Bør alle personlige historier fortelles? (Sammen til verdens ende)

[Billa]

Jeg vet ikke... Jeg blir litt oppgitt over en trend hvor det virker som "alle" så veldig gjerne vil fortelle (i boks form) om noe ekstraordinært de har opplevd. Oftest trist eller tragisk. Gjerne med noen som står dem nær.

Jeg hadde store forhåpninger til boka "Sammen til verdens ende". Jeg hadde fått med meg omtale og bakgrunnshistorien til forfatterene, og fikk denne boka med meg på sykehuset, hvor jeg har tilbrakt de siste 8 døgnene.

Jeg ble så skuffet. Kjempeskuffet! Jeg er en ekstremt lettrørt person, og regnet med at denne boka ville føre meg gjennom hele følelsesspektret. Kreftsykdom, håp, kjærlighet, barnløshet, helsevesen, osv osv. Den rørte meg ikke i det hele tatt. Jeg synes rett og slett den var dårlig skrevet

Er det lov? Er det lov å synes at dagboknotatene og blogginnleggene ikke var all verden? Er det lov (PK om du vil)å synes at boka som handler om kjærlighetshistorien til et ungt par hvor hun får kreft, er et eneste langt gjesp? Jeg er ikke i tvil om at det gjorde godt å få den utgitt, jeg er ikke i tvil om at blogger og nettsteder gjør gode ting, både for viktige saker og enkeltpersoner... Men, må alt ut i bokform?

Jeg vet som sagt ikke. Jeg synes historien var uenderlig trist, og føler meg nesten grusom som ikke likte denne boka i det hele tatt. Noen andre som har lest den og sett/funnet noe som jeg ikke fikk med meg?