Hjemmehjelp fra 10 forskjellige land

[Ine]

Link i neste innlegg.

Skjønner ikke helt at det blir så slitsomt med 10 forskjellige land om de kan norsk? Og jeg skjønner ikke helt klaginga når det gjelder bare husvask og innkjøp, skjønner at de som trenger hjelp til personlig pleie vil ha faste hjelpere, men at det er ulike folk som vakser huset sitt, har det så stor betydning?

Og at de kanskje kommer fra kl 08 synes jeg man bør finne seg i.

Men når en blir eldre blir kanskje noen litt mer klagete?

Link:
http://www.aftenposten.no/nyheter/os...cle3443678.ece

[Kanina]

Sitat:

Men når en blir eldre blir kanskje noen litt mer klagete?

Det btør jeg ikke uttale meg om. Men jeg kan si ganske sikkert at vi ikke kan vente oss noe bedre tilbud når vi blir eldre.

[Hjertensfryd]

Eg skjønner veldig godt at det er slitsomt å aldri veta kven ein skal forholde seg til, aldri kjente fjes og stadig vekk måtte forklare og finne fram ting.

[m^2]

Jeg skjønner godt at hun synes det blir slitsomt å forklare ting som hun har forklart ørti ganger før igjen og igjen fordi personalet byttes ut hyppig.
For denne damen har det også vært et avtalt klokkeslett, og da skjønner jeg godt at hun reagerer over at et vilt fremmed menneske plutselig står inne på soverommet hennes og skal ha henne ut av senga tidlig på morgenen. Og det er ikke alle som synes det er like greit å forholde seg til stadig nye mennesker de ikke kjenner, i eget hus.

Tenk deg selv om du skulle hatt vaskehjelp som du faktisk betalte for (for man må betale for hjemmehjelp), også kommer det rennende folk i tide og utide du ikke kjenner, du aner ikke hvem som kommer fra gang til gang, og de kommer ikke når de har avtalt. Det er vel ikke bare ok liksom.

Jeg er selv i en situasjon hvor jeg trenger hjelp, og har valgt å ha en fast au pair boende i huset framfor det tilbudet kommunen kunne gi meg nettopp fordi det ville vært uforutsigbart hvem som kom, når de kom og om de visste hva som skulle gjøres her eller ikke (var selvdrevne). Det ble altfor lite rutine og forutsigbarhet over det for meg hvertfall. (det var hvertfall en av hovedgrunnene). Og det er vel akkurat det samme tilbudet det er snakk om her, så jeg skjønner damen veldig godt.

[Chablis]

Jeg skjønner henne godt, slitsomt å aldi vite hvem som kommer innom.

[Gerbera]

Jeg skjønner henne veldig godt, og som niese til gamle mennesker som trenger hjelp av både hjemmehjelp og hjemmesykepleie, er det ikke moro å være vitne til alt som kommer i hus heller.

De har like mange hjemmehjelper innom, som de har hatt avtaler om hjemmehjelper. Da tanten min spurte om den ene kunne være snill å vaske bak do, ble hun beskyldt for å være rasist, og damen strøk på dør, med vaskebøtta stående midt på gulvet. Det kommer en ny person hver gang min onkel skal dusjes, og dette er jo en hjelp som kan være litt vanskelig for de gamle å be om hjelp til, da hadde det blitt satt veldig pris på om de kunne fått litt kontinuitet i hvem som dukket opp. Når onkel fikk leggsår, og måtte ha hjemmesykepleie flere ganger i døgnet, sa de aldri det samme noen av de. De ville ha forskjellige typer plaster og bandasjer, og tante handlet inn i store mengder, og neste som kom ville ha en annen type bandasjer, og tredje som dukket opp ville ha noe helt annet igjen. Enden på visa var at de brukte mange hundre kroner på å handle inn bandasjer, på noe som de fikk beskjed om senere at hjemmesykepleien skulle ha med seg.

Det jeg merker på tante og onkel, er at de vil gjerne at ting skal være i orden. Så om de blir bedt om å handle inn forskjellige plaster, så gjør de det, fordi de vil være til hjelp, og legge mest mulig tilrette. Når hjemmehjelpen kommer, skal det være ryddet og klart, og gjerne satt frem frukt eller farris så de kan forsyne seg. At hjemmehjelpen da gjerne tar seg en pause, og stikker et kvarter før tiden, og ber tante signere på at de har vært der i de to timene de skal, og drar med en siste beskjed: jeg rakk ikke å riste matta du har i gangen", så kjenner jeg at jeg blir ganske så oppgitt over hvordan man utnytter de som ikke får gjort så mye med det.

Jeg skjønner damen i innlegget godt jeg.

[annemede]

18 stk på tre år er jo ikke sååå ille da. Synes jeg. Men da jeg var i hjemmetjenesten i Oslo, fikk vi aldri lov til å låse oss inn til beboerne. De måtte åpne opp, så sant de kom seg ut av senga selv, og det gjorde jo de fleste.

Min farfar fikk hjelp hjemme 7 ggr om dagen på slutten, klart det var mange forskjellige folk innom.

[gullet]

Klart det er slitsomt å få forskjellige mennesker inn i huset hver gang.
-Alt som skal gjøres må forklares hver gang.
-Ulike rutiner.
-Forskjellige måter å gjøre ting på.
-Språkproblemer.

Jeg har selv vært med på å ha hjemmesykepleie og hjemmehjelp inn i hjemmet mitt, og det er ikke hyggelig å ikke vite når, hvem, hva som må endres, utelukkes fordi atte ...

Hos en onkel som tilsvarende hjelp gjorde vi som m^2, ansatte en privat. Da visste onkel at det var denne damen som kom, hver gang, om det var for å mate eller vaske ham, eller å vaske huset. Vi fikk en mye tryggere og blidere onkel i de årene det varte.

Jeg forstår virkelig at de eldre som trenger hjelp reagerer. Det må være så slitsomt når man aldri vet hvem som kommer for å gi en hjelp.

Til syvende og sist handler det om verdighet. Det å eldes, dø eller få hjelp med verdighet. Et absolutt minimum burde være at politikerene våre tok tak i dette for å bedre situasjonen.

[nam]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg forstår virkelig at de eldre som trenger hjelp reagerer. Det må være så slitsomt når man aldri vet hvem som kommer for å gi en hjelp.

Til syvende og sist handler det om verdighet. Det å eldes, dø eller få hjelp med verdighet. Et absolutt minimum burde være at politikerene våre tok tak i dette for å bedre situasjonen.

Enig.

[Susse]

Jeg jobber i hjemmesykepleien og blir dessverre ikke forundret over å lese artikkelen. Å skaffe flinke og kvalifiserte hjemmehjelpere er noe av de vanskeligste å få til i følge sjefen min. Jeg føler med en leder som tydeligvis sliter med å dette til når det er så stor gjennomtrekk som det tydeligvis må være i distriktet damen i artikkelen kommer fra.
Vi er langt heldigere hos oss når det gjelder hjemmehjelpene. Vi har 5 faste damer som deler på pasientene, og har stort sett sine "faste" som de følger opp. Mange av dem sørger også for at pasientene får seg en dusj mens de er der og vasker. Flinke og pliktoppfyllende voksne damer alle sammen. Ikke alle er norske, men alle snakker bra norsk. Disse gjør også en viktig jobb i forhold til at de ofte blir den første instansen som møter pasientene i hjemmesituasjonen. Ofte får vi rapporter fra dem om at kundene deres kan være i ferd med å f.eks bli svært glemsomme, har gått ned i vekt eller ikke klarer å ta vare på seg selv så godt lenger. Da blir det lettere for oss å gå videre med dette og se hva vi kan gjøre på pleiesiden.
På pleiesiden har vi gjennomført primærsystem som fungerer i allfeall delvis så lenge det ikke er ferieavviklinger og mye sykdom. Alle pasienter har en primærkontakt og en sekundærkontakt. For mange vil dette si en sykepleier og en hjelpepleier. De pasientene som f.eks kun får dusj en gang i uka og ingen hjelp, ellers er fort de som blir kasteballer i systemet pga turnusjobbingen.
De som får jevnlige og faste besøk får mange pleiere innom, men ofte de samme på dagtid. Mine primærpasienter har max 5 sykepleiere å forholde seg til igjennom året i hverdagene, og blir godt kjent med oss. Den som har primæransvaret har ansvar for alt som foregår rundt pasienten, som sårstell, stelleplaner, kontakt med lege osv. så vi unngår rot og forvirring.
De som gir uttrykk for at de ønsker så få pleiere som mulig tilstreber vi å få til det i den grad det er fysisk mulig.