Familien Sommel og Rot

Inagh · 11-05-10, 21:13

Jepp - det er oss, spesielt i det siste. Makan til Sommel og Rot det har vært på oss...

Først. Lommeboka til mannen min var søkk vekk. Vi lette overalt - i bilene, i huset, mannen lette på kontoret - sist sett da han betalte middagsshoppingen på Meny på vårt lokale kjøpesenter dagen i forveien. Neste dag får jeg melding fra mannen - da er han på et møte. På gulvet i møtelokalet finner de ei lommebok - som har ligget under bordet siden sist mannen min var der.

Deretter: Søndag. Det ringer på døra. Der står ei nabojente utenfor... med mannen min sin lommebok. Hun hadde funnet den på Statoil...

Også: Jeg lemper to unger ut av bilen etter henting i barnehage og Sfo i går. Pakker sammen pikkpakket og går hjem. En halvtimes tid etterpå ringer telefonen min. Det er ei nabodame, som bare ville opplyse om at hun hadde lukket igjen sidedøra på bilen min, sånn i tilfelle det begynte å regne... Hun antok at den ikke skulle stå på vidt gap.

Tilsist: Jeg var på kirkegården i dag, og plantet stemorsblomst på grava til Bittelille Storesøster. Før det hadde jeg røsket vekk gammel overvintret røsslyng, en julekrans og diverse dødt løv og brennesleskudd, pluss et par rosebusker som ikke var noe særlig lenger. Jeg planter ferdig, samler hageavfallet, dumper det i avfallsdunken og går mot bilen... Eh - hvor er nøklene mine - bilnøklene, husnøklene etc? Så er det bare å gå tilbake, åpne avfallsdunken, grave godt nedi og langt, langt nedi en haug med gamle planter og kranser og you name it, ligger takk og lov nøkkelknippet mitt.

... Jadda...

Jeg har en stygg mistanke om at det er for sent nå... Men i mitt neste liv - jepp - i mitt neste liv - da skal jeg ha orden på tingene mine, da - og min livspartner skal være minst like systematisk anlagt.

11-05-10, 21:13	#1
Inagh Slumrende Ullteppe Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 26.923 Blogginnlegg: 35	Familien Sommel og Rot Jepp - det er oss, spesielt i det siste. Makan til Sommel og Rot det har vært på oss... Først. Lommeboka til mannen min var søkk vekk. Vi lette overalt - i bilene, i huset, mannen lette på kontoret - sist sett da han betalte middagsshoppingen på Meny på vårt lokale kjøpesenter dagen i forveien. Neste dag får jeg melding fra mannen - da er han på et møte. På gulvet i møtelokalet finner de ei lommebok - som har ligget under bordet siden sist mannen min var der. Deretter: Søndag. Det ringer på døra. Der står ei nabojente utenfor... med mannen min sin lommebok. Hun hadde funnet den på Statoil... Også: Jeg lemper to unger ut av bilen etter henting i barnehage og Sfo i går. Pakker sammen pikkpakket og går hjem. En halvtimes tid etterpå ringer telefonen min. Det er ei nabodame, som bare ville opplyse om at hun hadde lukket igjen sidedøra på bilen min, sånn i tilfelle det begynte å regne... Hun antok at den ikke skulle stå på vidt gap. Tilsist: Jeg var på kirkegården i dag, og plantet stemorsblomst på grava til Bittelille Storesøster. Før det hadde jeg røsket vekk gammel overvintret røsslyng, en julekrans og diverse dødt løv og brennesleskudd, pluss et par rosebusker som ikke var noe særlig lenger. Jeg planter ferdig, samler hageavfallet, dumper det i avfallsdunken og går mot bilen... Eh - hvor er nøklene mine - bilnøklene, husnøklene etc? Så er det bare å gå tilbake, åpne avfallsdunken, grave godt nedi og langt, langt nedi en haug med gamle planter og kranser og you name it, ligger takk og lov nøkkelknippet mitt. ... Jadda... Jeg har en stygg mistanke om at det er for sent nå... Men i mitt neste liv - jepp - i mitt neste liv - da skal jeg ha orden på tingene mine, da - og min livspartner skal være minst like systematisk anlagt. __________________ What doesn't kill you, makes you stranger.