Fellesmåltider hindrer spiseforstyrrelser

[Nenne]

Fellesmåltider hindrer spiseforstyrrelser.

Dette må være noe å ta med seg i en stresset hverdag når prioriteringer skal gjøres synes jeg. Vi har prioritert dette så lenge vi har hatt barn fordi vi har tenkt på samhold og familietid. At det kan ha andre positive effekter også gjør jo at det virkelig er verdt å beholde en slik prioritering.

[Fluke]

Vi har også prioritert dette. Iallfall middag (og frokost i helgene) skal inntas med hele familien samlet.

[Che]

VI spiser middag sammen

[Interference]

Vi spiser sammen ja, prøver å få flest mulig måltider sammen.

[Bomull]

Absolutt verdt å ta med seg, for her i huset sklir det litt for ofte ut selv om vi prøver så godt vi kan - ikke alltid så lett når mannens arbeidstider gjerne varer et stykke utover ettermiddag og kveld; da blir det fort mat til ungene etter bhg, mens jeg venter til gubbelur kommer hjem. Får skjerpe oss/meg!

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Fellesmåltider hindrer spiseforstyrrelser.

Dette må være noe å ta med seg i en stresset hverdag når prioriteringer skal gjøres synes jeg. Vi har prioritert dette så lenge vi har hatt barn fordi vi har tenkt på samhold og familietid. At det kan ha andre positive effekter også gjør jo at det virkelig er verdt å beholde en slik prioritering.

Vi prioriterer også dette, men må innrømme at vi ikke alltid greier å få til alle måltidene. Vi spiser f.eks. aldri kvelds sammen.

[Puslingen]

Her spises omtrent alle måltider sammen. Av og til spiser ungane kvlelds åleina, men me er alltid rundt dei for det. Fra eg var liten er eg vant til fellesmåltider, og ved middagen var me 3 generasjoner rundt bordet.
Far i huset arbeider av og til ettermiddag/ kveld, og då spiser eg sammen med ungane og så håper me at alle er samla rundt kveldsen i staden.

[007]

Vi spiser kun middag sammen.
Frokost er "umulig" å få til, eldste går før vi står opp, jentene spiser sammen, jeg spiser i bilen på vei til jobb.
Om kvelden er noen her og noen der og ungene legger seg til forskjellige tider. Lillesøster spiser kveldst når mellomsøster er på trening og storebror på jobb, feks. Vi voksne spiser sjelden kvelds.

[Canisa]

Vi prioriterer også å spise sammen. Mest fordi det er hyggelig, men også ofrdi vi da tar oss bedre tid rundt måltidet, lager bedre mat og ungene spiser også bedre.
Mannen og ungene spiser frokost sammen, og middag spiser vi alle sammen. Kveldsmat er det sjelden vi spiser sammen, men vi sitter som regel sammen med lillesøster når hun spiser kvelds.

[Olympia]

Vi spiser også kun middag sammen, men jeg tror vel egentlig det er bedre med ett felles, skikkelig måltid sammen enn å måtte tvinge gjennom frokost og kvelds til enhver pris, bare for å forebygge spiseforstyrrelser.

Det er ganske få jeg kjenner som har mulighet å spise frokost med hele familien.

[Filifjonka]

Vi spiser alltid middag sammen, altså de som er hjemme til enhver tid - og selv om frokosten vår er ganske enkel så sitter vi jo litt ved bordet sammen, ihvertfall stort sett. Det er ikke alltid alle har tid til å sitte ned så lenge. Kveldsmat er ikke noe felles måltid her. Minstebarnet får kveldsmat før han legger seg, og da har det ikke gått så lang tid etter middag at noen av oss andre er sultne. Mannen min pleier å ta seg litt mat senere på kvelden, det hender jeg også gjør det men vanligvis spiser jeg ikke noe måltid etter middagen.

[nolo]

Vi spiser middag sammen hver dag, men utenom det er det bare helgefrokoster som er felles. Jeg tenker det kvalifiserer til 'å spise måltider sammen'.

[D'Arcy]

Jeg tenker umiddelbart at fellesmåltidet i seg selv ikke forbygger noe som helst, men hvordan settingen under fellesmåltidet faktisk er.

[tink]

Har ikke lest artikkelen enda.

Hittill har vi jobbet hardt for å få felles middager. De siste ukene har jeg jobbet en del seint, og gitt beskjed til mannen om at de må spise uten meg. Jeg mener at fellesmiddager er viktige, men stemningen skal være bra. Det er ikke verdt å utsette middagen i to timer for at alle skal være samlet når det inkluderer to sure unger, en sur pappa som (alle supersultne), og en sur mamma som også er sulten og kunne tenkt seg å spise i fred uten dårlig samvittighet for å ha ødelagt middagen.

[Huldra]

1 voksen og barna spiser alltid middag sammen. Vi jobber ca 2 kvelder i uka hver (+ endel helger) så da kan vi ikke møtes til middag hver dag alle sammen naturligvis. Men fellesmåltider er prioritert.

[Susse]

Vi spiser alltid middag sammen. Frokost nytter ikke, de drar i tre puljer om morgenen her og står opp på ulik tid. I helgene lager vi enten felles frokost eller felles lunsj.
Jeg har vokst opp med fast middagstid hjemme, helt til jeg flyttet for meg selv og setter stor pris på det fortsatt.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Kveldsmat er ikke noe felles måltid her. Minstebarnet får kveldsmat før han legger seg, og da har det ikke gått så lang tid etter middag at noen av oss andre er sultne.

Sånn er det her også. Selv om vi noen ganger spiser i fem-halv sekstiden, så er de kjempesultne til kvelds, som er sju-halv åtte. Noen ganger har det bare gått halvannen time mellom måltidene, men man kødder ikke med kveldsmaten. Jeg kan ikke fatte at de er sultne. De spiser nok middag også.

[mina]

Vi spiser middag sammen hver dag, og frokosten i helgene er også prioritert.
Frokost på hverdagene og kvelds spiser ungene sammen, men jeg/vi er tilstede om vi ikke spiser.

[Havbris]

Det var en fin link å ta med seg videre.
Vi spiser middag samlet i ukedagene, og alle må innfinne seg til dette måltidet.
Frokosten prøver vi å få spist samlet, men det hender at storesøster tar ei skive i hånden og løper til bussen, at nestminstesøster tar frokost i barnehagen og at pappa spiser i bilen.

I helgene får vi imidlertid frokost sammen.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Absalone, her.

Absolutt verdt å ta med seg, for her i huset sklir det litt for ofte ut selv om vi prøver så godt vi kan - ikke alltid så lett når mannens arbeidstider gjerne varer et stykke utover ettermiddag og kveld; da blir det fort mat til ungene etter bhg, mens jeg venter til gubbelur kommer hjem. Får skjerpe oss/meg!

Sånn er det her også, mannen kommer ofte ikke før til kvelden. Men vi velger at jeg spiser sammen med barna, for mannen klarer godt å spise i eget selskap. Jeg føles veldig unaturlig at barna spiser alene, også skal jeg sitte og se på.
Middag er det måltidet vi får alle barna til å samles, så da legger vi endel i å lage god stemning og prate sammen ved dette måltidet, selv om far ikke er der.