Trøstende ord

[Mor til 4]

Min datter har en venn som har Asberger, han er en snill og grei gutt, men har noen merkelige kommentarer innimellom. Her for en stund siden så hadde han fått seg ei dame som han var veldig forelsket i. Hun fortalte han at hun var litt sjenert og hadde ikke lyst til å vise seg naken for han, for hun følte seg litt tykk. da kommer han med sine trøstende ord, Det skal du ikke tenke på, for jeg har da sett mange som er mye værre enn deg, i allefall på tv og sånt. (kunne kanskje sløyfet den siste setningen) Han mener jo å være snill og grei, men så blir det bare litt galt formulert noen ganger.

[pippimamma]

Det er en av tingene som er typisk med asperger. De er dønn ærlige, men mener ikke noe mer enn det de sier. Som du sier så var det ikke vondt ment, men det blir feil formulert.

[era]

Hmmm. kansje det er det som feiler campingvognfantomet mitt.....leter etter diagnoser som hindrer meg i å slå ham ihjæl....

-fordelen er i allefall at når de sier noe pent veit man at de mener det.

[Inagh]

Den var nå litt skjønn da, om enn på en hjelpesløs måte.

[Propella]

Det er ikke så lett å komme med komplimanger. Noe sønnen min kunne ha sagt.

[Misteri]

Det er sånn de prater det. Han prøvde å være snill, i hans hodet var han det. Sosiale antenner er ikke aspissene kjent for å ha akkurat. Det at han sier fine ting, noe det faktisk var her, så må man tenke at det er veldig bra tross alt.

[Mams]

Det var jo pent sagt.
Man trenger egentlig ikke ha noen diagnose for å bomme litt med kommentarene sine.
Man mener godt, men er en smule uheldig med kommentaren.