Kirken stenger ute rullestolbrukere

Lhi-My · 19-01-10, 23:27

Jeg har en bror som ble rullestolbruker etter en motorsykkelulykke for over 20 år siden. Min bror er en ressursterk mann i full jobb og med et aktivt liv til tross for sin funksjonshemming. Han er veldig flink til å komme seg rundt og lar seg sjelden stoppe av noe. Men ett sted må han gi tapt og det er i den lokale kirken. Nå er han ingen hyppig kirkegjenger, men ved enkelte anledninger ønsker han å være med - på lik linje med alle oss andre. Dette kan være ved brylluper, barnedåp, begravelser og andre seremonier.

I forrige uke ble tanten vår begravet fra denne gamle, vernede kirken. Broren min ville gjerne være med, men måtte gi opp. Det eneste kirkekontoret kan tilby er sammenleggbare kjøreskinner som legges fram på forespørsel. Disse dekker det første trappetrinnet og den første dørterskelen. Rullestolen kommer med andre ord inn i våpenhuset på kirken ("yttergangen"). Det er ikke mulig å komme lenger inn i kirken pga veldig høye terskler. Han må da eventuelt ha noen som kan løfte stolen over. Det har vi gjort ved flere anledninger, men det går ikke ved begravelser. Han blir nemlig sittende i midtgangen fordi det ikke finnes et eneste sted der han kan parkere rullestolen sin. Han må da ut igjen før kisten kan bæres ut. Det betyr at noen må løfte ham over dørtersklene og hjelpe ham ut på slutten av seremonien. Før kista bæres ut, må også kjøreskinnene bæres vekk. Ellers kommer ikke kisten ut. Dette opplever min bror som nedverdigende. Det skaper også mye støy og forstyrrelser i seremonien.

I praksis blir rullestolbrukere utestengt fra å bruke kirken. Dette er en gammel kirke (ombygd stavkirke). Historien viser at kirken stadig har vært ombygd og endret i takt med bygdefolkets endrede behov opp gjennom tida. Den har vært flyttet, påbygd og endret både innvendig og utvendig mange ganger i de drøyt 400 årene den har eksistert. Dette har vært naturlig. Kirken har vært et brukshus og den har måttet tåle endringer i takt med at f.eks. antall innbyggere i bygda økte. Det ble gjort relativt omfattende endringer innvendig i dette kirkebygget så sent som på 1930-tallet. Men i vår tid er det fullstendig umulig å gjøre noe som helst med dette gamle bygget pga ekstremt strenge verneregler. Det ble for noen år siden søkt riksantikvaren om lov til å bygge en rullestolvennlig inngang (som også kunne vært lagt til en eksisterende sideinngang og gitt minimale bygningsmessige inngrep), samt fjerning av en kirkebenk slik at det ble plass til rullestol inne i kirka, men det ble blankt avslått.

Jeg reagerer veldig på at kirken skal stenge ute en gruppe mennesker på den måten. De setter verneverdien i bygget foran prinsippet om tilgjengentlighet for alle. Er det riktig at et offentlig bygg skal få utestenge en gruppe på denne måten bare fordi vi ønsker å bevare kirkebygget? Jeg kan ikke forstå at det er lovlig heller. Det kom jo ny lov på dette området senest i fjor.

Noen som har meninger om dette?

19-01-10, 23:27	#1
Lhi-My Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Mar 2009 Innlegg: 5.154	Kirken stenger ute rullestolbrukere Jeg har en bror som ble rullestolbruker etter en motorsykkelulykke for over 20 år siden. Min bror er en ressursterk mann i full jobb og med et aktivt liv til tross for sin funksjonshemming. Han er veldig flink til å komme seg rundt og lar seg sjelden stoppe av noe. Men ett sted må han gi tapt og det er i den lokale kirken. Nå er han ingen hyppig kirkegjenger, men ved enkelte anledninger ønsker han å være med - på lik linje med alle oss andre. Dette kan være ved brylluper, barnedåp, begravelser og andre seremonier. I forrige uke ble tanten vår begravet fra denne gamle, vernede kirken. Broren min ville gjerne være med, men måtte gi opp. Det eneste kirkekontoret kan tilby er sammenleggbare kjøreskinner som legges fram på forespørsel. Disse dekker det første trappetrinnet og den første dørterskelen. Rullestolen kommer med andre ord inn i våpenhuset på kirken ("yttergangen"). Det er ikke mulig å komme lenger inn i kirken pga veldig høye terskler. Han må da eventuelt ha noen som kan løfte stolen over. Det har vi gjort ved flere anledninger, men det går ikke ved begravelser. Han blir nemlig sittende i midtgangen fordi det ikke finnes et eneste sted der han kan parkere rullestolen sin. Han må da ut igjen før kisten kan bæres ut. Det betyr at noen må løfte ham over dørtersklene og hjelpe ham ut på slutten av seremonien. Før kista bæres ut, må også kjøreskinnene bæres vekk. Ellers kommer ikke kisten ut. Dette opplever min bror som nedverdigende. Det skaper også mye støy og forstyrrelser i seremonien. I praksis blir rullestolbrukere utestengt fra å bruke kirken. Dette er en gammel kirke (ombygd stavkirke). Historien viser at kirken stadig har vært ombygd og endret i takt med bygdefolkets endrede behov opp gjennom tida. Den har vært flyttet, påbygd og endret både innvendig og utvendig mange ganger i de drøyt 400 årene den har eksistert. Dette har vært naturlig. Kirken har vært et brukshus og den har måttet tåle endringer i takt med at f.eks. antall innbyggere i bygda økte. Det ble gjort relativt omfattende endringer innvendig i dette kirkebygget så sent som på 1930-tallet. Men i vår tid er det fullstendig umulig å gjøre noe som helst med dette gamle bygget pga ekstremt strenge verneregler. Det ble for noen år siden søkt riksantikvaren om lov til å bygge en rullestolvennlig inngang (som også kunne vært lagt til en eksisterende sideinngang og gitt minimale bygningsmessige inngrep), samt fjerning av en kirkebenk slik at det ble plass til rullestol inne i kirka, men det ble blankt avslått. Jeg reagerer veldig på at kirken skal stenge ute en gruppe mennesker på den måten. De setter verneverdien i bygget foran prinsippet om tilgjengentlighet for alle. Er det riktig at et offentlig bygg skal få utestenge en gruppe på denne måten bare fordi vi ønsker å bevare kirkebygget? Jeg kan ikke forstå at det er lovlig heller. Det kom jo ny lov på dette området senest i fjor. Noen som har meninger om dette?