Advent nå igjen sier du? Vel, noen av oss startet å spille julemusikk allerede i november. Og noen (les Niobe) startet juletråden 2021 i september. For andre kommer kanskje adventstida litt brått på i år. Det kan føles litt meget, med alle disse lysene som blinker på verandaer og over døråpninger, julemarsipanen som allerede er på tilbud og alt kravet om hygge til enhver pris. Siden i alle fall denne luka kom litt brått på, går jeg for gjenbruk i år. En rask gjennomlesing av mine tre tidligere bidrag til julekalenderen ga følgende resultater:

I 2020 skrev jeg om mammaen min, og om hennes juletradisjoner.

I fjor feiret vi jul i huset som mine foreldre bygget da jeg var 3 år gammel, og som jeg og mannen kjøpte da de flyttet i leilighet for 6 år siden. For første gang var det også vi som arrangerte julemiddagen, og inviterte mine foreldre samt min bror og svigerinne hjem til oss. Uten at vi visste det da, ble det også siste gangen vi feiret jul i barndomshjemmet mitt. Vi solgte huset i sommer, og har flyttet til en rekkehusleilighet nærmere sentrum. Jeg kjenner overraskende lite nostalgi for det. Jeg elsker hverdagslivet i den nye leiligheta, med mindre plass, mindre rot og enklere husvask. Og jeg ser frem til juleforberedelser med litt færre punkter på rydde- og vaskelista. Det blir nok julestemning likevel!


I 2019 skrev jeg om at vi skulle få valp til jul.

Det viste seg jo at det å få valp noen måneder før mars 2020 var særdeles god timing. Det var veldig fint å ha han som muntrasjonsråd de månedene da alle skulle være hjemme. Nå er Sirius drøyt to år gammel. Han er selvfølgelig verdens nydeligste mellomdvergpuddel (vekt og høyde er akkurat på grensa mellom dvergpuddel og mellompuddel). Han er veldig kosete og elsker folk, i den grad at han kunne finne på å bli adoptert av fremmede damer på gata hvis han fikk muligheten. Andre hunder er han mer skeptisk til, i alle fall hvis de er større enn han. Vi går masse tur, og trener masse på at han skal gå pent. Det fungerer noen ganger. Mannen reiser fortsatt mye, og de selvgående ungene har dels flyttet hjemmefra og dels er de opptatt med andre ting, så i praksis ble det nok aller mest min hund, i alle fall aller mest mitt ansvar. Det er egentlig ganske fint.

Og i 2017 skrev jeg om flyktninger og sangen Velkommen Inn av Hekla Stålstrenga.

Jeg føler virkelig at jeg er hjemme i meg selv denne desembermåneden. Samtidig vet jeg jo at det er altfor mange flyktninger, både i verden og i hverdagen rundt meg. Det er mange måter å forsøke å ønske folk velkommen inn. I år skal jeg gjøre det ved å gi et ekstra bidrag til en organisasjon som hjelper flyktninger i andre land, og et bidrag til Bymisjonen som lager jul for folk som er flyktninger i sitt eget liv. Men kanskje aller viktigst er det å vise at man ønsker folk velkommen i hverdagen, med et smil og kanskje litt romslighet for det som måtte være av mørke og gruff?

Uansett hvordan du har det med advent i år, velkommen inn!