Jeg har egentlig aldri vært en person som har gått fullstendig «all in», jeg har alltid hatt en eller annen form for sikkerhet i bakhånd, og bassenget entres en tå av gangen mens man står og hikster etter luft fordi vannet er så kaldt. Eldstemann er lik meg og er sånn passe reservert og lar seg ikke lett begeistre, spesielt ikke nå som han er større og nærmer seg tenåring. Men lillesøster derimot, hun er lik sin far og hun går inn i alt hun gjør med det hun eier og har av entusiasme og pågangsmot. I tillegg elsker hun alt som har å gjøre med glitter, stas og fest, og enhver anledning til å pynte seg blir omfavnet med alt det glitteret hun klarer å finne.

Jula er selvsagt intet unntak, så her i huset begynner nedtellingen til advent allerede i begynnelsen av november, for da venter vi på at Kalendernissen kommer for å henge opp gavekalenderen natt til 1. desember. For ja, Kalendernissen finnes, selv om man er snart ti år og er veldig klar over at det er mor som kjøper gavene, for det er Kalendernissen som pakker inn og henger opp. (Kalendernissen er forresten ikke den samme som Julenissen, det finnes, flere nisser. I følge lillesøster.) Julestemningen stiger mer og mer jo nærmere julaften vi kommer, og det styres og pyntes og gledes og sommerfuglene i magen er så store at man nesten ikke kan sove natt til julaften. Spør jeg henne hva hun gleder seg mest til er det overraskende nok ikke presangene, det er stemningen, kosen og glitteret som er best. Og det fantastisk få se julen gjennom øynene til en overbegeistret unge, få glede seg sammen med henne og få lov til å late som man går «all in» selv også.

I år har jeg tenkt å følge lillesøsters eksempel, sånn litt i det minste. På jobben min har vi juleavslutning siste fellesmøte før jul. Tidligere år har vi spist julegrøt, drukket juleøl og fått tredd en nisselue ned over hodet, mens vi hørte sjefene oppsummere året. Men i år har vi fått friskt blod inn i sosialkomiteen, og de har bestemt at i år skal vi virkelig kle oss «julete». Premie er utlovet for beste antrekk og jeg vet at flere har kjøpt nye antrekk (eller om man er smart får man venninnen til å sy rød paljettkjole, sånn at man kan være julekule). Men jeg har tatt det et lite skritt lenger, og jeg gir dere Juletrekjolen anno 2015. Komplett med glitter, julekuler og lys.


PS. Palmen: Fornøyd nå?

PPS. Lillesøster har selvsagt vært engasjert som konsulent for juletrekjolelagingen og er dypt misunnelig på kjolen og veldig glad over å få pynten som ble til overs.