Et litt "klamt" spørsmål

[Stine-mor]

I går ringte moren til ei venninne av eldste. Hun la igjen melding på mobilsvar siden jeg ikke bruker mobilen i jobbtiden.
Spørsmålet var om eldste ville være med de på sirkus til uka.

Jeg sjekket med jenta, og sendte en kjapp sms i pausen min om at det ville hun, og at jeg kunne overføre penger for billetten via nettbanken.

Alt vel.

Senere på ettermiddagen ringte hun plutselig på og viste meg rabattkupongen med priser for forestillingen.
Hun sa at om hun fikk pengene nå, kunne hun hente ut billettene.
Jeg har ikke kontanter, så jeg sa jeg kunne ta ut penger i butikken senere og sende med eldste dagen etter.

Det glemte jeg selvfølgelig, så jeg sendte ny sms og spurte om kontonr så kunne jeg overføre.

Fikk kontonr hennes, men med følgesspørsmål om hun kunne låne 500 kr til neste fredag.. ?

Dette syntes jeg var litt vanskelig. Det blir rart å si nei, enda rarere om jeg sier ja og hun ikke betaler meg tilbake.

Jeg snakket med mannen og vi ble enige om at tvilen får komme henne tilgode. Vi har "råd" til å miste pengene, men har selvfølgelig ikke lyst til å miste de.

Pengene er nå ute av min konto og inne på hennes. Følelsen er litt merkelig.
Jeg ble veldig overrasket over å få spørsmålet, siden vi ikke omgås foreldrene til denne jenta noe særlig.
Jentene leker endel sammen.

Nå har mor en mindre hjerneskade og litt stutt på sosiale greier.

Forresten så var det første hun spurte om da mannen leverte eldste der i dag om jeg hadde ført over. I kveld fikk jeg bekreftelse om at pengene hadde kommet.

Dette her er vel ikke helt vanlig? Og hadde dere lånt bort penger?

[tinkadott]

Eh... ja. Det hadde blitt for vanskelig å si nei.
Men jeg hadde ikke tatt med barna på sirkus om jeg måtte låne penger altså!

[Benzo]

Litt klein den der, ja. I den situasjonen du var i ville jeg nok sagt ja. Jeg fikk en lignende forespørsel fra en mor i barnehagen, jeg svarte ikke på sms'en og hørte ikke noe mer om det.

[Chablis]

Jeg fikk litt følelsen av at de spurte om jenta de ville være med, for at de kunne spørre om å låne penger.

Merkelige greier.Hadde nok heller ikke klart å si nei.

[apan]

Eh, usedvanlig uvanlig.
Helt ærlig tror jeg at ville vurdert å svare at hvis hun måtte låne penger, burde hun vel droppe sirkusbesøket, men det er jo litt leit hvis det evt går utover jenta di og hennes vennskap med datteren.

[Olympia]

Jeg hadde blitt så overrumplet at jeg sannsynligvis hadde sagt ja. Ikke minst siden jeg har råd å tape en femhundrelapp- men jeg hadde helt klart prøvd å unngå slike situasjoner fremover.

Det å låne penger fra noen jeg ikke kjenner veldig godt (til og med det, i grunn) er så utrolig fjernt for meg at alle ADVARSEL- CREEPO RIGHT AHEAD-lamper blinker rødt når jeg hører sånt.

[Che]

Det er flere av foreldrene til storebrors venner jeg kunne lånt bort penger til. Men alle disse foreldrene er mennesker jeg tilbringer litt tid sammen med.

Jeg hadde sagt nei.

[Finni]

Jeg hadde nok lånt bort pengene, og muligens sett på det som en bonus om de kom tilbake.

[Joika]

Hadde nok lånt bort pengene, denne ene gangen. Ville ikke gjort det mange ganger.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Det er flere av foreldrene til storebrors venner jeg kunne lånt bort penger til. Men alle disse foreldrene er mennesker jeg tilbringer litt tid sammen med.

Nå leste jeg at du lånte penger til flere av foreldrene til storebrors venner - også slo det meg: låner man penger som voksen, altså?
Gjør dere det? Det hadde ikke falt meg inn, faktisk.

Nå kom jeg på at en kompis av mannen, som forøvrig bor på andre siden av landet, ringte (eller var det sms?) mannen og spurte om han kunne låne 10.000 kroner for 1-2 år siden. Mannen ble helt sånn , og svarte nei.
Etter det tror jeg ikke de har snakka sammen heller, det hele ble litt suspekt. Det hadde jeg aldri spurt noen om!
(Det var til husleie og strømregning...)

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg hadde blitt så overrumplet at jeg sannsynligvis hadde sagt ja. Ikke minst siden jeg har råd å tape en femhundrelapp- men jeg hadde helt klart prøvd å unngå slike situasjoner fremover.

Det å låne penger fra noen jeg ikke kjenner veldig godt (til og med det, i grunn) er så utrolig fjernt for meg at alle ADVARSEL- CREEPO RIGHT AHEAD-lamper blinker rødt når jeg hører sånt.

[Lykken]

Hæ? Veldig rart. Hvis det hadde vært en venninne som plutselig og sjelden var i en knipe er det selvfølgelig, men sånn ifb invitasjon til å bli med på sirkusbesøk er da helt merkelig. Litt sånn invitasjon og så låne penger til å få det til.
Her er det vanlig at de som inviterer spanderer på barnet, selv om man selvfølgelig tilbyr seg å betale.

[Stine-mor]

Vi pleier også å betale for de vi ber med oss, men her i kretsen er vi tydeligvis en sjelden rase.

Vi låner forøvrig ikke penger av andre, og det kunne ikke falt oss inn og spurt foreldre til klassekamerater.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det å låne penger fra noen jeg ikke kjenner veldig godt (til og med det, i grunn) er så utrolig fjernt for meg at alle ADVARSEL- CREEPO RIGHT AHEAD-lamper blinker rødt når jeg hører sånt.

[Mjau]

Jeg hadde sagt nei og kun overført pengene for billetten.

Å låne bort penger er greit det, når det er kjenfolk som feks plutselig står uten kort eller liknende. Men å låne bort til noen som man knapt nok kjenner, det ville jeg syntes var litt ekkelt og rart.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Nå leste jeg at du lånte penger til flere av foreldrene til storebrors venner - også slo det meg: låner man penger som voksen, altså?
Gjør dere det? Det hadde ikke falt meg inn, faktisk.

Selvfølgelig kan man komme opp i situasjoner der man låner penger av andre av og til? Jeg blir overrasket over at folk blir overrasket over det. Vi låner helst ikke penger av andre, men jeg har et par ganger lånt større beløp av ei god venninne. Hun tilbød seg forøvrig å låne meg pengene begge gangene (eller i hvert fall den første, husker ikke helt andre gangen). Det var da jeg måtte ha nytt bilsete til yngste, samt ny vogn til ham litt senere. Vi var skrapa men trengte virkelig de tingene, og jeg visste jeg fikk skattepenger på konto noen måneder etter, og betalte selvsagt alt tilbake samme dag som skattepengene kom. Jeg hadde gjort det samme for henne og for alle mine nære venninner eller familie uten å blunke.
Det blir selvsagt noe annet med lite kjente/ukjente mennesker slik som i HI.

[Millen]

Eh, den var litt merkelig ja. Vet egentlig ikke hva jeg hadde gjort i en slik situasjon.

[Señora]

Snodige greier, jeg hadde nok svart nei.

En kamerat av mannen som bor på andre siden av landet hadde SÅÅÅÅ lyst å komme til oss en helg. Vi sa han var hjertelig velkommen. Da kom en melding om han kunne låne 1000 kroner, for han hadde ikke penger til billetten. Han fikk avslag av oss. Han er en sosekopp da, det er han.

Men vi har lånt et større beløp til en tidligere nabo som ventet på et forsikringsoppgjør etter at bilen hennes ble påkjørt og kondemnert. Hun var avhengig av bilen i jobbsammenheng og trengte ny ASAP. Hun hadde dårlig råd og fikk låne rundt 50.000 kroner til ny bil. Vi fikk pengene tilbake en uke etterpå. Når jeg ser på det nå så lurer jeg på hvordan i huleste vi kunne finne på det, men det gikk jo bra, jeg var rimelig sikker på at hun ville betale tilbake, men risken var der jo.

I dag hadde jeg ikke lånt henne pengene heller.

[him]

Jeg hadde sikkert sagt ja, fordi jeg hadde blitt tatt på senga. Men en gang hadde vært nok, neste gang hadde jeg sagt ja.

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Nå leste jeg at du lånte penger til flere av foreldrene til storebrors venner - også slo det meg: låner man penger som voksen, altså?

Tja, jeg kunne ha lånt småbeløp i spesielle tilfeller, problemer med kort, at jeg manglet kontanter etc Men ikke større summer, ikke av mer eller mindre fremmede og definitivt ikke fordi jeg var blakk.