Den beste gaven

Som helt liten jente elsket jeg julen og alt som hører med, men min fars alkoholisme la etter hvert en stadig økende demper på julegleden for både meg og mine tre søsken. Som tenåring var det med klump i magen og frykt i hjertet jeg gikk inn i julehøytiden, vel vitende om at det som skulle være familiens høytid, med samvær, kos og ettertanke sammen med de man er aller mest glad i, hos oss bestod av julemorgener der huset stinket av oppkast mens vi listet oss rundt på tærne for ikke å forstyrre pappa som lå med tømmermenn på soverommet. Da han så omsider stod opp utpå dagen var det øl og akevitt til frokost, og som regel var han synlig beruset før middag og full før barneTV. Sånn gikk juledagene, og jul var til slutt bare forbundet med skam, frykt og sorg for meg.

Men så ble jeg voksen, og fikk egne barn.
Og jeg innså at jeg hadde både rett og plikt til å skape den jula for ungene mine jeg selv aldri fikk. Med forventning, kos, hyggelig samvær med familien, lek og latter og besøk av gode venner.

Mitt nest yngste barn er født lille julaften 2007, og hans fødsel utslettet den aller siste rest av negative følelser rundt julehøytiden for meg. Å komme hjem fra sykehuset julaften formiddag med en nyfødt bylt i armene, og bli møtt av en lykkelig fireåring og mannen som sammen har kjøpt juletre og pyntet det som en overraskelse... Det tror jeg er det fineste jeg noen gang har opplevd. Nå går jeg hver eneste adventstid og jul i møte med lykke og forventning i hjertet.

Jeg har lyst til å dele en sang med dere som for meg beskriver nøyaktig den følelsen. Jeg kan ikke høre denne sangen uten å bli rørt til tårer.

Så her er dagens kalendergave fra meg til alle dere - "The Best Gift" med Barbra Streisand.

(Kilde:
(Kilde: )