Barnet liker ikke maten jeg lager. Hjelp!

[Pepper Lemon]

Det er jo hardt å innrømme, og litt smertefullt å si høyt, men sønnen min (4,5 år) liker ikke maten jeg lager. Det skjer så og si aldri at han sier "nam" eller "dette var godt". Og jeg blir mildt frustrert over å ikke få i ham maten. Hvis jeg lager kjøttboller så er det urk. Får han derimot Gilde sine så er det godt, og han spiser bra. Ovnsbakt kyllingfilet og ris, og han liker bare risen. Pannekakene jeg lager er ikke gode. Omelettene er ikke gode. Pizzaen er ikke god. Det eneste jeg kommer på at han har likt var da jeg laget kokt makaroni med ostesaus.

What to do? Jeg er ikke en håpløs kokk (tror jeg). Men jeg lager tydeligvis ikke mat som barn liker. Hvis vi er hos min mor spiser han bra, og han har også en tendens til å like pappaens mat. Men altså ikke min. Er det ikke slik at barn skal foretrekke mors matlaging da? Er det noen som har gode tips eller triks? Må jeg på matlagingskurs?

[Ru]

Blir det bedre om han får ta del i matlaging og menyfastsettelse, mon tro?
Ellers ingen råd, jeg har ikke laget middag siden november og knapt da.

[Minerva]

Jeg tenker at det kan være en greie med at han får litt ekstra oppmerksomhet av deg fordi du blir litt fortvilet? Det høres jo litt rart ut hvis han ellers spiser greit. Hva med å ikke gi det fokus for en periode? Min eldste klarer ikke rent kjøtt, bortsett fra kyllingfilet som han lærte seg å spise i vinterferien (juhu). Men kjøttkaker glir ned uansett hvor og fra hvem. Hva sier mannen din da? Smaker han at det er noe, eh, spesielt med din mat?

[Tangina]

Jeg har ingen gode råd, for min sønn er omtrent lik. Bortsett fra når det gjelder kaker. Det er spesielt surt at han liker alt de lager i barnehagen, men når jeg følger akkurat den samme oppskriften, så er det ikke godt. Jeg trøster meg med at han sjelden er veldig sulten ved middagstider siden de spiser 14.30 i barnehagen og at det sikkert er derfor. Jeg vet nemlig at jeg er flink til å lage mat. *skråsikker*

[mosol]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Blir det bedre om han får ta del i matlaging og menyfastsettelse, mon tro?

Jeg har også tro på at det å få være med på å lage mat kanskje gjør måltidet mer spennende. Ofte er det vel sånn at de bare har bestemt seg for at det ikke er godt, uten egentlig å smake. :har en på samme alder: Verdt et forsøk. Og - det er kjipt å bruke så mye energi på å få i barna mat.

[Anda]

Har du prøvd å smøre allioli på alt?

:funker som faen på min treåring:

Ellers har jeg ikke peilig, dessverre. Men det kan kanskje være noe med relasjonen, i stedet for maten? Noe han tester?

[Maverick]

Eller ketchup. :anatole:

[kokosbolle]

Dette høres veldig ut som en parallell til min treåring som nekter å la meg skifte bleie. Bare pappa, bare bestemor, ikke du. Selv når vi er alene.

Tror det er en blanding av testing av grenser og hva han kan få bestemme med i bildet her?

[nolo]

Det hender rett som det er at mine barn foretrekker ferdigvariant i stedet for hjemmevariant. mange av ferdigproduktene er jo nettopp laget for å ikke 'støte' noen. De smaker ikke spennende, men salt og snilt.

[Tallulah]

Welcome to my world. "Det smaker som sumpvann!"

Mine kjøttboller er ikke gode, kjøpekjøttboller eller pappas kjøttboller er gode. Det eneste jeg lager som han liker er pannekaker og kyllingnuggets.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Jeg tenker at det kan være en greie med at han får litt ekstra oppmerksomhet av deg fordi du blir litt fortvilet?

Jeg skjønner at det ikke høres så troverdig ut, men jeg lager altså ikke noe oppstuss rundt det. At all. Så jeg tror ikke han har peiling på om det er jeg eller pappaen eller au pairen som har laget maten. Men jeg vet, så klart. Jeg må legge til at han ikke spiser godt til vanlig heller, han er ikke glad i mat. Men det skjer liksom ALDRI når det er jeg som lager maten, mens med andre kokker så er det litt større hit rate. Særlig mormor, som sagt, og også pappaen. Au pairen vår når heller ikke helt opp. Men det kan jo være fordi hun lager etter mine oppskrifter.

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg har ingen gode råd, for min sønn er omtrent lik. Bortsett fra når det gjelder kaker.

Ah! Sist uke laget jeg muffinser til ham, og han likte ikke de heller. Han er glad i søtsaker altså. Men ikke mine muffins. (Bollene liker han, dog.)

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Hva sier mannen din da? Smaker han at det er noe, eh, spesielt med din mat?

Diplomat er hans mellomnavn, han ville aldri latt det skinne gjennom om maten var vond.

Jeg har prøvd å få ham med på matlagingen, men han er ikke interessert. Det eneste han liker er å blande ingredienser til kaker. Ellers prøver han bare å stikke av. Men det med å ta ham med på å planlegge måltidene kan jeg prøve.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Welcome to my world. "Det smaker som sumpvann!"

og

[Che]

Har det ikke noe med at du tilsetter krydder som i en barnemunn smaker mye da? (eller, i pannekakene er det vel vanskelig)

Mine barn er farsebarn - og jeg er definitivt ikke farsemenneske - sånn egentlig.

[Katta]

Slapp av, du er i godt selskap. At han har bestemt seg for at han ikke liker maten din er ingen krise. Så lenge du ikke lager direkte vond mat vil det gå over før eller siden. Du kan jo tenke gjennom at du ikke lager veldig smakløs eller veldig sterk mat, men så lenge du ikke gjør det er det nok andre faktorer som spiller inn enn at du lager vond mat. Du skal ikke se bort fra at han ikke liker fordi han ser du blir lei deg og kommer på defensiven av det. Så lenge han er greit ernært tenker jeg pust med magen, det går over.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Har det ikke noe med at du tilsetter krydder som i en barnemunn smaker mye da? (eller, i pannekakene er det vel vanskelig)

Jo, det kan godt være. Jeg har liksom tenkt at vi lager middag for familien, sånn passelig tilpasset voksen gane og barnegane (altså mildt krydret, men ikke smakløst heller). Men kanskje vi må over på babymat alle sammen? Jeg mener - om jeg lager kjøttboller så har jeg revet parmesan i karbonadedeigen, og hvitløk. I pannekakene har jeg fint revne gulerøtter og knuste havregryn. I kjøttsaus til spaghetti har jeg en mengde grønnsaker og løk. Skal man slutte med alt sånt altså? Burde ikke femåringer spise samme mat som voksne?

[Pepper Lemon]

Takk, Katta! Han liker speilegg, så av den grunn er han ikke lenger undervektig. (Vi har slitt med vekten hans siden han ble født. Men nå får vi i ham tre egg om dagen, og det holder ham i live.) Jeg skal prøve å puste med magen. Men det er frustrerende å aldri kunne ha en hyggelig middag sammen altså, i betydning at han også spiser og liker maten.

[Heilo]

Det er slitsomt når ungene ikke spiser. Og slitsomt når man prøver å lage sunn, næringsrik mat som er bra for dem, og så vil de ikke ha det, bare den mindre sunne ferdige kjøpematen. Been there - is there faktisk.

Sånn på generelt grunnlag: Jeg tror det med mat og spising er et område som er godt egnet for ungene til å teste ut grenser og egen autonomi. Det å nekte å spise maten jeg lager til dem og som JEG vil at de skal spise er en måte for dem å si at jeg ikke får bestemme alt over dem. Og det er jo egentlig en sunn ting, selv om det er fryktelig frustrerende.

[Ru]

Jeg var en sånn unge som ikke spiste/likte noe som helst. Det har gått bra med meg. (Og jeg har på mystisk vis fått en altetende unge.)
Kan du lure ham med prinsessefisk og sjørøvermat og slikt? Altså bare døpe om maten, rett og slett? Eller er han for stor til det? Kjøttboller ble utelukkende servert på pinne her en periode, da åt Knotten dobbelt så mye (han er altetende, men småspist). I tillegg var pølse og lompe ( :grøsse: ) fast en dag i uken.
Og har du sjekket om han er supersmaker? Da kan jo selv den minste smak bli for sterk ...
Jeg så en glup måte å sjekke det på ...

(Gi ungen et eller annet godis som gjør tungen blå. Dersom tungen blir stripete i stedet for prikkete, så er han mest sannsynlig en supersmaker. Supersmakere liker ofte ikke grønnsaker, for grønnsaker er bittert. :fritt etter hukommelsen: )

[Harriet Vane]

Du må nok kanskje "snille til" maten litt, droppe hvitløk og løk en periode, droppe all chili og "rare" ingredienser.

Jeg bruker en del hvitløk og løk, men den er mykstekt, langsomt, så den blir søtlig og ikke sterk. Litt sukker i alle sauser, bare litt, sånn for å balansere syre og salt.

Menyplanlegging i fellesskap, og litt back to basic. Unger liker husmannskost. :jungelord: Og ketchup.

Det som er suksess hjemme hos oss er
fiskegrateng
blomkålgrateng
tomatsuppe
kjøttkaker
fiskekaker
spaghetti med kjøttsaus
lasagne
pannekaker
laks (stekt, kokt)
torsk med egg og bacon
kylling i alle mulige former
tacovarianter
lapskaus
kjøttsuppe
grønnsakssuppe
plukkfisk
alle typer mos
sellerirotsuppe
potet & purresuppe
blomkåsuppe
gresskarsuppe
jordskokksuppe
(alle disse suppene er av typen kok grønnsaker i små biter i buljong eller kraft og mos med stavmikser, tilsett litt matfløte og smak til)
osv.

Jeg lager mye annet også, altså,men dette er alltid sukess. Og så lager jeg det ganske mildt og vennlig i utgangspunktet og har mye tilleggskrydder på bordet. Jeg har mye sånn "dette er basis og så kan du plukke ut/legge til", sånn at alle får noe de liker og stemningen er god.

Unger har sensitive smaksløker og smakene blir vedig sterke og intense. For sterk og "avansert" mat kan bli for mye. Og så ordner det seg. Det er en fase. :Har sushielskende barn:

[Harriet Vane]

Økogrønnsaker er søtere enn vanlige sprøytede grønnsaker.
Hvit saus og brun saus er godt og så lenge du lager det selv er det ganske sunt.
Grov pasta er både pasta og sunt
Det er lov å ha blå farge i hvit saus
Det er lov å ta litt kokte rødbeter i hvit saus eller rømme så den blir råsa, da er det prinsessesaus.
KJøttboller eller andre ting på pinne, slik Ru foreslår er en kjempeidé, og spyd av frukt og grønt, ris som pakkes i form/kopp så den får fin fasong osv.