Mansfield Park - boken versus filmen

daffy · 05-01-08, 11:42

Jeg har nylig lest Mansfield Park (og alle de andre bøkene av Austen denne høsten; "ja" lesevalget mitt er nok litt påvirket av FP ), og i går så jeg altså filmen, en innspilling fra 1999.

Regissører må jo selvsagt få gjøre sine egne vrier på bøker, men i dette tilfellet kjente jeg ikke igjen hovedkarakterene. Slik jeg oppfattet boken var det en historie om hvordan en ekstremt ydmyk, unnseelig og stillfaren jente våger å følge sin integritet, moral og hjerte i ekteskapsvalget (som også hadde store økonmiske implikasjoner for henne selv og kanskje også for hennes familie).

I filmen var Fanny mye mer selvsikker, livligere, tungen var skarpere hele fremtoningen var mye mer heltinne, mer som de andre Austenhovedpersonene. Tom var i boken en fremstilt som en fordrukken playboy såvidt jeg husker, i filmen var han plutselig tillagt masse moralske skrupler og kunsteneriske ferdigheter. Mary var bare helt feil, alt for gammel og ikke pen nok

Vel, det var egentlig ikke disse forskjellene jeg skulle skrive om. Det jeg stusset mest på var; slik jeg har lest Austen, og grunnen til at jeg tror Austen er så evig aktuell er at bøkene alltid foregår i et ekstremt mikroperspektiv. En (liten) håndfull familier, to tre gods + storbyen representert ved London eller Bath. Utover selve plottet leser jeg bøkene som en et studie i menneskenaturen; hovmod, lidenskapelighet og forfengelihet blir latterligjort, og hjertedannelse, utdannelse og personlig integritet viser seg i siste time alltid som den lureste hesten å ha satset på for de Austenske karakterene.

Derfor syns jeg det var rart å bringe inn det politiske slavehandelperspektivet i filmen. Det er jo såvidt antydet i boken at Sir Thomas er i slavebusinessen, men det gjøres ikke noe mer vesen av det. Eller tar jeg feil?

Jeg må jo si at jeg likte Fanny i filmen mye bedre i filmen enn i boken, men jeg syns ikke filmen reflekterer Austen i det hele tatt, fokus er tatt alt for mye bort fra de mellommenneskelige relasjonen som Austen brukte hundrevis av sider på å male ut, jeg syns egentlig Austen står fint alene uten at man trenger å modernisere bøkene ved å fleske til med masse ytre handling som blir det som driver historien fremover.

Jeg så forøvrig at det kommer en ny Mansfield Park film i februar i år, den gleder jeg meg til å se. Håper den er bedre enn den ti år gamle versjonen jeg så i går!

05-01-08, 11:42	#1
daffy Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 5.546 Blogginnlegg: 17	Mansfield Park - boken versus filmen Jeg har nylig lest Mansfield Park (og alle de andre bøkene av Austen denne høsten; "ja" lesevalget mitt er nok litt påvirket av FP ), og i går så jeg altså filmen, en innspilling fra 1999. Regissører må jo selvsagt få gjøre sine egne vrier på bøker, men i dette tilfellet kjente jeg ikke igjen hovedkarakterene. Slik jeg oppfattet boken var det en historie om hvordan en ekstremt ydmyk, unnseelig og stillfaren jente våger å følge sin integritet, moral og hjerte i ekteskapsvalget (som også hadde store økonmiske implikasjoner for henne selv og kanskje også for hennes familie). I filmen var Fanny mye mer selvsikker, livligere, tungen var skarpere hele fremtoningen var mye mer heltinne, mer som de andre Austenhovedpersonene. Tom var i boken en fremstilt som en fordrukken playboy såvidt jeg husker, i filmen var han plutselig tillagt masse moralske skrupler og kunsteneriske ferdigheter. Mary var bare helt feil, alt for gammel og ikke pen nok Vel, det var egentlig ikke disse forskjellene jeg skulle skrive om. Det jeg stusset mest på var; slik jeg har lest Austen, og grunnen til at jeg tror Austen er så evig aktuell er at bøkene alltid foregår i et ekstremt mikroperspektiv. En (liten) håndfull familier, to tre gods + storbyen representert ved London eller Bath. Utover selve plottet leser jeg bøkene som en et studie i menneskenaturen; hovmod, lidenskapelighet og forfengelihet blir latterligjort, og hjertedannelse, utdannelse og personlig integritet viser seg i siste time alltid som den lureste hesten å ha satset på for de Austenske karakterene. Derfor syns jeg det var rart å bringe inn det politiske slavehandelperspektivet i filmen. Det er jo såvidt antydet i boken at Sir Thomas er i slavebusinessen, men det gjøres ikke noe mer vesen av det. Eller tar jeg feil? Jeg må jo si at jeg likte Fanny i filmen mye bedre i filmen enn i boken, men jeg syns ikke filmen reflekterer Austen i det hele tatt, fokus er tatt alt for mye bort fra de mellommenneskelige relasjonen som Austen brukte hundrevis av sider på å male ut, jeg syns egentlig Austen står fint alene uten at man trenger å modernisere bøkene ved å fleske til med masse ytre handling som blir det som driver historien fremover. Jeg så forøvrig at det kommer en ny Mansfield Park film i februar i år, den gleder jeg meg til å se. Håper den er bedre enn den ti år gamle versjonen jeg så i går!