
Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Før julen ringer inn - 18
Postet 18-12-24 kl 07:00 av Kalenderpiken
FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
- 17. årgang -
18
[1 Appelsin ] [2 Skilpadda ] [3 Elise ] [4 Toffskij ] [5 Maverick ]
[6 Eia ] [7 Malama ] [8 amylin ] [9 Dali ] [10 Fersken ] [11 Syrinx ]
[12 Albertine ] [13 Inagh ] [14 Tallulah ] [15 Kanina ] [16 Tangerine ]
[17 Che ] [18 Floksa ] [19 Magica ] [20 Mex ] [21 Palmen ]
[22 Pøblis ] [23 him ] [24 daffy ]
- 17. årgang -
18
[1 Appelsin ] [2 Skilpadda ] [3 Elise ] [4 Toffskij ] [5 Maverick ]
[6 Eia ] [7 Malama ] [8 amylin ] [9 Dali ] [10 Fersken ] [11 Syrinx ]
[12 Albertine ] [13 Inagh ] [14 Tallulah ] [15 Kanina ] [16 Tangerine ]
[17 Che ] [18 Floksa ] [19 Magica ] [20 Mex ] [21 Palmen ]
[22 Pøblis ] [23 him ] [24 daffy ]
#sæterl♥️ve
Denne uka har stått i sætringens tegn.
Sæter, seter, støl, stule, støyl, kjært barn har mange navn.
Men alle har det til felles at de bærer en levende kulturarv. En kulturarv så viktig og unik at Unesco nå har anerkjent den som en del av menneskehetens immaterielle kulturarv. Kjenn på det!
Menneskehetens immaterielle kulturarv!
Hva betyr det egentlig?
Det betyr at seterkulturen er levende, tilstedeværende og viktig! Så viktig at Unesco har gitt den en helt spesiell plass på sin liste!
Levende kulturarv.
Men hvem er det som bærer denne kulturarven?
Det var i hvert fall ikke meg, tenkte jeg da jeg første gang hørte om nomineringen. Vi setrer jo «bare». Fordi det er nødvendig for å få ressursgrunnlaget til å gå opp, fordi det er godt å få tømt fjøset, fordi jeg tror det er bra både for dyra og folka.
Men noen kulturarv-bærer var jeg slett ikke.
Jenta fra vestkanten som bare ville stelle med dyra.
Hun som hang over grinda på hytta i Valdres og så på kua til seternaboen som ruslet forbi morgen og kveld. Bak gikk bonden. I rød kjeledress og store støvler, høy og streng. Med masse skjegg. Jeg kan fortsatt lukke øynene og kjenne den fantastiske lukta av solvarm beiteku, kjenne fluene på bare, sommerbrune armer og se de blanke dyra som rolig ruslet fordi hytta vår hele sommeren. Sånn ble jeg for alltid fortapt i en seterkultur jeg ikke hverken visste om eller forsto. Jeg bare opplevde den der og da.
Som voksen bonde åpent det seg plutselig en mulighet for selv å ta med kyr og unger på setra. Nå fikk jeg selv gå med flokken i kjeledress og støvler.
Kjenne på den helt magiske følelsen når første stell på setra er unnagjort og kua har funnet roen på kjente beiter.
Se gleden til kua når de forstår at dagen er kommet, og forvirringen hos de få som ikke har vært der før.
Kua på hytta i Valdres er borte for lenge siden, men kua mi lukter det samme og bærer den samme kulturarven videre.
Jeg sier selv at jeg ikke lokker på kua, men roper.
Men sannheten er at jeg lokker. På min måte. Det er kanskje ikke musikk for andres ører, men kua kjenner meg og min lokk. De stoler på at når jeg lokker så skal vi noe, da kommer de ruslende. De har tillit til mine avgjørelser. Den tilliten må aldri misbrukes.
Sånn kan kulturarv forvaltes og overføres. Og holdes levende!
For setringa er ikke død og klar for museum. Tvert imot. Setringa har blitt anerkjent som en LEVENDE kulturarv.
Setring er tradisjon som møter utvikling. Setring er å utnytte ressursene. Setring er å ta med seg det beste og holde det levende og vitalt inn i framtiden!
Derfor ble en lang søknadsprosess kronet med innskriving på UNESCO sin liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Fordi seterkulturen er verd å ta vare på, den skal verdsettes og videreføres.
Definisjonen fra UNESCO er:
“Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet.”
Det beskriver en levende kultur, som vil fortsette å leve og bli videreført fra slektsledd til slektsledd og langt inn i evigheten, som kan overføres til ei lita jente som henger over grinda på hytta og forelsker seg i kua og kulturen.
Kommentarer totalt 17
Kommentarer
![]() |
Gratulerer! Visst er du kulturbærer. Det ble jo en del av tradisjonen da det var livsnødvendig - og det finnes ganske mange tegn på at det også var hygge og spenning knyttet til seterlivet også i gamledager (selv om hardt arbeid og risiko også var en del av livet).
Jeg visste ikke at du egentlig kommer fra byen, for meg er du bonde god som noen. Takk for ei fin luke. |
Postet 18-12-24 kl 09:17 av tink
![]() |
![]() |
Veldig fin luke. Både rørende og informativ.
![]() |
Postet 18-12-24 kl 09:27 av nolo
![]() |
![]() |
Det er helt fantastisk at seterlivet har blitt til en anerkjent kulturarv. Seterlivet er både nyttig og bærekraftig, og forhåpentligvis bidrar anerkjennelsen til å holde det levende, og kanskje til og med øker i omfang?
Takk for fin luke! |
Postet 18-12-24 kl 09:50 av Eia
![]() |
![]() |
Fin luke! Jeg hadde kledd en seter.
![]() |
Postet 18-12-24 kl 10:05 av Magica
![]() |
![]() |
Så moro å lære noe helt nytt!
![]() Takk for fin luke. ![]() |
Postet 18-12-24 kl 10:14 av Nenne
![]() |
![]() |
Takk til dere som holder denne delen av kulturarven levende!
![]() |
Postet 18-12-24 kl 12:13 av scilla
![]() |
![]() |
![]() |
Postet 18-12-24 kl 12:26 av celebelen
![]() |
![]() |
Takk for fin luke.
Godt at noen holder kulturarven i livet og sørger for matproduksjon, ja! |
Postet 18-12-24 kl 12:33 av Mex
![]() |
![]() |
Fint å høre om seterlivet!
![]() |
Postet 18-12-24 kl 12:59 av Toffskij
![]() |
![]() |
Jrg synes det var så stas at bunadene og seterlivet kom på UNESCO-listen.
![]() Mamma har fortalt så levende om uker på setra sammen med en ugift gammeltante i barndommens og ungdommens somre. For henne var det ferie fra småsøsken og trangboddhet og masse frihet og fjøsstell og god mat og en snill tante med masse tid, gode historier og hun husker ikke at det regnet noen gang. Men det gjorde det nok, hun er fra dalføret øst for deg, og det hender det regner der, ja. ![]() Takk, Floksa - nydelig luke. Og takk for at du tar vare på og bringer tradisjonene videre. |
Postet 18-12-24 kl 21:20 av Pøblis
![]() |
![]() |
Nydelig!
![]() |
Postet 18-12-24 kl 21:50 av Inagh
![]() |
![]() |
Så fint fortalt om noe jeg kunne lite om! Jeg visste ikke engang at "setring" var et ord! Så flott at du kan videreføre den tradisjonen og kulturarven.
|
Postet 19-12-24 kl 09:56 av Kanina
![]() |
![]() |
Jeg fikk være "medbudeie" noen uker en sommer da jeg var rundt 16 år. Jeg stortrivdes. Mine søskenbarn (som var 6-10 år eldre enn meg) jobbet på fellessetra til min onkel og flere. Den var ganske moderne da, med melkegrav og et sted mellom 50 og 80 kyr mener jeg å huske.
|
Postet 19-12-24 kl 14:19 av Svanen
![]() |
![]() |
Takk for fin luke. Tenkte faktisk på deg når den nyheten kom før i år, siden du er den eneste jeg vet om som er seter-nær.
![]() Fint at det settes fokus på å bevare slike tradisjoner. |
Postet 19-12-24 kl 17:36 av Tallulah
![]() |
![]() |
Tusen takk for fin og lærerik luke om ei viktig kulturarv.
|
Postet 19-12-24 kl 19:54 av Syrinx
![]() |
![]() |
Den nyheten fikk jeg faktisk med meg. Jeg er oppvokst med tilgang til seter (støyl) og elsket å være der. Lite dyr, men mye kos.
![]() |
Postet 20-12-24 kl 23:53 av Dali
![]() |
![]() |
Så koselig med så mange hyggelige kommentarer.
Jeg er selvfølgelig 100% inhabil som seterforkjemper på min hals. Men jeg var også så heldig å få være med på feiringa i Oslo og veien fram til tildeling, som tillitsvalgt. |
Postet 29-12-24 kl 10:23 av Floksa
![]() |
Nylige blogginnlegg av Kalenderpiken
- Før julen ringes inn - 24 (24-12-24)
- Før julen ringes inn - 23 (23-12-24)
- Før julen ringes inn - 22 (22-12-24)
- Før julen ringes inn - 21 (21-12-24)
- Før julen ringes inn - 20 (20-12-24)