Tror det er på tide å innse ...
.. at der er ett familiemedlem mindre her i huset. 
Det er i dag en uke siden vi sist så Eyolfgutten vår, og må vel kanskje innse at der er stor sjans for at han ikke kommer tilbake. Han er kastrert, og har aldri funnet på noe slikt før. Det lengste han har vært borte er et døgn, og i løpet av det døgnet så jeg ham et par ganger ikke langt fra huset. Nå har det både regnet, snødd litt, og vært sprengkaldt noen dager siste uken, og vi har likevel ikke sett snurten av ham. 
Hvis det verste har skjedd, at han er død, så håper jeg inderlig at han ikke har hatt vondt. Tanken på at han har ligget skadet et sted og ropt på meg (han er mammadalten i huset), er forferdelig. Om han ikke kommer tilbake, så håper jeg heller at han har fått et godt hjem et annet sted, enn at han er død.
Eyolfmin, jeg savner deg sånn... 
__________________
Jente 03 - Gutt 08 - Gutt 14 (uke 24+6)
Podcaster for Kjerringrådet - Helt uten filter (@Kjerringraadet)
|