Kraftuttrykk og superlativer

[Guava]

Inspirert av tråden om TV2-språk.

Jeg merker stadig oftere at det i media og også ellers brukes overdrevent kraftige ord om bagateller. "Norge har havnet i DØDENS gruppe." "Langrennsløper akutt syk og sengeliggende"- våknet opp med omgangssyke.
"Konserten var dødsbra."
"Forestillingen var dritdårlig."
"Kampen var dårligst ever."

Superlativer hagler og kraftuttrykk brukes ofte om ting som for meg virker ganske bagatellmessige. Det skjelnes ikke mellom virkelig alvor og bare litt alvorlige ting. Ordene er allerede brukt opp fordi det ikke finnes noe som er middels bra. Alt er enten dødsbra eller dødsdårlig evt. dritbra eller dritdårlig.
Noen mennesker jeg har møtt har en forkjærlighet for ordet "fantastisk". Jeg merker at det er utfordrende å lytte til mennesker som overdriver bruken av superlativer og kraftuttrykk. Jeg må på en måte gjette meg fram til når de faktisk mener alvor.

Noen ganger føler jeg meg litt kjip når jeg er sammen med folk som bruker store ord. Hvis tre stykker før meg sier at konserten var dødsbra, helt fantastisk og best ever og jeg deretter sier at konserten var bra, hender det jeg føler meg litt kjip. Jeg hadde samme følelse da jeg var med noen amerikanske slekninger på shopping og de overgikk hverandre med å skryte opp alt de kjøpte og kikket på. Jeg kommenterte at ting var fint, pent, ikke min smak, helt greit, stilfullt osv, der de snakket om fantastisk, nydelig, grufullt osv.

Hva tenker dere om bruk av sterke uttrykk for å beskrive hva det skulle være?