre 13-14-åringer forholder seg til, men hvor de har foreldre som tar jobben.

Vil det hjelpe eller vil de bare stikke av?

[Einhyrningur]

Jeg er jo litt inne i dette for tidene og jeg ser jo at mange av de som er på intuisjon er svært unge. Erfaringsmessig er mye av problemet at vi ønsker frivillighet, og jeg som voksen ser hvorfor. Problemet er vel bare at barna overhode ikke ser det. Derfor "slipper de unna".

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Og det er da jeg lurer på om man burde sette inn tøffere tiltak. Jeg tenker institusjoner hvor det er voksne mennesker som har evne og rettigheter til å stille krav og klare rammer, gjerne kombinert med tilpasset skolegang. Som det ikke er lov til å velge om man skal delta på eller ikke. Ikke fengsler, men et sted med tvungen leksetid, innetider om kvelden, konfiskering av alkohol/narkotiske stoffer, forventning om bidrag til husarbeid osv. Egentlig de rammene som de fleste andre 13-14-åringer forholder seg til, men hvor de har foreldre som tar jobben.

Vil det hjelpe eller vil de bare stikke av?

Dette finnes jo. Instutisjoner som er små hus med 4-5 barn og mange voksne. Rammene er som i et hjem, det tilrettelegges for skole. De får i tillegg behandling.

Om det hjelper? Si det.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Einhyrningur, her.

Om det hjelper? Si det.

Men er det noe annet som kunne hjulpet?

[Polyanna]

Ungdomsavsnittet på Majorstua (de heter noe annet) var på skolen her og fortalte om hvordan de jobber, helt konkret, når de jobber med sånne "kjenninger". Det er ekstremt mye ressurser som settes inn for å få dem på rett kjøl uten at de skal havne i fengsel eller fengselslignende institusjoner så snart de er gamle nok til det, fordi det er, enkelt sagt*, forbryterskoler og virkelig vanskeliggjør det å leve et godt, produktivt voksenliv senere. De jobber med rustesting, avtaler, samtaler, hjemmebesøk, barnevern og en hel mengde med ting. Det er ikke å "prate i hjel", det er på jobbe målrettet på måter man vet fungerer på sikt. Utfordringen er vel at verken politi eller barnevern har i NÆRHETEN av tilstrekkelige ressurser til å håndtere det antallet ungdommer det er snakk om.

Så kommer språk, kulturkollisjoner, utenforskap, radikalisering, den store mengden med papirløse innvandrere som lever utenfor samfunnet, ofte med rus som levevei, i en skala som er vanskelig å håndtere.

Vi har vel som samfunn undervurdert hvor mye integrering krever, både av "oss" og "dem". Det er ikke bare å lære seg norsk og sende ungene på skolen. Det er ikke bare å titte på den fremmedartede naboen og mene at han burde være mere norsk, komme på dugnaden og stille på foreldremøter. Folk trenger mye mer hjelp, og noen trenger nok også mer krav. Og "vi" trenger å bidra mer på grasrotnivå. Her skjer det jo også ting - husflidslag som involverer innvandrerkvinner i hele Norge - få ting samler som å gjøre felles ting sammen! Og fotballklubber rundt omkring strekker seg veldig langt for å få med de som ikke har foreldre som har ressurser eller vett til å gjøre det som egentlig kreves for å være med i en dugnadsbasert klubb. Men langt flere av oss burde gjøre mye mer.


Skolene er ikke utrustet, hverken bemanningsmessig eller på "metode", tror jeg, til å kunne håndtere store kulturkonflikter. Hvordan håndterer man fedre som ikke vil håndhilse, jenter som ikke får ha svømming, gutter som ikke respekterer kvinnelige lærere, krav om bønnerom, familier uten egentlige foresatte, bruk av vold som oppdragelse (hvis jeg klager på guttens oppførsel så får han juling hjemme, hva gjør jeg da?), foreldredialog når barnet er tolk, og hundre andre problemer som jeg tror det store flertallet av lærere ikke akkurat fikk dekket under utdanningen.

Jeg tror dette blir bedre, jeg tror både skoler, ledelse og lærere gjennom "learning-by-doing" finner ut av ting, får det opp i lyset, snakker om det og finner løsninger. Men jeg tror ikke man kommer noen vei uten langt mer ressurser enn det har vært vilje til.


Og så tror jeg at denne debatten har fått foregår alt for mye på FrPs banehalvdel. Hvis man begynner med å si at "det er store utfordringer knyttet til enkelte innvandrergrupper", så får man ikke engang begynt med setning nr 2 "derfor må vi investere mye mer i integrering", før FrP overtar ballen og kjører løpet.



*Stort rom for nyansering på denne.