Så var man blitt en blogger.
Kjenner jeg beveger meg litt på ukjent grunn her, men går ut i fra at det stort sett fungerer på samme måte som dagbøker gjorde i min pur ungdom.... man skriver ivrig og dyptgående i starten og så dabber det drastisk av :ærlig med seg selv:
Lover at jeg denne gangen ikke skal fylle sidene med "kjære dagbok, har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har skrevet på så lenge. Jeg lover å bli flinkere"

Har forresten forstått det slik at flere har dagbøker liggende nedpakket i skuffer og skap med noe lunde lignende ordlyd ... noe som får meg til å undre på hvorfor vi i alle dager så det som en nødvendighet å unnskylde til denne dagboken?! Den var jo høyst hemmelig, hadde gjerne to tre låser på seg og var bønnhørlig gjemt på plasser der en trodde ingen ville oppdage den. Er det slik at dagboken i seg selv er et "vesen"? En stiler jo forresten alle innleggende til dagboken, så da er det kanskje naturlig at en unnskylder seg til den også da ...
Tja, alt en skal sitte å lure på

Slik er altså jeg, fort og plutselig er jeg helt ute på vidder og tundraer i intense dialoger med meg selv om kanskje ganske så uvesentlige ting.

Kommentarer totalt 12