Hva er virkelighet?

[Joika]

Jeg lurer på hva du tenker når dere merker at noen mener noe du overhodet ikke kan forstå? Eller hva du tenker når noen sliter med noe som er lett for deg? Hva tenker du når noen tar, for deg, helt ulogiske valg? Og når noen ikke klarer leve opp til sosiale forventninger på tross av at vedkomne tilsynelatende er oppegående?

Jeg lurer litt, for jeg har så veldig inntrykk at av mange tror deres måte å oppfatte ting på er "allmenn fornuft". Stusser veldig på hvor lite åpen man er for tanken at andres virkelighet kan fortone seg helt anderledes, men samtidig for dem, like overbevisende?

Tenker du på dette? Og hvordan forholder du deg til de du ikke klarer forstå? Avfeier du dem som karaktersvake idioter? Eller er det spennende?

Jeg har med årene lært meg at virkeligheten kan oppfattes utrolig forskjellig for ulike mennesker, og at det jeg oppfatter som sunn fornuft ikke nødvendigvis er Det Eneste Riktige. Jeg har tilsvarende begynt å bli mer og mer oppgitt over mennesker som er helt fastlåst i sin egen sannhet, enten den nå er snever, eller deles av mange.
Det er dog ting jeg fortsatt reagerer på, og har vanskelg for å forstå at folk gjør. Men jeg er nok mye mindre fordømmende nå enn for ti år siden.

[siljemoren]

Jeg tenker at mennesker er forskjellige, og det som er riktig for meg behøver ikke være riktig for sidemannene.

[AprilRyan]

Er du høy? Sånne spørsmål genereres ikke så sent uten "hjelpemidler".

Det er vanskelig å svare uten å vite hvilket nivå du snakker på. Rent filosofisk eller mer dagligdags. Jeg prøver i alle fall å anstrenge meg for å utvide horisonten min, noe som er en prosess en aldri blir ferdig med. Noen ganger er jeg helt sikkert for fordomsfull og trangsynt overfor andres valg mens andre ganger er jeg mer åpen for andres livsstil eller livsvalg enn flertallet.

[LilleRosin]

Ja, hvor alvorlig vil du ha det?

Sånn i det daglige tenker jeg "raring/dust", og prøver å unngå mennesket så godt jeg kan.

Det hadde sikkert muligens kunnet være interessant å filosofere over årsak, men som regel orker jeg ikke. Med mindre det er noen jeg må forholde meg til.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Er du høy? Sånne spørsmål genereres ikke så sent uten "hjelpemidler".

Det er vanskelig å svare uten å vite hvilket nivå du snakker på. Rent filosofisk eller mer dagligdags. Jeg prøver i alle fall å anstrenge meg for å utvide horisonten min, noe som er en prosess en aldri blir ferdig med. Noen ganger er jeg helt sikkert for fordomsfull og trangsynt overfor andres valg mens andre ganger er jeg mer åpen for andres livsstil eller livsvalg enn flertallet.

Nei jeg er som jeg pleier. Visstnok i noe som kan ligne konstant meditasjonstilstand, skal jeg tro psykiateren jeg besøkte for en del år siden.

Jeg tenker både filosofisk og dagligdags. Jeg har reagert litt på at mange mener "det er lett for meg, derfor bør det være det for deg". "Man må bare ville det nok" osv. Men alt dette er jo en høyst subjektiv oppfatning, og det er i grunnen ikke mulig å sammenligne seg selv med andre uten å være veldig oppmerksom på at veldig mange kan man faktisk ikke sammenligne seg med. Man vil aldri forstå. Jeg mener i alle fall at det er sånn, men det virker ikke som at dette er en "visshet" mange sitter med heller. Se der, jeg biter nesten meg selv i rumpa her.

[Fibi]

Vanligvis klarer jeg å la folk ha egne meninger om saker og ting, og egne måte å gjøre ting på, uten at jeg gjør mer enn å Tenke Mitt. Men noen ganger har folk noen "issues" som er fullstendig uforståelige på meg. F.eks min tidligere kollega som tydeligvis røyker inne sammen med barnet sitt (bilde på facebook, tatt i stua med barnet i fanget og røyken i kjeften). Hadde dette vært ei jeg hadde mye med å gjøre så hadde jeg selvsagt sagt hva jeg syntes om det, uavhengig av om hun ble sur på meg eller ei. Men når det er en så perifer bekjent nøyde jeg meg med "Røyker dere inne?" som kommentar på bildet. Ingen har svart på akkurat det.

[Wix]

Jeg er veldig åpen for at det som er sunn fornuft for meg ikke er det for andre. Og jeg irriterer meg grenseløst over folk som ikke ser dette, må jeg innrømme. Har en i ganske nær familie som med stolthet bruker sin sunne fornuft i møte med verden, og han trenger ikke forskning eller annen kunnskap for å ta avgjørelser. Han bruke bare sin sunne fornuft, og dem som ikke kommer frem til det samme som han, er rett og slett dumme virker det som.

Istedet er det jo selvsagt JEG som innehar den sunne fornuften (siden jeg er skeptisk til hans sunne fornuft fremfor forskning og råd fra eksperter), og han som er dum.

[Olive Oyl]

Det kommer helt an på hvor tolerant jeg er i øyeblikket.

Men jeg er opptatt av det du skriver om at ting som er lett for meg, ikke nødvendigvis er lett for andre og omvendt. Der synes jeg mange bommer totalt. Det er veldig vanlig å høre folk kritiserer andre for manglende viljestyrke f.eks., om det nå er i forhold til slanking, røyking, alkohol, nark eller hvasomhelst. Samtidig har de fleste et slikt område som de sliter med selv, og som de selv ikke klarer å gjøre noe med. Jeg tror de fleste av oss har noen slike områder som vi er litt dårlige på, om det nå er noe av det jeg ramset opp over her, eller økonomi, eller trening eller eller eller. Da synes jeg det blir sært å ikke forstå hvordan andre kan "henge fast i" (u)vaner.

[Imma]

Jeg synes det er spennende å prøve å forstå hvilke tanker, verdier, overbevisninger og kunnskap eller mangel på sådan som gjør at enkelte tar valg, eller har holdninger, eller har en måte å uttrykke seg på som er fjernt for meg. Jeg spør mye.

[Inagh]

Det avhenger selvsagt av humøret mitt, men som regel tenker jeg "deg om det," og/eller "jaggu godt vi er så ulike, ellers hadde verden blitt kjedelig."

Innimellom tenker jeg: "jøss så mye rare folk det finnes - jaggu godt jeg er normal."

Virkeligheten er en ganske relativ greie, har jeg etterhvet skjønt.

[Appelsin]

I jobben min møter jeg utrolig mange forskjellige mennesker - mange av dem har tatt helt andre valg enn jeg selv kunne ha gjort og har meninger som ligger langt fra mine egne. Jeg tror neppe jeg kunne hatt jobben min dersom jeg ikke var åpen for andre måter å tenke på. For å samarbeide mot et felles mål må jeg kunne kommunisere på en måte som ikke vekker motstand. Og motstand får man rimelig kjapt om man utstråler fordommer eller skråsikkerhet.

[Didjeridust]

Fyrst kjem eg på fylgjande skribleri på ein vegg:
"Dop er for folk som ikke tåler virkeligheten"
Dette var streka over og under var det skreve:
"Virkeligheten er for folk som ikke tåler dop"
Det kan vera verd å nemna at attmed var det skreve:
"Scrugs brew your drain"

- men dette var ein digresjon - og kor lurt det er å starta eit innlegg med ein digresjon kan vel diskuterast, men det er vel avhengig av kva røynd ein finn seg i -

Men, altså - om eg skal få gå litt sterkt ut vil postulera fylgjande:
"I ytterste konsekvens eksisterer det ikkje noko objektiv røynd, berre like mange subjektive oppfatningar av ho som det finst folk."

Ja, det vert kanskje litt ekstremt og bør modererast noko: Det finst konsensus om ein del oppfatningar, gjerne fleire ulike i ulike delar av folkemengda, men uansett så lenge røynda vert filtrert gjennom kvart individ sitt sanseapparat og tankesett er sann objektivitet berre ei myte.

Det eg vil fram til er at om ein har dette noko ekstreme synet(postulatet over) i bakhovudet når ein vurderer andre folks handlingar og meiningar kan ein oppnå det å få eit noko meir balansert syn på eins eiga oppfatning av røynda kontra kva andre meiner - noko som ikkje er å forakta.