Arveklær

[Inagh]

Gubben og jeg tok en skikkelig sjau i kottet under trappa i går.
Vi sorterte og ryddet vekk en haug med klær som vi har arvet etter de fire fetterne til guttene.
Mange av klærne var slitte, ødelagte, fullstendig umoderne etter vår smak, eller stoffet var rett og slett så ekkelt at jeg ikke ville kledd guttene våre i det tøyet.

Etter et par timers jobbing, satt vi igjen med en eske til hver av guttene, med pent tøy de kan gro inn i.
Vi var særs fornøyde med oss selv.

I dag ringte telefonen...
Et vennepar av oss har ei lita jente på alder med Lillemann.
De hadde arvet en haug klær av en fetter av henne, tatt unna de klærne de ville ha selv,
og lurte på om jeg ville gå gjennom resten og se om jeg kunne bruke noe til Storebror.

Jadda... Gubben fikk noe hakeslipp da jeg kom hjem med to digre sekker tøy, pent og moderne -
det meste kunne man knapt se hadde vært på kroppen til guttungen.
På et par av plaggene satt prislappen ennå på - klærne hadde ikke vært brukt engang.
(Denne gutten har en bestemor som er temmelig overivrig i handlinga si.)

Nå er det godt vi har så og si tomt kott, for alt tøyet er for stort.
Men fra sommeren av vil det meste passe helt perfekt til Storebror!

Kjempefornøyd jeg? Selvsagt!