Ordbruk i vitenskapelig artikkel

[Dronningen]

Sitter her (over termin) og skal bidra med input til min mors vitenskapelige artikkel. Vet det er en del faste uttrykk ute og går, og spør derfor:

- bruker man man eller en. Skrives det i så fall en eller én.
- å være i ett med noe. Har ett da noen duppeditt på seg
- kan man skrive undersøkelse, eller bør man bruke studien/studiet
- hva er forskjell på å bruke studien/studiet
- bruker man et eller en design i forhold til det som er nevnt over
- skal man tilstrebe et litt "godt språk" i en artikkel som skal refereebedømmes, eller bør den være litt "tung"?

[Wix]

Jeg tror man bør unngå både man og en.
Skjønte ikke det med å være i ett med noe?
Det spørs hva slags undersøkelse/studie det var. Jeg tror studie er best.
Det heter studieN.
Det heter et design (hvis det er snakk om forskningsdesign).
Det skal være godt men presist språk i vitenskapelige artikler. Dvs så enkelt som mulig uten at det blir unyansert. Ikke sleng på fine ord fordi det høres fint ut.

[Pingis]

Ett har ingen aksent (´eller `), hvis det er det du tenker på.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Sitter her (over termin) og skal bidra med input til min mors vitenskapelige artikkel. Vet det er en del faste uttrykk ute og går, og spør derfor:

- bruker man man eller en. Skrives det i så fall en eller én.
- å være i ett med noe. Har ett da noen duppeditt på seg
- kan man skrive undersøkelse, eller bør man bruke studien/studiet
- hva er forskjell på å bruke studien/studiet
- bruker man et eller en design i forhold til det som er nevnt over
- skal man tilstrebe et litt "godt språk" i en artikkel som skal refereebedømmes, eller bør den være litt "tung"?

Hvilket fag? I min verden gjelder følgende:

-Aldri en, man, jeg eller vi - bruk kun passiv form.
-I min verden ville jeg brukt studien - med undersøkelse tenker jeg mer på spørreundersøkelser.
-Med et studie tenker jeg på et studium på f.eks. universitetet, mens når det gjelder en studie så tenker jeg på et vitenskapelig arbeide/en eksperimentell undersøkelse.
-En design.
-Skriv aldri, aldri tungt - skriv kort og konsist. Korte og enkle setninger.

[Kanina]

Man kommer vel ikke utenom bruk av man/en. Jeg tror ikke det er noen regel som sier at det ene er bedre enn det andre.

Man kan skrive både undersøkelse og studie (en studie; men hva forskjellen er, er jeg usikker på, vær i alle fall konsekvent).

Et design.

Språkbruk generelt: det er aldri en ulempe å skrive godt og forståelig, uansett hvor vitenskapelig man tilstreber seg å fremstå. Man bør holde seg til fagterminologi, og det er ikke nødvendig med lange forklaringer av begreper som de artikkelen er ment for forventes å kunne, men utover det synes jeg man kan holde seg til et språk som er lettlest og gjerne fengende (bare fordi man driver med vitenskap betyr det ikke at man liker å sovne over lesestoffet).

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Man kommer vel ikke utenom bruk av man/en.

Å, joda. Passiv form.

[Dronningen]

Takk for mange tips. Hun skriver om dysleksi blant sykepleiestudenter. Skal se hva vi kan få inn av dette. Det med å være konsekvent er vel en greie som må jobbes med ser jeg ja. Jeg hjelper til med det språklige. Hun står selv for det faglige. Er jo litt interessant da, selv om jeg heller skulle vært på føden nå.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Å, joda. Passiv form.

Passiv form? Ser plutselig at jeg må rette på litt i oppgaven min.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Å, joda. Passiv form.

hm, ette er visst noe jeg ikke har tenkt over før! takk for tips.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Man kommer vel ikke utenom bruk av man/en. Jeg tror ikke det er noen regel som sier at det ene er bedre enn det andre.

Man og en er jo i dette tilfelle upersonlige pronomener, er de ikke? Kan ikke helt se at det er mulig å skrive generelt i alle tillfeller uten å bruke det?

Eksempel på personlig språk: Jeg likte filmen, den omhandlet et mor/barn senario ...
Eksempel på generelt språk: Det er stor enighet i forskningskretser om at man kan bevise ...

Selv har jeg en tendens til å rote med dette hvis jeg skal skrive om et emne hvor jeg selv har en bestemt mening, og jeg i tillegg skal referere til mer generelle utsagn - da skifter jeg gjerne form midt inni.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er stor enighet i forskningskretser om at man kan bevise ...

...det kan bevises.. Men jeg ville aldri brukt orde bevise i en vitenskapelig artikkel, med mindre det dreier seg om beskrivelsen av en rettsak.

[Veronal]

him:

Eksempel på passiv form: Det er stor enighet i forskningskretser om gyldigheten av...

I absolutt alt skriftlig materiale jeg produserer på jobben - også faglige e-poster - er på passiv form.

[gajamor]

Mitt fagområde er egentlig utrolig konservativt, men til og med her har de begynt å løsne litt på kravet om passiv form. Det viktigste er at man skriver klart, tydelig og objektivt.

Hvis det er noe man personlig har sett skal man ikke bruke passiv form, men f.eks. "artikkelforfatteren observerte".

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Hvis det er noe man personlig har sett skal man ikke bruke passiv form, men f.eks. "artikkelforfatteren observerte".

Der hadde vi (jeg) skrevet noe sånn som: "... det ble visuelt observert at ..."

[gajamor]

Men da sier man ikke hvem som har sett det, og det blir verre å etterprøve! Når du sier "der ble observert" kan det like gjerne være tante Agda fra Kyrksæterøra som så det på vei til butikken.

[Veronal]

Der er jeg høyst uenig. En visuell observasjon presenteres på linje med resten av resultatene. Det er ikke nødvendig å fremheve hvilket individ som gjorde denne observasjonen/gjorde nevnte målinger osv. - alle resultater som presenteres er observert av artikkelforfatteren(e).

Hadde det derimot vært tante Agda som gjorde observasjonen så måtte det refereres til f.eks. på følgende måte: "... det har blitt visuelt observert (tante Agda, personlig meddelelse) ..."

[gajamor]

Jeg ville uansett skrivemåte skrevet (pers. obs. gaja, Kautokeino 25.03.2008) bak beskrivelsen av observasjonen. For å presisere når, hvor og hvem som så det. I mitt fagområde vil man se forskjellige ting alt etter hvilken tid på året det er og hvor man befinner seg, i tillegg til at folk tolker det de ser forskjellig. Det er derfor viktig å være presis på slike ting.

[Wix]

Jeg tror det er en del forskjeller mellom fagområder her ja. I mitt fagområde (psykologi) er det veldig sjelden viktig hvem som observerer eller når på året det blir observert. Men det er viktig å beskrive selve observasjonsmetoden. Blir det brukt noen form for registreringsskjema, er det flere som har observert (og hvordan er samsvaret mellom observasjonene deres), har obervatøren deltatt i det som blir observert, osv.

At en person har observert en ting en gang er bare en anekdote og kan knapt kalles forskning. Da blir det i såfall en kasusstudie og det er vel ikke det er snakk om her, eller?

Ellers støtter jeg Veronal i det meste hun har skrevet her. Og bevise er et skikkelig fy-ord altså. Jeg ville skrevet at "Tidligere forskning (referanser puttes inn her) tyder på/indikerer/peker mot at...."

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men jeg ville aldri brukt orde bevise i en vitenskapelig artikkel, med mindre det dreier seg om beskrivelsen av en rettsak.

Eller når man presenterer matematiske eller logiske bevis, kanskje?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Eller når man presenterer matematiske eller logiske bevis, kanskje?

Det var masser av bevis i det nærmeste jeg har kommet å skrive en vitenskapelig artikkel, i alle fall. (Det ene beviset måtte jeg ringe og få fra storebroren min dagen før oppgaven skulle leveres, husker jeg. )