Greetings from Kanina! (ha tålmodighet, linken til juletema kommer etter hvert)

Som forsker mottar man spam som andre bare kan drømme om. Et og annet frierbrev fra en døende milliardærarving får jo jeg også, som alle andre. Men i tillegg får jeg uendelig mange angivelig forskningsrelaterte eposter med gode tilbud. For eksempel: «Do you need new antibodies – and do you need them now?» (hvem gjør ikke det, liksom?), eller tilbud om genmodifiserte mus med kaffetrakter som hurtigsvarspremie (og vi som faktisk trengte ny kaffetrakter til laben vår! Tenk at de visste det!). Det som imidlertid dominerer er invitasjoner til å sende inn manuskripter til svindler-tidsskrift, eller å komme og holde innlegg på svindler-konferanser.

Svindlerkonferansene er noe noen koker sammen på lavbudsjett uten noe som helst vitenskapelig nivå, for å lokke til seg forskere som tror de vil motta heder og ære. Jeg pleier å kunne skille skitt fra kanel ved å se på hvordan de innleder: «greetings for the day», eller «honorable speaker invitation» pleier å være sikre tegn på at det er noe muffens. At temaet for konferansen er skivebom, pleier også å være en tydelig pekepinn på at spam-boter har vært på ferde. Jeg har blitt invitert til konferanser innen informatikk, gynekologi/obstetrikk, fysikk, biokjemi, og gud-vet-hva. Men det er nok denne konferansen her som tar kaka:

“Greetings from Ceramics 2018!!

We would like to invite you, on behalf of the Organizing Committee, to the 4th International Conference and Expo on Ceramics and Composites Materials which is going to held during May 14-15, 2018 at Rome, Italy […]”

Altså, hallo! Keramikk?! Det er så langt fra mitt daglige virke innen nevrofag som det nesten er mulig å komme. Men det er i Roma, da, det trekker jo opp. Roma kan aldri bli feil. Men rett oppunder 17. mai? Ikke helt klaff med tidspunktet. Og så er det jo det at jeg ikke har tatt i leire siden videregående, da vi skulle lage selvportrett i full hodestørrelse i formingstimene. Vi pakket de creepy hodene inn i plast og fortsatte med den våte leira uke etter uke, det var tomme, stive blikk på rekke inne på formingssalen i kjelleren, de bidro til intense forventninger og ikke så rent lite stolthet, bare for å eksplodere i ovnen da de omsider var ferdige. Takk for at dere rippet opp i det, Ceramics 2018-arrangører! Men vent nå litt! Har jeg ikke egentlig hatt litt talent for keramikk fra barndommen? Har jeg ikke, for eksempel, et helt sett med søte keramikk-kaniner(!) med julemotiv, lagd i ca 1989? Jeg kunne kanskje pakket dem med meg i kofferten og presentert dem på keramikk-konferanse..? Ikke det, sier dere? Nei, vel. Det er muligens også innlysende at dette ikke er en utøvende keramiker-konferanse det er snakk om (om det hadde vært en ekte konferanse, da). Det får holde å vise dem til dere.


Og en annen gang kan jeg fortelle dere om galningen J.P. Monfort og hans forsøk på å verve meg til sin kampanje for opprettelsen av den nye verdensordenen «Decemland». Eller invitasjonen til å sende inn bilder til kalenderen «Smart is the new sexy». Jepp, helt sant. Det svinger skikkelig i akademia. God jul!