Jeg har alltid elsket julen, jeg tror jeg må være en av de mest julete jeg kjenner. Aller best liker jeg adventstiden, da pynter jeg jeg med mange(!) lys, hører på julemusikk når jeg kjører bil (og synger med av full hals), ser dårlige julefilmer på TV og kan fint begynne å gråte av introen til Jul i Skomakergata.

Jeg har utrolig mange gode minner om min barndoms adventstid, men få av dem innbefatter familien. Jeg husker at jeg fikk pynte mitt eget tre på rommet mitt, at jeg så på julebarne-TV alene, at vi hadde koselige juleaktiviteter på skolen og at jeg kjøpte og pakket inn julegaver. Og jeg gledet meg til jul, selv om julen aldri ble slik jeg drømte at den skulle bli.

I mitt barndomshjem var adventstiden preget av kaos, kjeft og sinte stemmer. Det var alltid en full vaskebøtte fremme, og alltid noe som skulle gjøres. Min mor var av den gamle skolen: Alle rom skulle vaskes ned inkludert tak og vegger, det skulle ryddes og vaskes i alle skuffer og skap, sylte og lammerull skulle lages fra bunnen av, det skulle være 7 sorter i boksene og messingen og sølvet skulle skinne. I tillegg var begge foreldrene mine i full jobb, så alt skulle gjøres om ettermiddagen/kvelder/netter og i helgene.

Når jeg tenker tilbake på førjulestiden i barndommen, er dette lukter jeg husker:




Og dette er et bilde som illustrerer min mor ganske godt:



Aller verst var det lille julaften. Da skulle det tørkes støv, støvsuges og vaskes gulv. Alle juledukene skulle strykes og legges på rett plass og pynten skulle frem og stå akkurat der den stod i fjor. Maten skulle handles inn og plasseres i to kjøleskap, alle vinduer i hele huset skulle vaskes både innvendig og utvendig, sylten skulle ut av pressformene, lammerullen skulle prøvesmakes og juletreet skulle hugges og seinere pyntes. Å pynte treet fikk ikke vi barna være med på, for vi skulle våkne julaften morgen til et magisk julehus der alt skulle være perfekt. Noe det aldri var fordi vi var så preget av 4 uker med kjefting og en utslitt, sur mor.

Heldigvis blir man voksen og kan lage sine egne tradisjoner. Og jeg har tatt med meg svært få tradisjoner fra julen i barndomshjemmet.

Det hender jeg vasker ned et rom, men det skjer i så fall om våren. Rydding i skuffer og skap skjer sånn dann og vann, men aldri i desember. Sølvtøyet vi fikk til bryllupet har lagt i en skuff i over 30 år, jeg kan ikke fordra lukten av sølvpuss. Om vi baker er det 2-3 sorter, i år blir det kun bakt rundstykker. Ingen av oss liker sylte eller lammerull, men skal vi ha duger Gilde mer enn godt nok. Og messing finnes ikke i vårt hus.
Da barna var små så vi alltid årets julebarne-TV sammen, og julevasken hjemme hos oss er en litt ekstra helgevask. Jeg stryker juledukene klar lenge før de skal legges på, og vi julepynter huset siste helgen før jul. Juletreet blir kjøpt inn i god tid, og alle som vil får være med å pynte. Selv om det oftest blir jeg som står igjen alene med pynten til slutt.

Lillejulaften hos meg er hellig. Da bør det meste være ferdig, ingen skal stresse, ingen skal kjefte og vi skal ha fokus på å kose oss. Vi trykker oss sammen i sofaen og ser Polarekspressen , spiser en god kvelds, ler av Grevinnen og Hovmesteren, pakker inn de siste gavene og har dunkel belysning slik at ingen ser at vinduene ikke ble vasket i år heller.

God lille julaften i alle FP-hjem.