Gå tilbake   Foreldreportalen > Blogger > Adventskalenderbloggen

Før julen ringes inn - 2



Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Rangér dette innlegget

Før julen ringes inn - 2

Postet 02-12-11 kl 07:00 av Kalenderpiken
Oppdatert 02-12-11 kl 08:43 av Kalenderpiken (Lagt inn bidrag fra lukeutøver)

FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
4. årgang

2
[1 Teofelia] 2 007 [3 Nessie] [4 Tallulah] [5 Taien] [6 Salt]
[7 Bauche] [8 Divine] [9 Harriet Vane] [10 Flubby] [11 Ru] [12 Kitty Bastard]
[13 Eia] [14 Kasia] [15 kokosbolle] [16 Kirsebær] [17 Lorien] [18 Anda]
[19 smilefjes] [20 nolo] [21 Tjorven] [22 Skilpadda] [23 Svanen] [24 Toffskij]

Believe

Gårsdagens hjernetrim fra Teofelia er over, og jeg skal altså hoppe etter Wirkola. Jeg er ikke så god på slikt, men jeg er ganske god på grubling og filosofering. Dagens kalenderluke handler om det å tro:

Det var godt å tro på noe. Det var godt å tro på nissen, tro på Gud, tro på det gode, tro på kjærligheten, tro på at alt skulle ordne seg - samme hva. Tro på at noen så, noen visste, noen elsket, noen passet på.
Tro var trygghet. Ikke visshet, men trygghet.

Det var godt å tro på nissen. Denne snille, store, røde mannen, han med det lange skjegget som ser forbausende ut som Coca Cola-nissen, det var godt å tro på han. Han reiste rundt til alle barna natt til julaften, alle fikk det de ønsket seg og logistikken var ikke så nøye. Han tok i mot ønskelister, han visste om du var snill eller ikke og det var derfor viktig å være snill, slik at ønskelisten ble oppfylt. Det var en fin grunn til å være grei og Donald-nissen, eller Coca Cola nissen var både snill og mild.

Jeg trodde på Gud. Først trodde jeg fordi det ble formidlet som en sannhet, det var slik det hele hang sammen. Senere fordi jeg ville tro.
Det var fint å tenke at man kom til himmelen når man døde. At man satt der oppe og kikket ned på de som fremdeles levde og at man hadde havnet der alt var vakkert og godt. Fint å tro på at det var en plan, også for lille meg. At noen visste hvilken vei jeg skulle og at noen ville følge meg på veien. Når jeg gikk med stor mage, og ventet på denne lille inni der og var redd for at noe skulle skje og at jeg aldri fikk kjenne denne lille på utsiden, da var det en trygghet å tenke på at om noe skjedde, så ville vi likevel bli kjent en dag. Fordi vi skulle møtes igjen. Fordi det var en mening med alt – det var noen som passet på.

Som en blanding mellom alt dette var troen på kjærligheten og på det gode. Gud var god, nissen var god og om jeg var god, så ville alt bli godt og det ville gå meg vel. Jeg prøve å leve opp til både Gud og nissen, jeg prøvde å være god og trøstet meg med at noen så og at noen visste. Og i og med at noen så og noen visste, så kom også den dårlige samvittigheten hver gang jeg feilet. Noe jeg ofte gjorde.

Så kom det en dag der jeg ikke trodde lenger.

Nissen forsvant først, selvsagt, jeg var ikke gamle jenta da jeg forstod at nissen bare var oppspinn. Likevel fortsatte jeg, som kul tenåringsjente, å fóre nissen på låven med grøt. Når ting ble for tøffe inne, som de ofte ble i julen, så snek jeg meg ut på låven med en tallerken med grøt. Jeg satt der en stund, det hendte at jeg smugrøykte, og ventet på både nissen og julefreden. Begge to var like fraværende.

Det var vel på samme tid jeg mistet troen på kjærligheten og at alt skulle ordne seg. Og den som har elsket med hele sitt tenåringshjerte for deretter å oppleve at det alt glipper, den vet hvordan troen på kjærligheten kan bli knust, som den tynneste julekule mot hard gulv, i det tråden ryker.

Om det har noen sammenheng med tapet av troen på kjærligheten vet jeg ikke, men gradvis mistet jeg troen på at alt skulle ordne seg. Og jeg mistet troen på det gode, for hver gang jeg trodde at nå skulle ting bli bedre, så kom det en nedtur. Og jeg følte meg dum og naiv som gikk rundt og ventet på noe godt, dum og naiv som ble lurt gang etter gang.

Nå de siste årene forsvant troen på Gud og Gud var det største tapet. Jeg følte at jeg mistet så mye da jeg ga slipp på gudstroen min. Og jeg ga ikke frivillig slipp, jeg kjempet lenge, men til slutt måtte jeg innse at tvilen var blitt så mye større enn troen – det var ingen tro igjen. Jeg kjente på en usikkerhet og en utrygghet jeg ikke hadde kjent før, jeg savnet og savner virkelig gudstroen min, tryggheten min.

De fleste, unge, naive, bitre eller lettlurte, møter seg selv i døren en gang, så også jeg. Noen uker før jul det året jeg var 18 plukket bestevennen min sammen det knuste hjertet, limte det med sterk lynlim, krøp inn i det og ble værende. Om jeg hadde mistet troen på det meste hadde han dobbelt opp, og det en har mye av kan en fint dele.

Senere kom barna, og med mannen og barna kom jeg og mitt liv. Sammen har vi har bygd opp en meningsfull hverdag og sammen med dem kjenner jeg at troen voksen frem igjen. Ikke troen på nissen, den finner jeg bare når jeg ser Polarekspressen. Ikke troen på Gud heller, dessverre, Gud er nok tapt for meg. Eller jeg for ham. Men troen på det gode og troen på at vi kan få et godt liv, selv om vi har opplevd motgang. Troen på at vi kan hente styrke i oss selv og i dem vi er glad i. Og etter 22. juli står det sterkere for meg at livet og mennskeverdet – det er det jeg tror på.

For meg er adventstiden full av klisjéer, den er full av tro, håp og kjærlighet. Tro på at det meste ordner seg, håp om at jeg er god nok som jeg er og en evig takknemlighet fordi jeg endte opp med et liv med mye kjærlighet rundt meg.

Adventstid er også ventetid, jeg venter på julen. Den julefreden jeg en gang søkte, den har jeg nå. Jeg har skapt den selv, sammen med mennesker jeg er glad i. Jeg trenger ingen nisse, jeg trenger ikke Gud heller. Men jeg trenger å tro på det gode, på livet og på mennesket. Heldigvis har jeg mange fine mennesker rundt meg, både familie, RL-venner og FP-venner, som holder troen min levende.

God adventstid.


(Kilde:

(Kilde: youtube.com)
)

Kommentarer totalt 68  

Kommentarer

Gammel
Divine sin avatar
For et vakkert innlegg. Jeg har også mistet mye tro, og fått mye tro. Nissen trodde jeg aldri på, som pinsemenighetbarn var jeg nærmest indoktrinert på at han ikke fantes. Gud er det verre med. Jeg vet ikke om jeg tror på Gud fordi jeg ble ble flasket opp med det av mormor, slik at barnetroen ikke har sluppet taket, eller om jeg hadde villet trodd uansett barndom og livserfaring. Interessant, egentlig. Men den Gud jeg tror på nå har uansett lite til felles med den Gud jeg trodde på da, så noe har dog skjedd.
Postet 02-12-11 kl 16:21 av Divine Divine er ikke aktiv
Gammel
Nasse sin avatar
Det var nydelig skrevet.

Takk for ei fin luke.
Postet 02-12-11 kl 16:23 av Nasse Nasse er ikke aktiv
Gammel
Tussa sin avatar
Eg grine på kontoret. Takk, kjære deg!
Postet 02-12-11 kl 16:25 av Tussa Tussa er ikke aktiv
Gammel
Skilpadda sin avatar
Så nydelig skrevet, agenten. Takk for gode ord og fine tanker, og så ønsker jeg dere en kjempefin advent og jul!
Postet 02-12-11 kl 16:27 av Skilpadda Skilpadda er ikke aktiv
Gammel
gnuri sin avatar
For en nydelig luke Tusen takk
Postet 02-12-11 kl 17:05 av gnuri gnuri er ikke aktiv
Gammel
Teflona sin avatar
Det var godt å lese.
Postet 02-12-11 kl 17:55 av Teflona Teflona er ikke aktiv
Gammel
Schnuppa sin avatar
Utrolig fin luke. Tusen takk!
Postet 02-12-11 kl 19:03 av Schnuppa Schnuppa er ikke aktiv
Gammel
Benzo sin avatar
Flott luke, absolutt til ettertanke.
Postet 02-12-11 kl 19:09 av Benzo Benzo er ikke aktiv
Gammel
Meissa sin avatar
Flott luke og veldig fint skrevet. Jeg kjenner meg godt igjen. Ha en riktig god og varm adventstid du også!
Postet 02-12-11 kl 19:24 av Meissa Meissa er ikke aktiv
Gammel
Martis sin avatar
Fine luken.
Postet 02-12-11 kl 19:26 av Martis Martis er ikke aktiv
Gammel
Beckett sin avatar
Jeg ble rørt.
Postet 02-12-11 kl 22:28 av Beckett Beckett er ikke aktiv
Gammel
Nydelig, nydelig luke. :rørt:
Postet 02-12-11 kl 22:50 av Lorien Lorien er ikke aktiv
Gammel
Irma sin avatar
Takk for en veldig fin luke, 007. Det dukket opp mange tanker og følelser underveis i lesningen.

God adventstid til deg og dine!
Postet 03-12-11 kl 00:37 av Irma Irma er ikke aktiv
Gammel
Sundae sin avatar
Så nydelig skrevet, Agenten. Tenkverdig, klokt og litt trist - på en fin måte. Takk!

Har ikke lest luken før nå, og lurte veldig på hvorfor det sto 2 007 som forfatter i listen over lukene og hvem det var, en nykomling? Først når jeg leste kommentarene skjønte jeg at det var 007 med luke 2. :litt-enkelsporet-av-å-ha-2007-barn-selv:
Postet 03-12-11 kl 19:37 av Sundae Sundae er ikke aktiv
Gammel
Hondacrv sin avatar
Takk for dn nydelig luke!!
Postet 03-12-11 kl 20:52 av Hondacrv Hondacrv er ikke aktiv
Gammel
Vito sin avatar
Den traff langt inn i hjerteroten.
Ting jeg kan identifisere meg med, ting jeg kan se for meg, ting jeg har opplevd, sted jeg selv er på nå.
Fine luken, fine plassen å være på i livet.
Postet 04-12-11 kl 12:52 av Vito Vito er ikke aktiv
Gammel
jolie sin avatar
En fin luke. Sart og gripende. Jeg leste ikke denne på dagen - skremt bort av all teksten. Men den ble abolutt ikke dårligere av at jeg venta litt.
Postet 08-12-11 kl 12:21 av jolie jolie er ikke aktiv
Gammel
LilleLeo sin avatar
Dette var en veldig fin luke. Jeg liker så godt skildringene dine.
Postet 14-12-11 kl 14:18 av LilleLeo LilleLeo er ikke aktiv
 
Nylige blogginnlegg av Kalenderpiken

Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 23:11.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no