Kvinnelitteratur og mannelitteratur
Jeg leser ofte bokanmeldelser og anbefalinger av litteratur, både i aviser/blad og på nettet.
Men så er det enkelte ganger at anmelderen karakteriserer ei bok som f. eks. "Kvinnelitteratur" eller "bøker for henne", hva nå det måtte være.
Hva mener dere om en slik kategorisering av litteratur? Finnes det bøker som passer bare for kvinner, eller bøker som passer bare for menn?
Jeg er uenig i det. Jeg leser "alt mulig", og jeg har også lest noen av de bøkene anmeldere mener er "kvinnelitteratur", kanskje man mener med det at bøkene er mer følsomme og berører litt dypere temaer enn "mannelitteratur". Og jeg har blitt fanget av bøkene.
Krim er lett å definere som en sjanger som passer for alle. Så det er ikke slike bøker jeg snakker om. Det er kanskje de typiske drama-romanene som får slike omtaler.
Jeg liker ikke at man definerer lesergrupper på denne måten, for bokens og forfatterens skyld også. Hva er det forresten som får en mann til å skrive "kvinnelitteratur", hvis den er beregnet til å være kun det...i følge forståsegpåerne. Mange av bøkene som kvinner liker er jo skrevet av menn.
Hva mener dere? Er ikke dette en litt unaturlig deling?
I så fall dere definerer boktyper ulikt: Hva er kvinnebøker, og hva er mannebøker? Eksempler, takk.
|