Vet alle hvem Pollyanna er?

[Pingis]

Jeg leser ei amerikansk bok om genetisk veiledning, og der står det beskrevet en del situasjoner hvor folk tenker "Pollyanna-ish". Jeg synes jo det er en ganske god beskrivelse, men er det sånn at alle vet hvem Pollyanna er?

[annemede]

Ja, selvfølgelig. Eller?

[Bluen]

Det blir kanskje litt som å referere til Kardemomme by i Norge?

[Esme]

Jeg tror det er flere her på FP som vet hvem Pollyanna er enn ellers i befolkningen. Om det er fordi vi er så hyggelige og positive eller om det er fordi vi er så eldgamle er forbudt å diskutere.

[Divine]

Nei.

Eller, rettere sagt, etter å ha vært her inne, så har jeg begynt å skjønne hva som ligger i begrepet. Men jeg kjenner ikke til boka eller romanfiguren. Og det er egentlig litt rart, for jeg leste MASSE i barne- og ungdomsårene.

[Søster]

Jeg trodde alle visste det fortsatt. :ikke eldgammel:

[annemede]

Mamma leste Pollyanna for meg da jeg var liten og hadde knekt foten, hun syntes jeg sutret for mye.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror det er flere her på FP som vet hvem Pollyanna er enn ellers i befolkningen. Om det er fordi vi er så hyggelige og positive eller om det er fordi vi er så eldgamle er forbudt å diskutere.

Tydeligvis fordi vi er hyggelige og positive. :datapunkt:

[Dixie Diner]

Jeg leste ei bok da jeg gikk på barneskolen, hadde helt glemt den ut før denne tråden. Husker nesten ingenting fra den, erindrer bare noe om musefletter.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det blir kanskje litt som å referere til Kardemomme by i Norge?

Ja, jeg tror det. Skikkelsen og tankegangen er veldig velkjent i USA, og det er helt vanlig å bruke navnet som betegnelse på "over-optimistiske" personer. (Det står til og med i engelsk-/norsk-ordboken min.) Jeg har ellers aldri lest noen av bøkene; jeg har fått med meg hva uttrykket betyr ved å ha sett det i utstrakt bruk i amerikansk engelsk.

Polyanna ja? Er ikke hun med oss her på fp da? :ikke så belest:

[Maverick]

Det er Polyanna med en l. Pollyanna med to l'er er en figur fra bøker. Litt sånn fredrikstading. "Det årner sæ!"

[allium]

Jeg har etter hvert lært at det er mye jeg må være forsiktig med å henvise til hvis jeg vil bli forstått.

Være-glad-leken har jeg sluttet med. Jeg prøvde meg med "og forøvrig mener jeg Kartago bør ødelegges" her om dagen, det gikk ikke det heller.

Men høydepunktet var den gangen en fyr jeg såvidt hadde truffet var blitt veldig forelsket i meg, og litt vel intens, han unnskyldte seg og jeg sa det var greit så lenge han ikke kokte kaninen min. Han skjønte ikke hva jeg mente.

"Bare en liten after-dinner mint" var tydeligvis heller ikke noe alle skjønte.

[Skilpadda]

Du må ikke slutte med sånt, allium. Det gjør da ikke noe at ikke alle skjønner det - og tenk så kult det er de gangene noen faktisk gjør det!

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men høydepunktet var den gangen en fyr jeg såvidt hadde truffet var blitt veldig forelsket i meg, og litt vel intens, han unnskyldte seg og jeg sa det var greit så lenge han ikke kokte kaninen min. Han skjønte ikke hva jeg mente.

Det er perler for svin per definisjon heretter!

[Røverdatter]

Jeg vet iallefall veldig godt hvem Pollyanna er og blir nesten vemodig når jeg tenker på den påsken mamma ga meg Pollyanna-bøkene for at jeg ikke skulle kjede meg. Sammen med to Nancy Drew-bøker.

Jeg tror også uttrykket brukes over there som kardemommeloven brukes i Norge, og at det er vanlig både i dagligtale og ellers.

Pollyanna har jeg forøvrig aldri hørt om. Jeg leser ikke bøker med henvisning til så avanserte greier jeg. Eller så skjønner jeg ikke det jeg leser - er ikke godt å si egentlig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg prøvde meg med "og forøvrig mener jeg Kartago bør ødelegges" her om dagen, det gikk ikke det heller.

Jo! Jeg var jo superhappy resten av dagen fordi jeg hadde lært noe nytt og kult!

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg har etter hvert lært at det er mye jeg må være forsiktig med å henvise til hvis jeg vil bli forstått.

Være-glad-leken har jeg sluttet med. Jeg prøvde meg med "og forøvrig mener jeg Kartago bør ødelegges" her om dagen, det gikk ikke det heller.

Men høydepunktet var den gangen en fyr jeg såvidt hadde truffet var blitt veldig forelsket i meg, og litt vel intens, han unnskyldte seg og jeg sa det var greit så lenge han ikke kokte kaninen min. Han skjønte ikke hva jeg mente.

"Bare en liten after-dinner mint" var tydeligvis heller ikke noe alle skjønte.

Enig med Skilpadda, det er jo gjennom slike kommentarer at man finner de besteste kjærestene og vennene!

[Aiza]

Jeg mener å huske at jeg mislikte Pollyanna meget sterkt da jeg leste en eller to bøker en gang.