Gitt at man ønsker barn og familie?

Fadese · 21-09-07, 16:58

Jeg tenker verken på de som bevisst velger å ikke få barn eller de som ikke kan få barn, men på de som ikke har funnet den rette å få barn med.

Jeg hadde en reperatør her i 2-3 timer i dag. En hyggelig og pratsom mann. Vi kom inn på temaet "barn" i forbindelse med at han skulle passe onkelbarna sine i helgen. Han var i 40-åra, og sa at han ikke regnet med å få barn selv. Han sa han begynte å bli for gammel, og ikke hadde han noen å få barn med.

Nå sitter jeg her og synes synd på mannen. Litt som i "Han føler at det toget har gått. Det må være vondt." Han framsto ikke som trist, det var bare noe han konstaterte. Samtidig vitnet utsagnet kanskje om at han ville ha ønsket barn dersom han hadde hatt noen å få barn med.
Etter at jeg sjøl fikk barn virker tanken på et liv uten barn så lite tilfredsstillende. At noe vesentlig ville ha manglet, om dere forstår hva jeg mener. Men sånn er det vel ikke for alle?
Jeg er kanskje preget av at jeg har et nyfødt barn sjøl, for fornuften sier meg at dette er tøvete av meg.

21-09-07, 16:58	#1
Fadese Originala Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 6.457 Blogginnlegg: 14	Gitt at man ønsker barn og familie? Jeg tenker verken på de som bevisst velger å ikke få barn eller de som ikke kan få barn, men på de som ikke har funnet den rette å få barn med. Jeg hadde en reperatør her i 2-3 timer i dag. En hyggelig og pratsom mann. Vi kom inn på temaet "barn" i forbindelse med at han skulle passe onkelbarna sine i helgen. Han var i 40-åra, og sa at han ikke regnet med å få barn selv. Han sa han begynte å bli for gammel, og ikke hadde han noen å få barn med. Nå sitter jeg her og synes synd på mannen. Litt som i "Han føler at det toget har gått. Det må være vondt." Han framsto ikke som trist, det var bare noe han konstaterte. Samtidig vitnet utsagnet kanskje om at han ville ha ønsket barn dersom han hadde hatt noen å få barn med. Etter at jeg sjøl fikk barn virker tanken på et liv uten barn så lite tilfredsstillende. At noe vesentlig ville ha manglet, om dere forstår hva jeg mener. Men sånn er det vel ikke for alle? Jeg er kanskje preget av at jeg har et nyfødt barn sjøl, for fornuften sier meg at dette er tøvete av meg.